Så grønnsaker i februar

Sår du tidlig, kan du høste tidlig. De tidlige plantevekstene blir kanskje ikke helt perfekte eller veldig kraftige, men likevel store nok og tilstrekkelig gode til å gjøre forskjell i husholdningen.

Jeg sår grønnsaker hele året i kjøkkenhagen min. Hver måned gjennom 2017 kommer jeg til å publisere en liste over hva jeg planlegger å så den aktuelle måneden. Deretter blir det flere artikler om hvordan, og hvordan det går! Jeg har også laget en oversikt med lenker til alle årets måneder. Oversikten blir oppdatert med en ny aktiv lenke hver måned.

Les også: Såkalender 2017

Først ser det ganske tynt ut i boksen med frøposer som er aktuelle å så i februar. Men skinnet bedrar. Mye skal flyttes over fra januarboksen. Jeg sår mange små sådder jevnt og trutt gjennom hele året for å kunne høste over tid, så mange av frøene kommer igjen og igjen med jevne mellomrom.

Les også: Så grønnsaker i januar

Nedenfor fortsetter jeg altså å presentere lister over alt jeg har tenkt til å så måned for måned gjennom året. Slik ser februarlisten ut:

Inne – for å dyrke i krukke: Agurk, erteskudd, minipaprika, hvitløkskudd

Inne – for utplanting på friland: Stangselleri, purre, kardon / vill-artisjokk, broccoli, rankespinat/malabarspinat, merian, timian

Inne – for utplanting i drivhustunnel: Aubergine, paprika, physalis

I varmbenk i drivhustunnel: Hageprotulak, spinat, salat, dill, beter (for å spise bladene), ruccola, erteskudd, pak choi, reddiker, rød hagemelde

I drivhustunnel: Spinat, ruccola, mainepe, sommergulrot, dill, persille, salat, rødbeter (for å spise bladene), salatløk

Vintersådd/for-sådde planter i drivhustunnel: Svartkål, grønnkål, broccoli, spisskål, blomkål, blomsterkål, purpurkål

Kaldbenk ute: Spinat, salat, ruccola, broccoli, sommerblomster

Valg og vurderinger

Du lurer kanskje på hvorfor det ikke er mer reddik på listen? Bare i varmbenken? Tidligere har jeg forsøkt å så reddiker både riktig tidlig og riktig sent, men det har vist seg at de små reddikplantene ikke tåler frost overhodet. De fryser og bukker under på nulltid, i motsetning til for eksempel spinat og slat. Derfor sår jeg reddik først i varmbenken, og deretter venter jeg en stund slik at frostfaren er over før jeg sår mer reddik.

Grønnsaken kardon/ villartisjokk er en tistelvekst som altså ligner på artisjokk; men på kardon er det ikke knoppen man spiser, men bladstilkene. De skal pakkes inn, i avispapir for eksempel, en stund før man høster dem. Kardon kan spises kokt med smør på og skal visst være like gode som asparges. Jeg har dyrket dem i tre år nå, men aldri fått meg til å høste dem, for de er så utrolig fine! Kanskje vi spiser dem i år.

Tidlig på’n

Som du ser, sår jeg mange grønnsaker ganske tidlig. Det funker kjempefint å så i kald jord, men det er det ikke så mange som vet! Mange har lest om frø som mugner og råtner om de sås for tidlig. Og det er det jo noen frø som gjør. Agurkfrø og bønner liker for eksempel ikke å bli sådd i kald jord. De finnes ikke på februarlisten heller, som du ser, annet enn for å vokse i krukke innendørs. Jeg har lært meg hvilke grønnsaker som går å så tidlig – og har stor glede av det.

I videoklippet nedenfor (svensk tale) viser jeg hvordan jeg gjør når jeg sår i kald jord på friland, og forteller litt om hvilke grønnsaker det passer for.

/ Sara Bäckmo