(Foto: Agneta Andersson)

Det er superenkelt å så sommerblomster og grønnsaker midt på vinteren, i små spirebokser – ute. Dette er en måte å vinterså på som passer perfekt for oss som ikke har så mye plass inne, og antakelig ikke så mye tid til våren: Jeg forvandler rett og slett plastkasser fra IKEA til små minidrivhus som jeg spirer vintersådde frø i.

Les også: Så grønnsaker i februar
Les også: Dette sår jeg i januar

Vintersådde frø i plastbokser som får stå i en plastkasse med hull og lokk utendørs, spirer raskere enn vintersådden på friland ettersom det er varmere i det beskyttede miljøet i kassen/minidrivhuset. Hvis jeg spiller kortene mine riktig og potter om plantene regelmessig nå utover senvinteren og våren, får jeg store fine planter å sette ut når jorden er varm nok. De kan vi høste og spise tidligere enn det jeg har sådd direkte på friland i vinter.

Planter som drives frem på denne måten ute, vender seg til temperatursvingninger og det tiltakende lyset på en helt annen måte enn småplanter som vokser frem inne. Det gir sterke, fine planter som ikke behøver å bæres ut og inn for å herdes på våren, slik man må med mange planter som er forkultivert inne.

Det er lett å drive frem met stort antall planter på denne måten. Det kan være en fordel for oss som har brunsnegler i hagen (mer om disse i et senere innlegg). Med et overskuddslager av småplanter i plastkasser ute er det lett å hente frem nye planter, dersom sneglene forsyner seg grådig en kveld.

Mange som dyrker grønnsaker i nord, velger å for-så i plastkasser ute for å drive frem planter som kan settes ut så snart temperaturen tillater det. Bildet over er tatt av Agneta Andersson som dyrker grønnsaker i Lappland, helt nord i Sverige.

Plastkasse ute er en utmerket start for mange stauder! De gror gjerne litt i rykk og napp, og mange trenger en kuldeperiode for å aktivere så-genene. Da er det perfekt å så dem på denne måten. Noen stauder kan bruke flere år på å gro. Da er det viktig å sørge for at klimaet i kassen ikke blir altfor fuktig og at jorden i pottene er skikkelig drenert, slik at det ikke gror mose på såddene. Det finnes ulike materialer som man kan dekke jorden med, for å unngå at den blir altfor fuktig: som Perlite eller Vermiculite.

I videoklippet (svensk tale) nedenfor viser jeg hvordan jeg forbereder plastkassene før jeg setter ut ulike nysådder i dem. Som du ser bruker jeg en elektrisk skrutrekker (ikke bor) for å lage luftehull i kassene. Det er fordi hardplast-kassene lett sprekker og går i stykker når man borer  i dem; og det synes jeg gjelder uansett hvilken type bor man bruker. Derfor “for-borer” jeg med en skrue; og hvis det trengs mer ventilasjon (større hull), utvider jeg hullene med et bor.

Det er lurt å plassere plastkassene litt i halvskygge ute; når vårsola kommer, kan det bli veldig varmt i kassen, selv med luftehull.

Slik lager jeg minidrivhus av plastkasser på vinteren:

Plastkassene kan naturligvis brukes ellers i året også, ikke bare vinterstid. For eksempel blir de supre vekstplasser for varmeelskende planter som agurker og bønner senere på våren, før disse kan plantes ut på friland. Eller som “babykrybbe” for litt ømtålige planter som trenger ekstra beskyttelse; i halvskyggen under et tre, med eller uten lokk. Med nett over (uten lokk) kan for eksempel kål få fin beskyttelse mot kålmøll og andre insekter tidlig i sesongen.

Jeg for-sår ikke gulrøtter, pastinakk eller spinat. De to første fordi de ikke liker å bli plantet om, ser det ut til; og spinat for-sår jeg ikke fordi jeg aldri, aldri lykkes med det! Det går fint an å så spinat tidlig, og jeg vet at andre får det til, men ikke jeg. Beter og mangold går ofte i blomst dersom frø eller småplanter blir utsatt for store temperatursvingninger, så de sår jeg ikke på vinteren i det hele tatt (annet enn for å spise småbladene, som salat). Av sommerblomster pleier jeg å unngå sortene som har angitt på posen at de skal sås inne i januar og vil ha det riktig varmt og trivelig; mens frø som kan sås på høsten på friland, funker fint i plastkasse på vinteren også.

Lykke til!

/Sara Bäckmo