Jeg var egentlig ikke så begeistret for grønne erter. Fysj. Men for noen år tilbake trengte jeg noe for å fylle ut ledig plass blant belgvekstene i kjøkkenhagen, og sådde margerter (det er det grønne erter heter når man dyrker dem). Og dermed var jeg solgt. Nå er margertene må-ha i kjøkkenhagen.

Det er festlig å kombinere erter med sommerblomster. Her er en blå Jomfruen i det grønne som jeg sådde samtidig med ertene.

Grønne erter er vilt bra mat. De er kjempesunne, enkle å hente frem fra frysen som tilbehør, anvendelige til å fylle ut i veldig mange retter, og så gir de fin farge på tallerkenen. Og de er enda bedre å dyrke: Erter og andre belgvekster binder nitrogen fra luften og transporterer den ned i jorden, erter er lette å direkteså, mange sorter passer seg selv mens de vokser, det er lett å avgjøre når de er høsteklare, og de produserer store mengder vekstmateriale som jeg kan bruke som jorddekke og annen grønngjødsling.

Den som har mange snegler i hagen, eller ønsker å forså av andre grunner, kan enkelt gjøre det i små potter for å sette småplanter ut i kjøkkenhagen når de er vokst frem litt.

Hva passer best i hagen min?

Det finnes mengder av ulike sorter erter å velge mellom. Høytvoksende, lavtvoksende, store erter, små erter. Jeg synes det er mest praktisk å dyrke lave sorter, de behøver ikke så mye oppbinding og støtte. Det gjør det enklere å dyrke dem. Men de høytvoksende sortene er veldig vakre når de ledes opp langs fine klatrestøtter, og de kan brukes som skiller mellom ulike avdelinger i kjøkkenhagen. Se videoklipp som viser hvordan.

Jeg dyrker som regel sorter som gir små erter, de er som bittesmå grønne karameller på tallerkenen. Det er naturligvis mer pirk å plukke dem ut av belgene, men det gjør meg ikke så mye. Den sorten jeg dyrker aller mest, heter 'Waverex'. Den er både lett å dyrke og kjempegod. Hvis jeg dyrker sorter som har erter i ulike størrelser, er jeg nøye med å fryse dem hver for seg, ettersom de har ulik koketid.

Enkle å så

Jeg sår ertene i minst to omganger, med noen ukers mellomrom. På den måten kan jeg høste erter lenger. I videoklippet under viser jeg hvordan jeg sår erter i doble rader. Det er en veldig bra såteknikk for å få mye avling på liten plass.

Slik sår jeg erter i doble rader

Ertene kan naturligvis høstes i ulike stadier og over flere uker. Ettersom jeg skal fryse mesteparten, forsøker jeg å begrense innhøstingen til to omganger, med omtrent to uker i mellom, per sådd. Jeg er påpasselig med å sikte inn nøyaktig riktig høstetidspunkt for at ertene skal være så store som mulig inni belgen. Det pleier å være akkurat i det overflaten utenpå belgen skifter fra å være glatt og litt glinsende, til å bli mer bulkete eller ru og mønstrete i strukturen. Men det er viktig å ikke vente for lenge, da blir ertene tørre og smaker ikke godt.

Den øverste erten er høsteklar.

Erteglansviklerens larver

Erter er enkle å dyrke og utsettes sjelden for angrep som skaper problemer. Vel, sneglene er naturligvis glade i småplantene, men det pleier alltid å bli nok igjen. Imidlertid oppdager jeg ofte larver inni ertene når jeg har høstet dem. Det er erteglansviklerens larver som spiser og koser seg. Jeg har lest et sted at angrepene blir mindre dersom man høster ertene tidlig, men jeg synes som regel ikke at de rekker å stelle i stand så store problemer uansett. Så jeg tenker ikke så mye på dem.

Så: når du nå står der i forkant av en ny sesong og vrir og vender på planene for kjøkkenhagen: Dyrk erter! Det blir mye mat. Og god!

/Sara Bäckmo