Gjødsle med jorddekke
Jeg dyrker med jorddekke av gressklipp og hageavfall, det gir mye mer gjødsel i kjøkkenhagen enn jeg ellers ville klart å tilføre utenfra. Hageavfall fra bedene omdannes til effektiv gjødsel på stedet.
Jeg elsker å se at det vokser i hagen. Fremover nå skal det skje så enormt mye! Om et par måneder vil jeg kunne se utover meterhøy fargeprakt av grønnsaker og blomster i kjøkkenhagen.
Det jeg ser når jeg gleder meg over en frodig hage sommerstid, er ikke bare hvor vakkert det er, og ikke bare all den gode maten vi får; jeg ser også et kjempepotensial for effektiv gjødsel til kjøkkenhagen.
Gjennom flere år nå har jeg hatt lite eller ingen hagekompost i tradisjonell forstand i hagen min. I stedet gir jeg avskjær og avfall fra plantene jeg dyrker, tilbake til jorden plantene har vokst i, direkte og på stedet.
Første gang jeg leste om folk som dyrker på denne måten, syntes jeg det var noe tull. Det lød helt feil. Alle som dyrker så det svinger av det, snakker jo om kompostene sine: om hvor viktig det er å kompostere, om å vende og lufte kompostene, og om å gjødsle med kompostjord. Hvorfor i all verden skulle jeg ikke ha en kompost?
Jeg har kompostert siden jeg flyttet hjemmefra. Og jeg har virkelig jobbet med kompostene mine – det er moro, det blir jord. Men kjøkkenhagen min er stor, og den produserer enorme mengder vekstmateriale. Det er krevende å håndtere. Nå som jeg kjenner til alternativet, virker det helt unødvendig å legge tid og energi på å holde i gang en stor kompost.
Hagekompost på stedet
Alternativet er helt enkelt at alt tilgjengelig vekstmateriale, alt hageavfall, komposteres direkte på vekstplassen i kjøkkenhagen. I takt med at plantene høstes eller beskjæres, legges overflødig materiale – det som ikke blir spist – tilbake på jorden.
I starten var jeg usikker på om det hadde noen effekt å dekke jorden på denne måten, jeg syntes det så rotete og stygt ut og trodde virkelig ikke at alt materialet kom til å forsvinne i jorden. Helt på ordentlig. Usikkerheten forsvant noen måneder senere, da jeg fikk se resultatet. Ikke bare hjalp jorddekket å holde på fuktigheten i jorden og begrenset ugressveksten, det produserte også mengder av gjødsel til plantene!
30 tonn markbæsj
Jorddekket i kjøkkenhagen trekker til seg mark: Det som skjer når man legger plantemateriale på jorden i bedene, er at marker kryper mot overflaten; de trekker materialet ned under jorden og spiser det opp der. Deretter bæsjer de. Og den bæsjen er fin-fin gjødsel! Hver mark produserer ca. 1 gram gjødsel hver dag. Den som får jorddekket sitt til å fungere skikkelig, kan regne med å ha 500–1000 marker per kvadratmeter i kjøkkenhagen sin. Det gir minst en halv kilo gjødsel per kvadratmeter hver dag (når jorden ikke er frossen).
Et lite regneeksempel: Da jeg begynte å dyrke med jorddekke, var kjøkkenhagen min 350 kvadratmeter stor. La oss si at jeg dyrket 250 av dem med dekke; det blir 125 kilo gjødsel. Hver dag. Hvis vi videre antar at markene kan holde i gang 250 av årets 365 dager, så leverer de 31 250 kilo gjødsel på et år. Det er altså drøye 30 tonn fantastisk markbæsj! Ikke mange kjøkkenhager bestiller 30 tonn gjødsel hvert år. Tenk hva det ville koste!
Det er takket være jorddekket og bokashi-komposten min og alle markene de tiltrekker seg, at jeg får så store grønnsaker i kjøkkenhagen min. Det er også derfor jeg kan dyrke så intensivt med mange avlinger på de samme vokseplassene gjennom en lang sesong.
Men, ble jorddekket mitt borte under jorden der det første året? Ja, faktisk: i løpet av noen måneder var selv de kraftigste kålbladene blitt til ny jord i bedene i kjøkkenhagen. Tøft.
Hva dekker jeg med?
Jeg bruker alt tilgjengelig vekstmateriale fra min egen kjøkkenhage til jorddekke: stilker, blader og annet avskjær; grønnsaker som er gått i stokk; til og med ugress bruker jeg. Hvis jeg er redd for at det skal slå rot og spre seg, tørker jeg det et par uker i solen først. I tillegg bruker jeg løv og henter en del gressklipp fra naboene. Ferskt gressklipp er supert, næringsrikt dekkemateriale!
Videre tilfører jeg jorden masse næring i form av matavfall som jeg komposterer med bokashi. Bokashi er en komposteringsmetode hvor alt familiens matavfall fermenteres/gjæres i lufttette bøtter innendørs og derfor kan graves ned i jorden i stedet for å omdannes langsomt – det kan ta flere år – i en kompostbinge. Næringsmessig er bokashikomposten fenomenal, og den sparer meg for mye arbeid ettersom jeg graver matavfallet rett i jorden i stedet for å holde i gang en stor kompost. Men så er jo i prinsippet hele kjøkkenhagen min en eneste stor kompost nå. På stedet.
Noen synes det ser stygt ut med plantemateriale som jorddekke. Selv gleder jeg meg over synet av det tykke dekket som bygger seg opp mellom radene i kjøkkenhagen. Det borger for fordige avlinger også neste år.
/Sara Bäckmo
