26. april 2017

Jorddekke og brunsnegler

Et jorddekke av gressklipp eller annet hageavfall gir mange fordeler i kjøkkenhagen; det holder på fuktigheten, hemmer ugressvekst og gir næring til jorden. Men gir det ikke også ekstra mange brunsnegler? Her får du noen tips!

Dette er min søster Hanna Bäckmo. Hun har en stor kjøkkenhage som hun dyrker med jorddekke i Irland hvor hun bor, der har hun også et relativt mildt klima – og mange brunsnegler. Jeg har spurt henne om hvordan hun håndterer kombinasjonen jorddekke og snegler i kjøkkenhagen:

Hanna dyrker med jorddekke og får store, flotte avlinger i kjøkkenhagen, selv om hun har brunsnegler. 

Hvorfor velger du å dyrke med jorddekke selv om du har brunsnegler?
Jeg dyrker med jorddekke i kjøkkenhagen fordi det gir så mange fordeler, så lenge jeg planlegger litt er det egentlig ingen ulemper i det hele tatt med jorddekket, som jeg kan komme på. Men fordelene er altså mange: mindre luking, jevnere fuktighet og jordtemperatur, mer næring og organisk materiale i jorden og mye mindre planteavfall på komposten (som dermed tar mindre plass og krever mindre arbeid).

Men får du ikke ekstra store problemer med brunsnegler når det ligger tykke lag av gress og planterester i bedene?
Jeg har tilpasset jorddekket slik at det gir så lite spillerom som mulig for sneglene, uten å fire på de sunne dyrkingsmetodene jeg ønsker å benytte i kjøkkenhagen min. Jorddekket gjør at jorden har det bedre, og en frisk jord gir sterke planter som står bedre i mot angrep fra snegler og andre skadedyr.

Hvordan gjør du når du dyrker med jorddekke i kjøkkenhagen din?
Jeg dekker mest med gressklipp, brent hestemøkk, løv og plantemateriale; men det hender også at jeg bruker tang, høy og steiner (= en utmerket varmekilde). Det har også hendt at jeg har brukt kjøpejord som dekke, rundt aspargesen, nettopp fordi at det første dekket jeg la på – av løv og tang – førte til sneglefest i aspargesbedet.

Når jeg dyrker med dekke på steder hvor jeg direktesår, pleier jeg å så først, og så la plantene vokse litt før jeg legger på ferskt jorddekke. Hvis jorden er dyp og porøs der jeg skal så, pleier jeg ikke å grave i det hele tatt. Jeg lager bare rader ved å skyve til side det jorddekket som allerede ligger på jorden, vanner i raden før jeg sår og dekker frøene med jord etterpå. Deretter legger jeg gjerne fiberduk eller nett over for å holde fuktigheten inne og fuglene ute – det er ikke bare sneglene som liker jorddekke.

Som regel forsøker jeg å ikke vanne mer før frøene har spirt; men hvis grotiden er lang eller det er veldig tørt, gir jeg dem en skvett.

Når de første bladene titter frem, er det viktig å følge godt med på sneglene ettersom de er ekstra glade i små, spede blader. Når plantene har vokst litt, legger jeg på et ganske tynt lag gressklipp, som får tørke. Deretter fortsetter jeg å legge på slike tynne lag med jevne mellomrom gjennom hele sesongen. Jeg synes det blir mindre snegler jo tørrere dekkematerialet er. Derfor legger jeg aldri tykke lag og forsøker alltid å holde materialet tørt på toppen.

Når jeg planter ut forsådde planter i et bed med jorddekke, graver jeg en grop i dekket, planter ut og vanner bare i gropen. Snegler elsker fuktige miljøer, så jeg forsøker å holde det så tørt som mulig mellom plantene. Når plantene er blitt litt større, legger jeg gjerne på et lag brent hestegjødsel. Det kan virke som om sneglene ikke er så begeistret for hestemøkk, og jorden blir kjempefin!

En av de viktigste faktorene å være obs på når man dyrker i selskap med brunsnegler, er vanningen. Sneglene er mest aktive på kvelden og når det er fuktig. Derfor vanner jeg aldri på kvelden eller ettermiddagen for da blir fuktigheten liggende igjen på overflaten og skaper perfekte betingelser for sneglene. I stedet vanner jeg på morgenen og formiddagen. Hvis jeg har tid, punktvanner jeg sneglefavoritter, som kål for eksempel: Jeg vanner altså med kanne bare akkurat rundt røttene til plantene. Jeg bruker ofte spreder også, men bare på morgenen og formiddagen, slik at ettermiddagssolen og vinden kan tørke overflatene før kvelden kommer. Jeg vanner heller ikke spesielt ofte, men ganske mye når jeg først vanner: jorden blir gjennomvåt. På den måten trenger vannet helt ned til røttene og jorden kan gi plantene fuktighet over lang tid, mens overflaten – hvor sneglene finnes – får tørke.

Hanna legger på jorddekke i tynne lag slik at det får sjans til å tørke på overflaten.

Forbereder du jorddekket/ materialet på noen måte før du legger det på?
Jo mer kuttet opp og finfordelt materialet er, og jo tørrere, jo færre snegler blir det. Gressklipp sprer jeg tynt utover. Løv og planterester klipper jeg ofte i stykker med gressklipperen, da går det raskere for markene å bearbeide materialet, dessuten tørker overflaten fortere og det blir færre gjemmesteder for sneglene. Tang og høy er dekkematerialer som sneglene er veldig glade i å bruke som skjulesteder. Hvis jeg dekker med tang, er den alltid tørr og jeg sprer den tynt. Høy bruker jeg mest i gangene mellom bedene. Jeg bruker også steiner som dekke rundt tomatene. Under steinene vil det alltid legge seg snegler, men jeg løfter bare bort steinene av og til, og lar frosker og høns ta seg av sneglene.

Du dyrker i opphøyde bed. Hvorfor det?
De fleste bedene i kjøkkenhagen min er ca. 20 cm høye. Men jeg har også en del som er 50–60 cm høye. Fordi jeg har ganske steinete leirjord her jeg bor, fungerer det bedre å bygge opp jorden i høyden. Hvis jeg bare skulle ta hensyn til sneglene, hadde jeg nok droppet de lavere bedene: de er fulle av små krypinn for sneglene. Det er enklere å holde sneglene borte når man dyrker i høybed.

Ser du noen forskjell på mengden snegler i bed med jorddekke og de bedene hvor jorden ikke er tildekket?
Nei. Sneglene bor helst under steiner og planker, og det virker som om de trekker mot de plantene de liker best, ganske uavhengig av om det ligger jorddekke rund favorittplantene eller ikke.

Forbereder du plantene på noen måte for å unngå at sneglene tar dem?
Jeg får naturligvis ikke beholde alt jeg sår og planter ut. Men ettersom jeg VET at det blir snegleangrep, kan jeg forberede for det. Jeg passer på at forsådde planter som plantes ut er så friske og robuste som mulig, da motstår de angrep bedre. Dessuten sparer jeg alltid noen ekstraplanter som jeg kan sette ut dersom det ryker med noen.

Når jeg sår frø, pleier jeg å tenke “ett til sneglene og ett til meg”. Jeg sår altså en del ekstra, slik at jeg har litt å gå på. Om sneglene mot formodning ikke skulle spise sin rasjon, får jeg heller tynne ut i radene.

Hannas tre tips

  1. Legg på jorddekke i tynne lag flere ganger i løpet av sesongen, slik får sneglene færre gjemmesteder
  2. Legg vanningen til morgenen eller formiddagen slik at overflatene rekker å tørke før kvelden. Sårbare eller særlig populære planter (blant sneglene, altså) bør du punktvanne
  3. Fjern gamle planterester som kålblader o.l. som har gulnet eller falt av og ligger på bakken. Det blir sneglemat.

Behold hagegleden! Ikke mist motet!

/Hanna Bäckmo, intervjuet av Sara Bäckmo

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *