Når sant skal sies, har jeg bygd en hel rekke varmbenker som definitivt kan betegnes som mislykkede. De har rett og slett ikke blitt varme! Det er naturligvis frustrerende å investere masse tid og arbeid i å bygge en vekstplass som skulle fungere på en helt bestemt måte, og så oppdage at den ikke ble bra. Men, pust med magen – det er feilene vi lærer av.

Mange spør: Går det an å redde en varmbenk som ikke blir varm? Fins det noen lure triks for å få opp dampen i benken? Og hva kan man bruke en katastrofalt mislykket varmbenk til?

Drømmen er en frodig varmbenk i begynnelsen av april. Men det er ikke alltid det blir som man har tenkt seg.

Les også: Kom i gang med varmbenk
Les også: Min varmbenk av pallekarmer

Jeg bygger alltid varmbenkene mine med stor omsorg, og er alltid nervøs for om de kommer til å bli varme. Ettersom jeg ofte eksperimenterer en del, blir jeg i og for seg ikke så overrasket om varmen kommer langsomt, eller aldri blir riktig så høy som jeg har tenkt. Summa summarum har det likevel bare hendt én gang at benken ikke har blitt varm overhodet. Så noe har man da lært.

Hvis varmbenken din ikke vil bli varm, eller bare stiger noen får grader, kan en feilsøkingsmanual se omtrent slik ut:

Materialet i varmbenken må være varmt og fuktig for at prosessen skal komme skikkelig i gang. Ofte er for eksempel halm fra en stall gjennomtrukket av dyretiss, og da er det enkelt. Men hvis du fyller på med ekstra halm (tørr) eller annet fyllmateriale, vil du definitivt måtte tilføre vann. Jeg vanner benken allerede når jeg bygger den, men det går også an å gjøre det i ettertid. Vannet skal være varmt, og det er særlig viktig dersom gjødselen og det øvrige materialet i benken er kaldt i utgangspunktet. Dersom prosessen går svært langsomt i starten, kan du forsøke å vanne med varmt vann en gang om dagen for å hjelpe varmen i gang.

Hvis gjødselen (og/eller halmen) i varmbenken er godt gjennomtrukket av tiss og bæsj fra dyrene, er det supert. Men jeg blander ofte i en del ekstra halm også, og løv. Dette materialet har ikke vært brukt som strø hos dyr, og det er tørt. Hvis vannet som jeg vanner med daglig er ispedd tiss, kommer varmen i gang raskere enn om det bare er vann i kanna. Jo mer tiss, jo bedre.

Innholdet i varmbenken bør være passe sammenpresset; det skal ikke ligge så løst at det kan danne seg store luftlommeri haugen. Samtidig må det ikke være så hardpakket at oksygen ikke kommer til. Det er altså viktig å trampe på materialet i benken når du bygger den, men ikke for mye. Hvis benken er treg og temperaturen ikke vil begynne å stige, kan det være en idé å lufte litt med et grep eller lignende for å slippe til mer oksygen. Jeg vet om de som løfter ut alt materialet av benken og bygger den på nytt når de har en varmbenk som ikke blir varm, men det har jeg aldri hatt tid til selv.

En høy varmbenk, som inneholder mye materiale – i høyden – genererer mer varme enn en lav benk med gjødsel og halm spredt utover en større flate. Hvis varmbenken din ikke blir varm, og du har tilgang på mer fersk gjødsel, kan det være en idé å bygge på litt i høyden. Trenger du mer høyde på benken, men mangler pallekarmer eller annet som kan holde den på plass, fungerer det bra å binde sammen kompostrister også. Superenkelt og billig. På bildet under ser du hvordan jeg har gjort det i drivhustunnelen min. Gjør det det samme på friland/ ute, er det viktig å isolere ekstra godt – kompostrister slipper ut mye varme.

Jeg bruker gjerne kompostrister som jeg binder sammen, for å øke høyden på varmbenken. Det er lett å fjerne ristene når innholdet har sunket sammen under omdanningsprosessen. 

Ettersom det ofte er (eller kan bli) veldig kaldt i  luften utenfor varmbenken i februar/mars, er det viktig å isolere den skikkelig. Blir det for ille, kan materialet nærmest rammen eller pallekarmene fryse, og det går naturligvis utover potensialet i benken. Det er lurt å dekke utsiden av benken godt med halm og løv, har du isoporplater, fungerer det kjempefint, og liggeunderlag kan gjøre en god jobb for eksempel på innsiden av en varmbenk av pallekarmer. Husk også å dekke til lokket med tepper eller dyner på natten.

Før jeg planter ut i varmbenken lar jeg teppene ligge over benken hele tiden for at varmetapet skal bli så lavt som mulig. Rundt varmbenken har jeg isolert med gammelt høy og halm.

Hvor varm en varmbenk blir avhenger en del av materialet du fyller varmbenken med. Halm gir varme kjapt, løv går langsommere. Til gjengjeld “brenner” løvet lenger; omdanningsprosessen går langsommere, så benken kan holde på varmen lenger om du har løv i den.

Noen ganger opplever jeg at temperaturen i varmbenken stiger laaaaangsomt og kanskje blir den heller ikke  så veldig varm. Da hjelper det på misnøyen å sammenlikne temperaturen i benken med temperaturen utenfor. Hvis det er flere minusgrader ute og temperaturen i benken er 20 grader, er det jo uendelig mye bedre vekstforhold for grønnsakene i benken, og om temperaturen holder seg omkring 20 grader, er det kjempefint å dyrke i varmbenken. Bygger du varmbenken i et drivhus, vil den jo som regel stå noe varmere enn om den står ute i friluft og vind, og holder benken 30–40 grader da, er den absolutt å regne som velykket! Alt er relativt.

Noen ganger går det ikke. Benken blir bare en stor, fuktig og kald møkkahaug. Det kjennes jo bittert, men faktisk er den likevel en super vekstplass! Legg jord på toppen og bruk den som en kaldbenk. Det finnes flere grønnsaker du kan så i kald jord på vinteren. Der vil de ligge i dvale til de synes det blir varmt nok. Spinat, gulrot, salat, dill, persille og pak choi er gode forslag.

Les også: Så grønnsaker i januar
Les også: Dette sår jeg i februar

– Og så prøver du deg heller på en ny varmbenk neste år, med mer erfaring i bagasjen.

Lykke til!

/Sara Bäckmo