Slik så den lille fellesåkeren vår ut før vi begynte å sette poteter.

I grenda vår har vi mange samlinger og dugnader i løpet av året. Vi tar hånd om vår felles vei sammen, og to ganger per år treffes vi for å sette ut og plukke bort snø-stakene: de oransje pinnene som står langs veien om vinteren for at bilførerne skal kunne orientere seg når det er mye snø. Og så har vi en felles lukedag; da luker vi steingardene langs veien. I tillegg feirer vi annendag jul sammen – og det var på denne dagen i fjor at idéen om fellesdyrking av poteter tok form.

Våre venner Nalle og Gittan har en liten del av tomten hvor de hadde dyrket grønnkål tidligere. Denne lille åkerpletten hadde nå fått hvile i noen år, og vi begynte å snakke om å dyrke poteter sammen der. Kul idé! Totalt ble vi fem familier som ville gjennomføre prosjektet.

Tips: Dyrk poteter i potte

Slik så det ut på stedet tidligere i vår. Den lille åkeren ligger omkranset av trær og avsluttes mot skogen.

Forberedelser til potetdyrking

Den lille åkeren måler 17 x 28 meter, altså 485 kvadratmeter. Vi bestemte oss for å få hjelp av den lokale bondestanden med å pløye, harve og deretter trekke opp rader i jorden. Ettersom våronna her er litt senere enn vanlig, har vi kommet i gang litt senere enn vi først hadde tenkt. Men jeg har gardert meg med å dyrke noen tidligpoteter hjemme i kjøkkenhagen også.

Vi har diskutert hvorvidt vi burde gjødsle jorden før vi dyrker poteter der, men bestemte oss til slutt for å la det være. Kanskje mest fordi vi ikke hadde tid til å tenke ut hva vi ville gjødsle med i så fall, og det kjentes ikke riktig å be om mer hjelp fra de lokale bøndene nå som tidsskjemaet deres er så stramt. Poteter vokser jo opp og gir knoller å høste de fleste steder, og det gjør ikke så mye for oss om ikke avlingene blir de aller største.

Ettersom det ikke var så mye settepoteter igjen å få tak i, fikk vi dem levert i 1kg-poser. Da ble det lett for barna å hjelpe til å bære potetene ut på åkeren.

Bestille settepoteter

Min oppgave har vært å skaffe settepoteter. Jeg har aldrig kjøpt settepoteter i så store mengder før, så jeg måtte først finne ut hvor man kunne gjøre det. En venn av meg tipset om å bestille på pall som bedriftskunde, og det kan jo jeg gjøre gjennom selskapet mitt. Mine private poteter pleier jeg å bestille fra et selskap som heter Larsvikens, så jeg ringte dit. Vi kom frem til at vi ville trenge ca. 175 kilo settepoteter, men jeg bestemte meg for å ta 150 kilo.

Ettersom ganske mye av lageret allerede var solgt, ba jeg dem om å plukke sammen fra det som var igjen. Da ble det:

• Maria – tidlig nypotet
• Bambino – sommerpotet, baby-potet
• Lilly – sommerpotet med mye smak
• Princess – sommerpotet, delikatessepotet
• Arran Victory – høstsort, melete
• Venezia – høstsort, delikatessepotet
• Sarpo Una – høstpotet, fast

Alle sortene er nye for meg. Det er moro! Dessuten kan alle sortene utenom Maria lagres, selv om flere av dem er tidligpoteter. Det er jo helt topp!

Mange mennesker jobber raskt sammen. Så effektivt!

Å sette poteter sammen

Jeg har jo aldri dyrket sammen med andre før, og har aldri behøvd å fundere på hvordan man best går frem. Den største utfordringen, i tillegg til ugresset, blir helt klart å klare å synke arbeidsøktene fornuftig. Den første testen kom da åkeren var harvet: alle store steiner skulle opp. Sms-meldingene løp flittig fra telefon til telefon. Hvem var hjemme? Hvem kan på en hverdag? Om jeg går opp og begynner med ungene nå, kan dere ta resten da? Å synke arbeidet med fem familier så det blir klart før neste steg – ja, det gikk bra. Og heldigvis bor nesten alle i gangavstand fra potetåkeren. Men det kommer til å kreve litt planlegging av oss fremover.

Nå er altså potetene satt, rad for rad. Ungene var til stor hjelp og jobbet som bare det i to dager. Ettersom vi ikke kunne få hjelp til å pløye igjen radene, krafset vi jord over potetene for hånd. Cirka 27 rader med poteter.

Vi hadde settepoteter nok til hele feltet, men så gikk det også bort en ganske bred bit nederst, hvor traktoren måtte snu. Med det var 150 kilo til knappe 500 kvm en ganske bra mengde.

Det var gøy! Ga mersmak. Det gir mening å gjøre ting sammen, og det er alltid moro å dyrke mat. Tanken på avlingene og at vi skal sitte i våre oppvarmede hus i  vinter og spise poteter som vi har dyrket sammen – det kjennes så fint! Jeg forestiller meg at vi kommer til å diskutere de ulike sortene når vi møtes, og hvordan vi kan forbedre potetåkeren og gjøre den finere. Potetene blir et sosialt lim.

De store guttene mine elsker å leke bønder og syntes det var kjempemoro å sette poteter. De gikk opp i åkeren allerede etter frokost og rakk å sette to rader på egenhånd før vi andre var på plass.

Kveke og potet

Altså, dette med å pløye i jorden. Jeg innser at det venter meg en liten tålmodighetsprøve her. Åkeren kommer til å bli fullstendig invadert av kveke og annet, massevis av istykkerrevne røtter ligger bare og venter på å slå rot og vokse opp i takt med potetene. Det blir helt noe annet enn min egen jord i kjøkkenhagen. Det kan være at vi må skaffe hjelp til å hyppe potetene, enten maskinelt eller for hånd. Men hva med ugresset? Lar man det bare være?

Jeg tar gjerne i mot tips og erfaringer fra andre som dyrker i litt større skala, om det å dyrke poteter på denne måten. Hva bør vi tenke på? Hjelp oss gjerne!

Det skal bli spennende å utforske denne måten å dyrke på. Og så moro å dele erfaringene med gode venner! Vi har tilgang på en bra steinkjeller som vi skal sette i stand for å lagre potetene i, og det blir helt sikkert en potetfest eller flere gjennom året. Vi har naturligvis allerede begynt å fable om hva vi kunne dyrke i åkeren et annet år. Klart man kan drømme!

Nå er i alle fall alle poteter i jorden. Nå er det bare å vente.

/Sara Bäckmo