Helt vanlig tiss uttynnet i vann er enkel, billig og miljøvennlig gjødsel. For noen år tilbake viste en doktoravhandling på alternative gjødselmetoder ved Sveriges Landbruksuniversitet at urin er den gjødselformen som gir lavest miljøpåvirkning.

Les også
Gjødsel i hagen for oss som ikke har husdyr

Mange kaller det gullvann når de blander tiss i vann og gjødsler med det. Det høres kanskje “finere” ut? Selv velger jeg å kalle det tissevann. Det er det det er. Tiss og vann.

Når jeg gjødsler med tissevann, lager jeg gjødselvann av 1 del tiss og 10 deler vann. Slik foregår det:

Du trenger en slags potte. Helst en med lokk slik at du/dere kan samle opp en skvett i løpet av dagen, som kan spes ut og gjødsles med på kvelden eller neste morgen. Bøtter på ca. 5 liter funker fint, synes jeg. Passe store og ikke så høye, så de tåler tyngden av en passe stor kvinnerumpe. Det finnes dessuten en fortreffelig vannkanne nettopp til denne formålet på markedet i Sverige. Den heter Guldkannan Towa, kan bestilles på nett og det ser ut til at de sender til Norge også. Papiret jeg tørker meg med når jeg har tisset på potta/kannen, komposterer jeg forresten også: med bokahsi. Jeg har en liten youghurtboks like ved der tissekannen/bøtta står, som jeg legger papiret i når barna og jeg har tisset der.

I sommersesongen vanner jeg særlig kålen med gjødselvann, både tissevann og neslevann. Det gir kålplantene en ekstra piff i løpet av sesongen, og de blir fantastiske.

På vinteren/ tidlig vår gjødsler jeg planter som vokser i potte, forkultiverte småplanter og slikt, med tissevann. Til småplanter bruker jeg ganske svak dose. Og nei, det lukter ingenting.

Jeg vil at det skal gå minst fire uker fra jeg gjødsler til jeg høster inn plantene for å spise dem. Det skal visst være nok til at eventuelle smitter i tisset  blir tatt hånd om av mikrolivet i jorden og forsvinner. Jeg vanner heller aldri selve plantene med tissevann, jeg vanner radene mellom plantene. Jorddekket mellom plantene suger til seg næringen og transporterer den deretter videre ned i jorden ved hjelp av marker og ulike smådyr i jorden.

Jeg har pottekannen min stående i drivhuset med vann i, og tisser i den. Sånn er det blitt! Hadde noen sagt til meg da jeg var i 20-årene, at jeg 15–20 år senere kom til å late vannet på denne måten, hadde jeg vel besvimt. Men det funker så bra! Og det forringer absolutt ikke kvaliteten på grønnsakene.

Men jeg anbefaler IKKE å ta vare på menneskeurin for å bruke det som gjødsel i hagen siden. Gjødseleffekten blir visst ikke dårligere av det, men det lukter grusomt. Jeg forsøkte dette et annet sted jeg bodde, og jeg våget nesten ikke gå ut på flere dager etter at jeg hadde vannet med oppspart urin, av frykt for å måtte forklare naboene hva den skrekkelige lukten kom av. Ikke prøv det!

Mange vegrer seg for å gjødsle med tissevann dersom de bruker medisiner som det vil være spor av i urinen. Både Mattilsynet og Nibio har skrevet om/ testet urin som gjødsel, og de finner ikke at skadelige mengder/spor av medisiner i urinen blir med over i grønnsaksmiddagen din. De målte svært lave forekomster i urinen i utgangspunktet, og mikrolivet i jorden håndterer slike stoffer på noen uker, fire uker skal altså holde.

Lykke til!

/Sara Bäckmo