I fjor virket det som om veldig mange fortsatt var skeptiske til å så på vinterne, men i år er det så mange som vil prøve! Nedenfor har jeg samlet sammen spørsmål som er kommet inn gjennom vintermånedene, og kommentert dem med mine svar.

Om Vintersådd i kald jord

– Da har jeg også vintersådd etter din metode forglemmeiei, ringblomst, ruccula, bladbete og rosenkål. Vil det gå bra, tror du?

Ja, det tror jeg! Ringblomst og forglemmeiei selvsår seg lett på friland, og de fungerer derfor fint å vinterså. Ruccola kan av og til være kronglete, men som regel spirer den fint. Mangold har jeg derimot bare vintersådd én gang. Jeg husker ikke riktig hva som gikk galt, men det var altså noe som gjorde at jeg ikke har fortsatt med det. Den går lett i blomst når den utsettes for kalde temperaturer, akkurat som rødbete. Men jeg har for meg at det var noe med sleve spiringen som ikke ble bra hos meg. Kanskje jeg må forsøke igjen for å finne ut av det! Håper du lykkes med din!

 – Har lyst til å prøve å vinterså. Hva anbefaler du å begynne med?

Spinat! Den kommer tidlig og tåler mye. Bredså den tett, så får du et herlig grønt teppe av spinat til våren. Salat er også godt egnet. Lykke til!

Om vinterdyrking/ lagring av grønnsaker i kald jord

– Har havrerot, pastinakk og svartrot ute ettersom de skal kunne stå ute over vinteren. Men allerede nå spirer havrerot og pastinakk igjen?! Har det noen betydning? Planen er mat og ikke frø. Hva ville du gjort? (27. januar)

Åh, jeg ville nok latt den stå en stund til. Det er jo fortsatt muligheter for skikkelige vintertemperaturer, og da vil den nok hvile en stund til. Om rotgrønnsakene begynner å vokse på ny og dessuten setter blomsterstengel, risikerer du at roten blir trenete og hard. Da er det best å høste dem inn og lagre dem for eksempel i kjøleskapet til det er dags for å spise den.

Om erteskudd i vinduskarmen

– Mine erteskudd ble tynne , lange og blasse i fargen. Ikke så kraftige som dine, Sara. Hva gjør jeg feil? De har stått i det lille vinterlyset vi har for tiden.

Det er nok forholdet mellom lys og varme som gjør at de blir tynne og strantete. Erteskudd vokser i vinduskarmen uten vekstlys, men de blir kraftigere i den aller mørkeste tiden om du får ekstralys. Og dersom det er for varm i forhold til lyset (altså lite lys og mye varme) blir det tynne saker. Men lyset er på vei tilbake nå. Det går mot bedre tider!

Om varmbenk

– Her bruker de fleste spon i stedet for halm hos hestene. Jeg kan få tak i mengder med spon mett på hesteavføring. Om jeg blander dette med kjøpehalm, tror du det vil fungere som grunnlag for en varmebenk?

Det burde fungere! Men du må passe på at du har nok gjødsel, altså (heste)møkk. Det må være bra my og den skal helst ikke være eldre enn seks uker gammel. Et tips er å inkludere noen sekker hønsegjødsel fra noen høneeiere også om du hat mulighet, det setter bra fart på prosessen. Jeg har brukt løv i varmbenker med godt resultat. Løv brenner langsommere enn halm.

Om å dyrke i tunnel

– Hvordan er det med lus på det du dyrker i tunell? Jeg har hatt bl.a. aubergine i drivhus flere ganger, men var så plaget med lus at jeg har gitt opp.

Tvi lusene! Det er fryktelig med lus. Jeg forsøker å gjøre tiltak så godt jeg kan, men synes ofte at de er kommet altfor langt før jeg får bukt med dem. Det beste synes jeg er å kjøpe små nyttedyr/ insekter som spiser lus. Det finnes for eksempel ulike nygglarver å få kjøpt i Sverige, som kan settes ut/ plantes inn. Det er veldig effektivt. I Sverige kjøper jeg dem på nyttodjur.se, men de sender dessverre ikke til Norge ser det ut til. Jeg vet ikke hvordan det er med slike muligheter i Norge? Forøvrig forsøker jeg å dusje plantene og klemme ihjel lus så mye jeg kan. Men du har rett i at visse planter er mer utsatt enn andre: chili, paprika og aubergine er de som rammes hardest hos meg. Et tips jeg fikk, er å dyrke noen planter chili eller paprika nær de plantene du helst vil beskytte. Da skal visst lusene foretrekke chili og paprika og flytte dit. Jeg har ikke forsøkt dette selv. Men ikke gi opp! 

Om å overvintre planter i tunnel

– Eg såg eit bilete av små mangold i ein pallekarm som var flytta dit tidleg på vinteren. Då flytta du store plantar frå eit jorde eller ?

Ja, de plantene er gravd opp fra friland og omplantet til tunnelen. De hadde vokst i skyggen av andre planter, og var veldig små da jeg flyttet dem. Men det går også bra å flytte store planter. Et tips er å klippe ned bladverket når du flytter dem slik at planten ikke behøver å forsørge store blader samtidig som at røttene skal etablere seg.

– Problemet her hos oss litt nord i Norge er vel også mangel på lys!

Ja, absolutt! Mangel på lys er egentlig en større utfordring enn kulde for den som vil dyrke på vinteren. Og det gjelder jo hele Norden fra rundt midten av november. Jeg overvintrer mange grønnsaker som tåler kulde, under fiberduk og plastlokk i iskald drivhustunnel (uten lys eller varme), men de VOKSER jo ikke noe fra midten av november til midten februar. Jeg må ha dyrket dem frem til spiseklar størrelse eller småplanter på sensommeren, som jeg så overvintrer, enten for å kunne plukke og spise på vinteren, eller for å ha planter med et forsprang når lyset kommer tilbake i februar. Det er mulig både å høste og å så mange grønnsaker i vinterkulda, men de vokser ikke i vintermørket …

– Hei, hvordan får du grønnsaker til og vokse i drivhus når frost og kuldegrader har kommet? Har du varme på?

Ingen varme, eller lys. Og de VOKSER heller ikke nå (først og fremst er det for lite lys), men mye kan overvintre, enten som småplanter eller spiseklare, så kan vi enten HØSTE dem på vinteren eller de har et durabelig forsprang når lyset kommer tilbake mot slutten av februar! Det gir utrolig tidlig spinat og salat for eksempel. Jeg dyrker plantene frem på sensommeren/ høsten og overvintrer dem i kald tunnel. Det funker! Vi har tosifret antall minus i perioder på vinteren her jeg bor.

Om å så frø inne

– Do you use perlite or vermiculite in the soil mix for seedling?

Bare av og til. Såjord er ofte veldrenert som den er og behøver ikke perlit så ofte.Jeg bruker som regel perlit i jorden og vermikulit oppå, særlig når jeg sår lysspirende frø som ikke skal dekkes med jord.

Om å gjødsle med jordekke

– Er du veldig nøye med å ikke få ugressfrø i jorddekket?

Nei, jeg tenker ikke så mye på ugresset faktisk. Jeg har ugress jeg også, som alle andre, men jeg synes ikke det lager så store problemer. Ofta bruker jeg faktisk ugresset som en resurs i kjøkkenhagen. Jeg komposterer aldri ugress, men bruker det som jorddekke, og da bekymrer jeg meg ikke for om det kommer til å frøså seg, selv om det naturligvis skjer. Der hvor jeg dyrker med jorddekke, vil jeg si at jeg har veldig lite ugress, faktisk.

LES MER
Ugress som jorddekke

– Hva med ugress når du gjødsler med jorddekke?

Her er det litt uenighet blant ulike hobbygartnere om hva som er best, å fortsette å dyrke med jorddekke, eller å ikke dekke jorden når det er snegler i hagen. Jeg har valgt å fortsette med det ettersom jeg opplever at det tjener jorden og grønnsakene på alle måter. Jeg regner med å miste noen grønnsaker til sneglene, men det hadde jeg gjort om jeg ikke dyrket med dekke også. Når jeg dyrker med jorddekke, får jeg fine, sterke grønnsaker som ofte klarer å hente seg inn igjen selv om de er blitt skadet av snegler.

LES MER
Jorddekke og brunsnegler

Om å dyrke løk fra frø

– Når sår du løk, og når planter du dem ut?

Purreløk sår jeg i januar/februar. Jeg pleier å drøye til mars med å så vanlig løk. Både purreløk og vanlig løk planter jeg  ut ved mai-tider.

– Er purreløken veldig tander på for fuktig/bløt og litt kald jord? Min purreløk har spiret og står under vekstlys, men er veldig blass i fargen og jorden virker veldig kald og bløt selv om jeg ikke har vannet mye.

Det er en vanlig feil å gjøre når man sår løk, at den står i jord som er for tung og bløt. Det gjør at oksygen ikke når frem til røttene, da råtner de og plantene dør. Det funker best å så løk i bare noen centimeter dyp jord, eller i små plugger. Du kan med fordel så flere frø sammen. Da vokser de opp som en liten klynge, som har lettere for å suge opp vann fra jorden slik at den ikke er konstant våt. Om du tror at jorden du har sådd i er for bløt, ville jeg sådd purreløk en gang til og samtidig forsøkt å holde liv i de første spirene/plantene. Om du ikke får den til å fungere, har du en ny vending å glede deg over! Men så på ny nå; for om du venter for lenge (for å se om den første tar seg opp), kan det bli så sent at plantene ikke rekker å utvikle seg til store fine løker i år. Lykke til!

Som du kanskje vet, fikk min svenske blogg en helt ny plattform ved årsskiftet. Det har vært veldig spennende! For bare noen uker siden bestilte jeg også den nye norske bloggen (ny design og funksjonalitet). Den blir lansert i løpet av våren. Her kan du bli medlem og få lese lengre artikler om hage og dyrking, og få ta del i alle oppskriftene vi bruker når vi lager hverdagsmat fra hagen. Vi har dessuten utvidet redaksjonen og kommer til å oversette enda flere blogginnlegg også. Bloggen blir fortsatt gratis. Medlemssidene er på svensk inntil videre.

Det er fantastisk morsomt å starte denne sesongen i hagen og vite at du følger med og leser i Norge! Håper det spirer fint i vinduskarmen din og at drømmene om den nye sesongen vokser.

Gode hilsener fra

Sara