Jeg foretrekker ofte å så grønnsaker i klynger, fremfor ett og ett frø i raden eller bluggbrettet. Det er plasseffektivt. På bildet over vokser salatløk. Den passer fint å så i grupper på 3–5 frø, enten rett på friland eller i små potter eller pluggbrett for å plante ut senere. Når jeg høster løk, plukker jeg helt enkelt med meg et knippe om gangen, eller jeg løfter opp den største og lar de andre i klyngen vokse litt til.

Det blir ofte litt ulike størrelser på grønnsakene når de vokser i klynger. Det gjør ingenting, synes jeg. Prikk like grønnsaker etter en bestemt standard er ikke noe mål for meg.

Løk – purreløk, salatløk, gressløk, avlang gul løk og rødløk samt kinesisk gressløk er alle kjempefine å så i klynge. Jeg planter også løken ut i klynge (dersom jeg ikke har direktesådd den) og høster den gjerne gruppevis.

Pastinakk – sår jeg gjerne i klynger som ikke tynnes ut etterhvert som de vokser. De spiseklare røttene blir muligens noe mindre enn om de vokser en-og-en, og det kan faktisk være ganske praktisk når de skal høstes. Og de blir kjempegode.

Rødbeter – og gulbete og polkabete: et betefrø inneholder flere frø som spirer omtrent samtidig. Du behøver ikke tynne dem til bare én plante per før! Det finker fint å la dem vokse i gruppe – og høste dem gruppevis.

Brekkbønner – bønnespirer er ettertraktet blant for eksempel fugler. Jeg har lært meg til å så to bønner i hver grop, så blir det ikke så mange “hull” i bønneradene. Og hvis fuglene ikke tar “sin del”, klarer bønnene fint å vokse to sammen.

Dill – Det er superenkelt å så en liten gruppe dillfrø i hver plugg i et pluggbrett og så plante dem ut i små bunter senere

Det er ekstra bra om jorden er fullmatet med næring når flere grønnsaker skal vokse tett sammen. Jeg gjødsler jorden kontinuerlig gjennom sesongen, med jorddekke. Og hver gang jeg høster tom en plantekasse eller pallekarm, mater jeg dem med bokashi-kompost før jeg sår i dem på ny.

/Sara Bäckmo