Gjødsel til øko-hagen uten husdyr

De fleste av oss som dyrker hjemme i hagen har ikke dyr som gir gjødsel. Hva kan vi bruke i stedet? Jeg dyrker helt uten tilførsel av tradisjonell gjødsel. Her er seks tips.

Da jeg begynte å dyrke grønnsaker for alvor, var jeg urolig for hvordan jeg skulle klare å gjødsle jorden så mye som den ville trenge. I alle hagebøkene leste jeg om husdyrgjødsel eller gjødsel i sekk fra butikken, ofte angitt i ganske eksakte mengder som skulle tilføres høst og vår. En kjøkkenhage på 350 kvadratmeter sluker jo mengder av gjødsel, hvordan skulle jeg få tak i alt sammen?

Heldigvis ble ikke gjødsel noe stort problem i praksis. Det finnes nemlig flere kjempebra måter å gjødsle jorden på, som ikke krever at du har tilgang på dyrebæsj. Hele den store kjøkkenhagen min gjødsles uten at jeg kjøper tradisjonell gjødsel. Kjøkkenhagen har vokst til 450 kvadratmeter og jeg har testet og lært meg til flere måter å dyrke på som gjødsler jorden uten at jeg behøver å slepe hjem gjødsel utenfra.

Jeg dekker all jord rundt plantene i kjøkkenhagen med organisk materiale. Jorddekke gir god næring til grønnsakene gjennom hele sesongen.

Jorddekke

Jorddekke er utvilsomt den aller viktigste enkeltbrikken i puslespillet i kjøkkenhagen min. Hvis jeg ikke hadde dyrket under dekke, hadde jeg aldri kunnet holde en så stor kjøkkenhage på egenhånd med så bra resultat. Metoden innebærer at jeg dekker all naken jord med organisk materiale. Det kan være gressklipp, løv, ensilert høy/gress, hageavfall eller halvt omdannet kompost. Ved hjelp av markene i jorden omdannes materialet til gjødsel som plantevekstene nyter godt av over lang tid. Jeg mater jorddekket hele året og i beste fall kan dekket bare ligge der, hele tiden. Det blir som en hagekompost «på stedet», og gjør at plantevekstene trives utrolig bra. Jeg forteller mer i videoklippet nedenfor (svensk tale):

Gjødselvann

Gjødselvann er en fiffig måte å gjødsle på, hvor man lager næringsrik flytende gjødsel ved hjelp plantedeler. Brennesle inneholder aller mest næring, og neslevann er nok den vanligste typen plantebasert gjødselvann, men jeg lager også gjødselvann av store mengder ugress i løpet av sesongen. Denne gjødselmetoden bruker jeg gjennom hele vekstsesongen i kjøkkenhagen, fra tidlig på våren, når nesler og annet gir plantedeler å lage gjødselvann av, til utpå høsten til sene bladgrønnsakene og andre grønnsaker som jeg sår sent for å spise på senhøsten og vinteren.  Slik lager jeg gjødselvann:

Tissevann

Mange kaller det gullvann, men jeg sier tissevann. Det er det det ER, og jeg vil være klar på hva det er jeg gjødsler med, særlig overfor barna. Tissevann brukes akkurat som annet gjødselvann. Jeg bruker en del tiss i minst ti deler vann. Undersøkelser har vist at plantene foretrekker å vannes med milde doser ofte, fremfor å få sterke doser mer sjelden.  Hverken gjødselvann eller tissevann tilfører jorden struktur, derfor passer jeg på at slik vanning kommer i tillegg til andre måter å gi jorden næring på. Markene vil jo gjerne ha litt å tygge på.

På vinteren, når det ikke går an å grave kompost ned i jorden, fyller jeg komposten i kasser og karmer. Når kassen er full, legger jeg jord på topen og dyrker i kassen. 

Boakshi-kompost

For flere år siden bestemte jeg meg for å droppe den tradisjonelle komposten (også hagekomposten) og bare kompostere med bokashi. Bokashi er en komposteringsmetode som innebærer at jeg graver ned fermentert matavfall rett i grønnsaksbedene. Det sparer meg for utrolig mye jobb å ikke behøve å holde i gang de tradisjonelle kompostene. Direkte i sommervarm jord blir bokashien omdannet til jord på bare noen uker (se videoklippet nedenfor!). Når jeg graver ned alt vi har av matavfall rett i grønnsaksbedene, tilfører jeg jorden mengder av nytt organisk materiale og positive mikroorganismer som bidrar til at jorden blir fantastisk.

Vekstskifte

Vekstskifteprinsippet betyr at man disponerer de ulike vekstplassene på en smart måte; grønnsaker dyrkes i en rekkefølge som kommer både jorden og plantevekstene til gode. Jeg organiserer vekstskiftet i kjøkkenhagen min etter plantegrupper som er utsatt for sykdommer og angrep, med særlig hensyn til hvordan rekkefølgen passer når jeg dyrker under dekke. Spesielt viktig er den delen av kjøkkenhagen hvor jeg dyrker belgvekster. Erter og bønner gjødsler nemlig jorden samtidig som de vokser. De binder nitrogen i jorden, og nitrogen er viktig næring for plantene. Jeg dyrker belgvekstene sammen, og jeg dyrker mye av dem. Året etter passer jeg på å dyrke næringskrevende grønnsaker på den samme plassen, så de kan dra nytte av nitrogenet som belgvekstene forsynte jorden med året før.

Jeg dyrker massevis av belgvekster, både bønner og erter. Det blir mye god mat, som vi blant annet putter i frysen.

Honningurtens vakre blomster fyller opp i hagen, og gir mengder av gjødselmateriale.

Grønngjødsling

Et siste tips er å dyrke plantevekster som tilfører mye grønn masse til jorden, det kalles for grønngjødsling. Den enkleste måten å gjøre det på er rett og slett å dyrke slike planter på en vokseplass som ikke er i bruk til noe annet en sesong. La dem vokse opp og så slå dem eller la dem visne der de står på høsten. Jeg dyrker for eksempel solsikke, honningurt, lupiner og karse på denne måten. Alle disse vekstene girt mye bladmasse. I dette videoklippet forteller jeg mer om grønnsgjødsling (svensk tale):

/Sara Bäckmo