Sellerirot er på mange måter en ultimat grønnsak: Knollen er anvendelig i mye forskjellig mat; i tillegg kan de sprø, fine stilkene brukes akkurat som stangselleri. Under vokseperioden er plantene et smykke i kjøkkenhagen. Selleriroten egner seg godt til samplanting og er super som kantvekst. Prikken over i-en er at sellerirot er veldig enkel å lagre: den klarer seg minst et halvt år i en bøtte med torv på et svalt men frostfritt sted. Hva mer kan man begjære?

Sellerirot bruker lang tid på å bli stor og fin. Nå kan den altså være veldig god – og fin – uten å være stor: de tidlige, små sellerirøttene er mer enn velkomne på middagsbordet vårt.

Jeg sår sellerirot i januar, bredsådd i brett eller bokser. I følge teksten på frøposene er det februar/mars som gjelder, så det holder nok også. Det går flere uker fra frøene er kommet i jorden til plantene har nådd håndterbar størrelse. Det er veldig skjøre i starten og knekker lett hvis du for eksempel vanner litt uforsiktig. Etter noen uker planter jeg dem om en og en i en liten potte. Der får de stå til jeg planter dem ut. Først noen uker etter at jeg har plantet dem ut, setter veksten fart. Da gror de så det knaker og lukter herlig selleri.

Sellerirot i bed med jorddekke.

Selleri tåler litt kjølig være på vårparten og jeg pleier å forsøke å få dem ut ganske tidlig for at plantene skal vende seg til utetemperaturen. I april/mai setter jeg dem ut på vokseplassen. Deretter klarer de seg stort sett selv i lang tid.

Sellerirot liker næring. Jeg mater jorden med jorddekke flere ganger i løpet av sesongen. Og når jeg er ute med neslevann i kanna, pleier selleriroten også å få litt. Det gir plantene  best mulig forutsetninger.

Sellerirot-planten får mange stilker, som etterhvert blir store og kraftige.

I juli pleier plantene å ha vokst seg så store at det er på tide å begynne å knipe stilker. Jeg stusser alltid selleriroten omhyggelig og vrir av alle stilker bortsett fra 3–5 store, fine på toppen av roten. Dette gjør at planten kan fokusere tilveksten mot selve roten.

Stilkene fra rotselleri-planten er super å bruke akkurat som stangselleri. Jeg bruker dem gjerne i gryter, sauser og til grønnsakssalt. De stilkene jeg ikke får bruk for med det samme, kutter jeg i biter og putter i fryseren. Bladene bruker jeg ikke, jeg synes de smaker gress.

På sensommeren og tidlig på høsten vokser sellerirøttene i rakettfart. Da gjelder det å gi dem mer næring. Mer gressklipp, neslevann og tissevann. Hurra sier planten og vokser enda litt.

Vi høster sellerirot gjennom sesongen når vi trenger det; men vi forsøker å holde oss til stilkene og spare røttene til senere. De første små rotknollene plukker jeg i august. Men den store innhøstingen skjer først kort tid før frostnettene setter inn. Da børster og skyller jeg sellerirøttene og legger dem i store bøtter med torv. En avis på toppen av bøttene regulerer fuktigheten, og så settes de kjølig, men frostfritt. Slik holder sellerirøttene seg friske, fine og gode lenge.

/Sara Bäckmo