Nyplukket, flott purreløk. Perfekt til vintermaten.

Jeg fortsetter med mine to timer barnefri i hagen hver uke. Forrige uke var det grisevær igjen da jeg skulle ut etter lunsj: høljregn og kjempekaldt. Jeg hadde trodd jeg kunne jobbe ute i hagen denne dagen, men etter flere dager med minusgrader, var bakken steinhard. Det ble drivhustunnel i stedet.

I den ene tunnelen har jeg dyrket frem grønnsaker som står igjen så vi kan høste dem nå gjennom vinteren. Her finnes gulrøtter, svartrøtter, purre, potet og spinat. Rotgrønnsakene sådde jeg i juni, potetene satte jeg i juli og da sådde jeg spinaten også. Purreløken satte jeg inn her i juni.

Sånn ser svartrotens blader ut når gråskimmelet har bitt seg fast. Bladene blir til pels. Når angrepeter så kraftig som her, klipper jeg ned alt sammen og kaster det i søpla.

Ettersom deler av høsten ble mild og varm, ble det fuktig i drivhustunnelene. Selv om jeg har luftet flittig, har bladene/risene til gulrøttene og svartroten fått gråskimmel. Jeg klipte ned alt sammen for å rydde opp og begrense videre angrep. Alt ser så fint ut! Det er så moro å teste grensene for når du kan dyrke og høste. Jeg har aldri før hørt om noen som har sådd svartrot i juni, det står ikke i noen hagebøker, så  vidt jeg vet. Men det funket altså kjempebra! Den er dessuten en av mine favorittgrønnsaker, så den er veldig velkommen nå på vinteren (også).

Når jeg slipper meg selv løs i hagen, må jeg regne med at det skjer et og annet uplanlagt. Jeg kan være ganske utålmodig, særlig når jeg har kommet på en ny idé. Først begynte jeg å luke litt i det ene bedet, men snart var jeg over på den andre siden av tunnelen og begynte å dra opp gulrøtter og stusselige purrer. Først tenkte jeg å jordslå purrene til senere, men så ble jeg sittende herlig meditativt å skrelle bort dårlige blader fra stilkene (se på bildet øverst så fine de ble!) og fantasere om å skrive blogginnlegg om purreløk. Etterpå kunne jeg ikke la være å fotografere gulrøtter

“Cosmic Purple” er en vakker gulrot som er lilla på utsiden og oransje inni. Den er en vintersort som tåler å stå i jorden gjennom vinteren. Her har jeg klippet ned riset.

Spinatplantene har fått lange stilker og en del har gått i blomst. Snart høster jeg bladene og klipper plantene ned til det nederste bladparet, slik forsøker jeg å få en runde til med spinat på plantene når våren kommer.

Det beste ungene mine vet å gjøre i hagen er å grave hull. Det forstår jeg godt. Før jeg gikk inn, tok jeg en iten spade og gravde meg et, jeg også. Det tok bare noen minutter å grave så dypt at jeg kunne stikke armen nedi helt opp til albuen. Herlig å se det tykke laget av perfekt muld som jeg har bygd opp gjennom lag på lag av planterester og kompost. Arbeidet jeg gjør med å mate jorden, gir resultater!

Det gjør godt å dyrke, selv om det krever lag-pålag med klær på vinteren.

Men hva skal jeg dyrke her inne i år, tro? I fjor sto lekker kinakål i drivhustunnelen, så kål er utelukket. Denne tunnelen står i skygge store deler av dagen, og det jeg dyrker her må vokse fort og kunne høstes på sommeren. Da skal jeg nemlig fylle vekstplassene her med grønnsaker for neste vinter.

Slik gikk det sist uke. Og nå er det onsdag igjen!

/Sara Bäckmo