Det har vært en elendig tomatsommer! Nå modner ikke tomatene utendørs lenger, og egentlig har de ikke gjort det noe særlig til nå heller denne sommeren. Men vi klager ikke: vi har tomater så det holder, og blir til overs.

Nå på høsten plukker jeg også inn de grønne tomatene. Jeg tar dem etterhvert som jeg får gjort istand brett og bakker å ha dem i. Hvis jeg høster for mange på en gang, blir det for mye å ta hånd om og jeg risikerer at mange tomater blir dårlige mens jeg leter etter mer tid.

Så mange tomatplanter som jeg har, er det nesten umulig å spise opp alt rett fra plantene, så jeg satser på å lagre tomater på ulike måter i stedet. Jeg vil ha et skikkelig lager av tomatsaus med squash i fryseren når høsten setter inn for alvor, og så synes jeg det er praktisk å fryse tomater ferske. Av og til sylter jeg grønne tomater også, men aller best synes jeg tomatene smaker når de er ferske.

De fleste plukker inn tomatene sine og lar dem ligge i romtemperatur til de har modnet. Ofte i vinduskarmen. Jeg gjør det ikke slik. Når tomatene ligger varmt, modner de veldig fort, og da får vi så mye på en gang at vi ikke rekker å spise dem opp.

I stedet legger jeg tomater for modning på et mørkt og svalt sted i huset. Men ikke i kjøleskapet. Akkurat nå står en batch under trappen, og de ubebodde rommene i andre etasje kommer til å få tomatforsyninger om kort tid. Det er så bra! Noen ganger i uken stikker jeg bortom og plukker med meg de tomatene som har modnet, resten får ligge. Hvis noen av tomatene er i ferd med å bli dårlige, passer jeg på å fjerne dem.

Jeg plasserer alltid tomatene, eller kurver og bakker med tomater, på brett. Hvis en og annen tomat skulle sprekke, unngår jeg dermed å få tomatsaft utover hele.

Det er sjelden at alle tomatene rekker å bli modne ute, men det finnes likevel håp for avlingene – fruktene kan modne inne.

I år har jeg dyrket tomater av sorten “Crimson Crush” F1, den er resistent mot tørråte-smitte fra poteter. De tomatene er jeg påpasselig med å oppbevare for seg selv.

Tomater rammes lett av tørråte. I begynnelsen synes det ikke på selve tomatfruktene, men angrepene kommer veldig ofte smygende til slutt, og særlig når de tas inn for å ettermodne. Tomater som er rammet, blir fort brune og på få dager råtner alle sammen. Hvis jeg har liggende grønne tomater for ettermodning og en av tomatene på brettet råtner, skynder jeg meg å ta hånd om resten av de grønne: i verste fall kan de fryses grønne og tilberedes senere. Dersom bare én tomat i kurven eller på brettet begynner å råtne, kommer nemlig de andre til å gjøre det også. Det er bare et spørsmål om tid.

Mange legger epler sammen med de grønne tomatene for at de skal modne raskere. Men jeg er ikke ute etter at tomatene skal modne fort. Det tar den tiden det tar, og de modner fin-fint uten epler på brettet. Tomater som ikke har nådd full størrelse, kan også modne med tiden. Men om de er veldig lite uviklet, er det ikke sikkert de blir så mye av.

Når mange tomater ettermodner i sakte tempo, får vi egendyrkede tomater å høste lenge. Enkelte år har vi hatt tomater helt til februar, av ganske vanlige tomatsorter. Vi har altså plukket dem grønne på høsten og latt dem ettermodne mørkt og svalt. Prøv det!

/Sara Bäckmo