Slik dyrker jeg med bokashi

Mange er nysgjerrige på kompost generelt og bokashi spesielt. Her forteller jeg om hvordan jeg lager jord og dyrker med bokashi kjøkkenkompost. Hele året!

En vårdag sto jeg i hagen med tre unger og skulle vende den kombinerte hage- og matavfallskomposten vår. Alt så bra ut, og det var lett å se at den nederste delen av komposthaugen var blitt til veldig fin jord. Så plutselig ble alt kaos da en flokk nakne små musunger kom pilende ut av et hull i komposten. Jeg var helt uforberedt og ble stående og se på hvordan barna jaget musungene rundt i hagen, med diverse hoggeredskaper i hendene. Der og da bestemte jeg meg for at det var dags for en ny type kompost.

Dette innlegget gjengir et gjestekapittel jeg har skrevet om å dyrke med bokashi-kompost i boken «Bokashi. Kjøkkenkompost for alle». Boken utkom i april 2017. Tekst og bilder er publisert her med tillatelse fra forlaget. Tusen takk!

Boken kan bestilles hos bokhandlere på nett og i butikker over hele landet, eller fra nettbutikken på bokashinorge.no.

Jeg hadde valget mellom en lukket varmkompost og en slags japansk innendørskompost som i prinsippet gikk ut på å melkesyrefermentere matavfallet og deretter grave det ned i jorden. Ettersom jeg er nysgjerrig av natur, gikk jeg for det siste alternativet, selv om jeg var veldig skeptisk. Det virket rett og slett for godt til å være sant.

Tre uker etter at jeg hadde gravd ned min første bøtte med bokashikompost i hagen, rotet jeg litt rundt i jorden for å se hva som var igjen av familiens matrester. Alt jeg fant var noen eggeskall, og jeg husker at jeg lo høyt da det gikk opp for meg hvor enkelt kompostarbeidet skulle bli fra nå av.

Jeg dyrker en stor kjøkkenhage som gir mat til en familie på seks personer gjennom nesten hele året. Vi produserer minst fem liter matavfall hver dag; det gir nesten 2000 liter kompost på et år. To kubikkmeter tung kompost. Kombinert med like mye hageavfall blir det nesten fire kubikkmeter til sammen. Før hadde jeg en hel perlerad av kompostbinger i hagen med kombinert matavfall- og hagekompost. Alle måtte vendes to ganger i året og jeg elsket å jobbe med de store haugene og se dem bli omdannet til jord. Men tiden er knapp når hverdagene fylles av en stor familie, mye husarbeid og jobb – i tillegg til hagen. Alt som kan spare inn litt tid er interessant.

Med den nye måten å kompostere på kunne jeg rydde bort hele det store kompostsystemet i hagen innen et år var gått.

Perfekt gjødsel til plantekassene

Ettersom kjøkkenhagen er stor, er jeg avhengig av å finne enkle måter å dyrke den på. Å dyrke med jorddekke har blitt veldig viktig for meg. Metoden går ut på å dekke all bar jord med ulike typer organisk materiale som brytes ned over tid og blir til rik muld direkte på vokseplassen. På den måten dannes veldig næringsrik jord uten at jeg behøver å gjødsle med noe annet enn selve dekkematerialet, som blant annet består av planteavskjær, løv og ensilage. Jeg behøver ikke vanne eller luke så mye, og jeg trenger aldri grave i jorden for at den skal bli løs og fin – det fikser markene. Ved hjelp av jorddekke får jorden på friland all næring den behøver, og jeg kan spare bokashikomposten til voksesteder som av ulike årsaker krever mer gjødsel, som for eksempel plantekasser og pallekarmer.

Jeg har mange mindre plantekasser i hagen min. Noen er hjemmesnekret, andre har jeg laget av pallekarmer. I kassene driver jeg frem ulike plantevekster og dyrker rasktvoksende bladgrønnsaker veldig tidlig og veldig sent på året. Jeg dyrker tre eller fire avlinger i hver av kassene hvert år, så det er viktig at jorden er best mulig. Det blir den ved at jeg graver ned bokashi.

Mellom hver innhøsting og nysådd i kassene fyller jeg på med en eller flere bøtter bokashi. Det går fort og er lett. Ettersom jorden blir bearbeidet i det jeg graver ned komposten, er den alltid løs og lett og fin å jobbe med. Jeg graver bort så mye jeg kan av det øverste jordlaget og legger det i bøtter. Deretter tømmer jeg i komposten, og så spar jeg jorden tilbake. Jeg pleier å legge en kompostrist over plantekassene når jeg nettopp har gravd ned bokashi i dem. Risten får ligge et par uker og hindrer katter, hunder og andre dyr fra å grave i kassene.

I kjøkkenhagen min vokser det grønnsaker hele året, jeg sår altså grønnsaker på vinteren også. Når jorden fryser, kan det være vanskelig å gjødsle; i stedet forbereder jeg pallekarmene ved å grave ned bokashi i dem på høsten. Dermed er jorden gjødslet og klar når de vintersådde frøene begynner å gro på vårparten. Det gir ofte veldig tidlige avlinger.

Lettvint gjødsling i drivhustunnel

Det står to drivhustunneler i hagen min. I disse dyrker jeg også grønnsaker hele året, akkurat som i plantekassene. Blant annet vokser det forskjellig bladgrønt i tunnelene, som vi høster sent på høsten, gjennom vinteren og tidlig på våren, før de mer varmekrevende grønnsakene plantes ut. Vokseplassene i tunnelene er dekket av lekkert bladgrønt gjennom store deler av året. De små grønnsakene kan gjerne sås tett i tett, men da blir det til gjengjeld vanskelig å tilføre næring ved hjelp av jorddekke, slik jeg gjør på friland. Derfor er det suverent å piffe opp jorden i drivhus og drivhustunneler med bokashi.

Jeg gjør det på samme måte som i plantekassene: graver ned bokashi mellom hver innhøsting og ny sådd. I store grønnsaksbed graver jeg grøfter som jeg fyller med fermentert bokashi, og slik mater jeg jorden med kompost, bit for bit. Inne i drivhus eller drivhustunneler kommer ikke fugler og andre større dyr til (når jeg lukker døren), så jeg behøver ikke bruke kompostrist. Der inne kommer ingen til å krafse i nylig nedgravd bokashi.

Vente eller ikke vente

Det er anbefalt å vente med å plante ut der du har gravd ned bokashikompost, til jorden har stabilisert seg litt. Det er en anbefaling jeg aldri helt har blitt venn med. Jeg har aldri «ledig» jord i kjøkkenhagen min, bortsett fra noen få uker, eller kanskje måneder på vinteren. I høysesongen høster jeg og fyller på med nye planter på vokseplassen med det samme. Ofte planter jeg ut småplanter som jeg har drevet frem i spirebrett og krukker på forhånd. Det er uaktuelt for meg å la en vokseplass stå ubrukt i to uker i vekstsesongen, det blir altfor ineffektiv utnyttelse av jorden.

Så da blåser jeg i å vente, og både sår og planter ut så raskt jeg kan. Ingenting av det jeg har satt ut i kasser med nylig nedgravd bokashi har vist noen tegn på mistrivsel. Det vokser så det knaker! Det finnes altså mange ulike måter å gjøre saker og ting på.

Bygge nytt på vinteren

Jeg synes alltid at kjøkkenhagen burde vært litt større enn den er, og passer på å utvide hver vinter. Da bygger jeg nye vokseplasser med bokashi.

Allerede på høsten setter jeg klar nye plantekasser bestående av to eller tre pallekarmer oppå hverandre, på et passende sted i hagen. To–tre kasser pleier å holde gjennom en vinter. Det beste er å plassere pallekarmene rett på jorden, bare med et lag avispapir i bunnen. Da kommer jord og bokashi i direkte kontakt med bakken under, og komposten kan dra nytte av mikrolivet i jorden.

Til hver kasse forbereder jeg en stor sekk med løv, gressklipp, ensilage eller liknende materiale. Jeg passer også på at jeg har et enkelt lokk til hver kasse; noen får lokk av gjennomsiktig plast, andre får nøye seg med en tung lastepall.

Når kassen er full, topper jeg den med noen sekker jord som jeg har bunkret fra andre deler av kjøkkenhagen, eller omdannet kompostjord fra tidligere. Siden sår eller planter jeg grønnsaker i kassen så snart det går.

Innholdet i kassen synker sammen like mye som en vanlig komposthaug på den tiden det tar å omdanne matavfallet til jord. Av tre pallekarmer i høyden, er det omtrent én igjen etter et drøyt år. Derfor er det bra å starte med en litt høy kasse, slik at det blir igjen nok materiale også til grønnsaker med kraftigere rotsystem, når alt er omdannet til jord.

Gjennom å bygge nye grønnsaksbed på denne måten kan jeg lage jord av komposten samtidig som jeg dyrker i den. Det blir dobbel nytte.

Hagekompost under jorden

Jeg får mange spørsmål om hvordan jeg komposterer i hagen min. De fleste synes det er veldig rart at jeg ikke har en vanlig hagekompost – det er jo nesten vedtatt ved lov at alle hager skal ha en komposthaug. Men etterhvert er det nå flere og flere som ser verdien av å slippe arbeidet med komposten. Selv om det er moro å følge omdanningsprosessen, vende den fine jorden og la seg forundre over naturens fantastiske gang, er det en tung og tidkrevende jobb. Ikke alle har krefter til det rent fysisk. For min del er det vanskelig å finne motivasjon til å bruke all den tiden når jeg dyrker en stor kjøkkenhage samtidig som jeg har mange barn, jobb og ønsker å leve det fine familielivet som jeg er så glad i. Og faktisk er det minst like moro å se komposten bli til jord – i jorden.

En vanlig innvending mot bokashikompost er at man må kjøpe produkter, som strø og bokashibøtter. Men det er egentlig bare strø, eller ingrediensene for å lage eget strø, du behøver å kjøpe. Det utgjør en veldig liten kostnad i sammenhengen, og den kostnaden må jo også veies opp mot tidsbesparelsen den innebærer. Av og til er det helt greit å kjøpe seg litt tid, synes jeg.

Forøvrig kan du kompostere matavfall med bokashi i en lang rekke ulike beholdere som ikke behøver å koste en krone. Det finnes svært mange kreative muligheter; du kan være langt mer kreativ enn med en tradisjonell varmkompost. Det er små mengder som skal håndteres om gangen, og materialet brytes ned raskt; det gjør at du kan tilpasse komposteringen til stedet du dyrker på, nærmest ubegrenset. Denne måten å kompostere på er rett og slett utrolig anvendelig.

Fire bokashi- tips

  1. Bruk en flaske med flat bunn og trykk matavfallet sammen i bøtta når du legger i matavfall og strø. Da blir det mindre luft og mer plass i bøtta.
  2. Tissepapir fra toalettet fungerer bra og minsker behovet for avispapir eller annet fuktighetsabsorberende materiale når du lager bokashi en vanlig bøtte.
  3. Fulle bokashibøtter skal stå til gjæring i to uker. Skriv datoen når det er tid for å blande bokashien med jord, på lokket av bøtta med vannfast tusj. Da blir det lettere å holde styr på hvilken bøtte som skal tømmes når, om du har mange. Stryk ut datoen når du har tømt bøtta.
  4. Du kan mellomlagre bokashien i en gammel avfallsdunk med hjul gjennom vinteren, da er det lett å trille den ut og tømme innholdet i kjøkkenhagen til våren.

PS! Blander du løv og jord med bokashi i dunken med det samme, starter omdanningen til jord av seg selv – i dunken – når det blir varmt i været. Da blir det mindre jobb og mindre griseri til våren. Legg gjerne et godt lag med knust grillkull nederst i dunken: det vil trekke til seg væske fra matavfallet og blir nærings- og energiladet biokull som du kan tømme rett i jorden sammen med bokashien når våren kommer.

6 replies
  1. Gerd
    Gerd says:

    Hei! Jeg har laget bokashi-jord i ett år nå. Men hvordan kan jeg bruke den til inneblomster? Jeg har såldet jord i en bøtte og jorda er luftig og fin og sikkert veldig næringsrik, skal jeg dømme etter alle de små og store meitemarkene den inneholder. Jeg kan jo ikke bruke jord full av meitemarker til blomsterpottene i vinduskarmen. Så hvordan får jeg meitemarkene til å forlate jorda?

    Svar
  2. Sonja Holm
    Sonja Holm says:

    Hei Sara, tusen takk for fin informasjon om Bokashi. Er det mulig å lage jord inne i en storskala Bokashibøtte på vinteren? Tenker på at man feks kan tømme de små bøttene lagvis med jord i den store. Det ville vært så enkelt siden den har hjul og er lett å trille ut om våren.
    Tenkte også på om man kan legge ugress i Bokashibøtta og om bakteriene vil ødelegge røtter og frø av ugresset slik at det etter fermenteringsprosessen ikke spirer igjen når man lager jord av det?
    Hilsen Sonja

    Svar
  3. Bente Antonsen
    Bente Antonsen says:

    Hei. Jeg begynte med bokashi i april i år og har nå fire jordfabrikker hver på ca 50 liter. På grunn av en kald sommer har det tatt lang tid å lage jord utendørs .Jeg planla å blande bokashijorden med jord i pallekarmer og dyrke / så til våren, men nå lurer jeg på om gjødseleffekten vil bli redusert i løpet av vinteren?Bør jeg oppbevare bokashijorden i f.eks sekker istedet for i pallekarmer? og hva gjør jeg eventuelt til våren hvis jeg fyller bokashijorden i pallekarmer? Må jeg blande mere bokhasi i pallekarmene?.Jeg bor på 69 grader nord i Nord-Norge og vinteren er lang og sommeren kort. Bokashi i nord kan bli ei utfordring for jeg vil ha problemer med å ha ferdig bokashijord i juni når alt skal plantes ut.Jeg planlegger å grave ned ei bokashibøtte i en pallekarm i høst for å se om det blir mulig å så noe der tidlig neste sommer.

    Svar
    • sarabackmo
      sarabackmo says:

      Jeg vet at noen i nord legger drivbenktopper i glass/plast oppå jordfabrikkene sine for å utnytte sollyset bedre og gi mer varme til jordfabrikken. Noen legger også svart plast oppå (jordposer på vrangen for eksempel) og får mer varme ned til jorden og omdanningsprosessen slik. Det gjør ingenting om bokashi eller bokashi blandet med jord i en jordfabrikk eller pallekarm fryser til vinteren. Når vårsola varmer opp jorden igjen til våren, går prosessen i gang av seg selv (dersom du altså har blandet bokashien med jord i pallekarmen eller jordfabrikken). Det fine med bokashi er jo ellers at mer eller mindre omdannet bokashi også er super jordforbedring å grave ned i jorden også selv om den ikke er omdannet til jord (ennå)! Du kan bruke fermentert (men helt uomdannet) bokashi som jordforbedring, eller delvis omdannet bokashi i alle stadier. Planter og mikroliv elsker bokashi uansett. Lykke til!

      Svar
  4. Toril Sehested Zakariassen
    Toril Sehested Zakariassen says:

    Hei! Jeg har hatt min bokashi siden januar. Skal ha bokashijord i palle og så i dag ller i morgen. Fint du foreslo å ha aviser rett på underlaget og bokashi over. Vi har bare kjøpt en palle, men bør ha to til skjønner jeg. Vi har blandet bokashien medjord når vi har tømt den i beholderen. Skal jeg ha ytterligere jord i når jeg fyller pallen?

    Svar
    • sarabackmo
      sarabackmo says:

      Hei! Jorden du lager med bokashijord er veldig næringsrik,og kan brukes som annen kompostjord. Det vil si at den fungerer som jordforbedring/ næringstilførsel og blandes med annen jord der du dyrker. Mange anbeflaer 25–30 % bokashijord i vanlig jord som et bra blandingsforhold. Når du graver bokashi rett i jorden der du skal dyrke, trenger du ikke tenke så nøye på dette. Da blir bokashien mest som en punktforbedring av jorden du dyrker, og blir «blandet ut» av seg selv, i jorden. /sarabackmo.no

      Svar

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.