7 tips for travle hobbydyrkere
Hvordan i katten holder du styr på alt? Og hvordan klarer du å holde orden i den store kjøkkenhagen, ved siden av fire barn og jobb? Tja, jeg har ikke orden på alt hele tiden, men jeg har noen arbeidsmetoder som tar meg et stykke på vei.
Da en eldre venn og erfaren hageglad var på besøk for noen år siden, gikk vi den vanlige runden i kjøkkenhagen. Han har dyrket lenge, og sier alltid så mye fint når han ser grønnsakene i hagen. En av de viktigste kommentarene jeg har fått til kjøkkenhagen min kom fra ham på en slik runde:
“Jeg er imponert over hvor raskt du har funnet din egen rytme i dyrkingen.”
Han fortalte at det sikkert hadde tatt ham ti år å finne en bra måte å dyrke på, gode arbeidsmetoder som passet både ham selv, livet og hagen. Det der har jeg tenkt mye på. Hvor viktig det er å finne sin egen måte å dyrke på. Inspirasjon må til, hele tiden, og det er viktig å forme den slik at den passer for akkurat deg eller meg.
7 tips til travle hageglade
Dette er den åttende sesongen jeg dyrker superintensivt i kjøkkenhagen min, og på ganske kort tid har jeg skapt meg det jeg ville ha – en spiselig hage som leverer mat på bordet året rundt. Jeg dyrker på fritiden, med like lite tid og like mange frustrasjoner som andre småbarnsforeldre med hagedrømmer. Og jeg elsker det!
For å få alt til å gå rundt, har jeg noen viktige måter å jobbe på som hver på sin måte gjør alt så mye lettere at de er helt avgjørende for om eg lykkes eller mislykkes.
Nedenfor har jeg listet opp de sju faktorene som betyr mest for meg når jeg skal kombinere familie, jobb og kjøkkenhage. I uprioritert rekkefølge:
Å dyrke med jorddekke. Jorddekket gjødsler, holder på fuktigheten, reduserer ugress og gjør at jeg ikke behøver å grave så mye. Uten tykke jorddekker hadde jeg aldri klart å dyrke hele den 450 kvadratmeter store kjøkkenhagen på egenhånd.
Vintersådde grønnsaker. I marsmåned har jeg ofte sådd i så mye som en fjerdedel av kjøkkenhagen min allerede. Frøene har jeg sådd i eller på kald og frossen jord i løpet av vinteren. Det gir mer tid til alt det andre som skal gjøres på våren.
Forkultivering. Å så planter i pluggbrett og plastbokser, som settes ut senere, gjør det enklere å håndtere kjøkkenhagen. Slik blir det ikke så mange spede spirer som skal vannes og beskyttes ute.
Drivhustunnel. Maken til behagelig arbeids- og vekstplass finnes ikke. Her kan jeg dyrke bladgrønt hele vinteren uten å måtte trosse snø og isvind ute.
Vekstskifte. Jeg forholder meg ganske fritt til dette med vekstskifte, men jeg har et fireårig system som gjør det lett å huske hvor de viktigste grønnsakene skal vokse. Jeg holder styr på kål, belgvekster, gulrøtter og poteter. Alt det andre flytter jeg rundt slik jeg synes det passer best.
Bokashi-kompost. Jeg kan ikke få lovprist nok denne komposteringsmetoden so gjør det så lett å ta hånd om alt matavfallet og lage jord av det. Det passer perfekt med punktet under om å gjøre det lite og lett for seg i stedet for stort og tungt – som en kjempestor tradisjonell kompost ville vært.
Èn hageoppgave om dagen. Mitt favoritt-mantra er å gjøre én ting i hagen hver dag. En eller annen liten hageoppgave. Noen kålfrø i jorden i februar kan gi ti kilo rødkål neste vinter. Det er viktigere å gjøre en ting hver dag og være glad for å få tid til denne, enn å organisere frem en umulig arbeidsuke da alt skal på stell.
Noen kålfrø i jorden i februar kan gi ti kilo kål å høste senere på året. Denne sommerkålen hentet jeg inn fra drivhustunnelen i slutten av mai i fjor.
Dropp presset
Sist men ikke minst vil jeg slå et slag for den uordentlige kjøkkenhagen. Egentlig trodde jeg at jeg kom til å bli en veldig ordentlig hobbydyrker. Jeg trodde at det var veldig viktig med orden i hagen, helt enkelt fordi det alltid ser så forbannet striglet ut i alle hagene vi leser om i media. De to første årene ble jeg stresset når jeg ikke hadde full kontroll, og skuffet over å ikke kunne leve opp til min egen forestilling om hvordan jeg skulle ha det.
Så bestemte jeg meg for å blåse i det. Og nå vasser jeg omkring i min uordentlige kjøkkenhage akkurat som jeg vil. Jeg skammer meg ikke over at jeg ikke vet hvordan alt funker, eller det jeg ikke rakk. Jeg sår det jeg har lyst til, uten å merke alt med navnelapper og greier; og jeg kjøper alle frø jeg har lyst på, alt for mange, uten å regne på plassbehovet eller hvor mye jeg må så for å få det til å gå opp. Jeg veier ingen gjødsel og har et ganske ukomplisert forhold til dette med vekstskifte. Så mye gladere jeg er nå! Å ikke måtte noe, og bare følge min egen rytme – det er det som bærer i kjøkkenhagen for meg.
Dyrk som du vil og kan i hagen din! Slipp kontrollen, finn en rytme som passer deg og blås i om det ikke blir orden og stålkontroll. Lykke til!
/Sara Bäckmo