På sommeren vokser bladgrønnsakene fort. På få uker fylles et bed i kjøkkenhagen av struttende blad i ulike nyanser av grønt og rødt. Du trenger bare planlegge noen uker frem i tid for å lykkes med salaten.

Men på vinteren er det andre bud som gjelder. Du må planlegge for spiseklar salat minst seks måneder frem i tid fra du sår. Dette er en av de viktigste forskjellene på å dyrke på sommeren og vinteren. Etter flere års intens eksperimentering med vinterdyrking, kan jeg på strak arm si at det er planleggingen og forberedelsene som avgjør om du blir en lykkelig vinterdyrker.

Dette bedet i drivhustunnelen er knapt en kvadratmeter stort. Fylt med små spiseklare rosetter av vintersalat.

Frøene bredsådde jeg på sensommeren: jeg bare strødde dem utover jorden og krafset dem lett nedi med fingrene.

Vintersalat er en vidunderlig bladgrønnsak og den klart fresheste av alle vinterblad. Du kjenner den kanskje som feltsalat/ feldsalat eller mache fra butikkhyllene. Den er krisp og smaker litt nøtteaktig. Spiseklare bladgrønt er mangelvare på denne tiden av året, derfor er vintersalaten uvurderlig.

Jeg dyrker vintersalat på flere steder, og sår den for vinteren i perioden juli–september. Slik får jeg spiseklare blader i ulike størrelser gjennom hele vinteren. Nå har vi akkurat spist opp vintersalaten jeg sådde i drivhustunnelen i august, så nå hopper vi videre til det som ble sådd i september. Visst kan det høres rart ut at frø som ble sådd så sent kan gi så fine, spiseklare blader samme vinter, men slik er vintersalaten.

I september gjorde jeg klar den gamle varmbenken, hvor det hadde vokst meloner tidligere. En hel pose vintersalatfrø drysset jeg utover og krafset ned i jorden, og vannet. Siden har jeg fulgt med på hvordan plantene sakte har vokst seg til gjennom de kalde månedene. Langsomt.

Når jeg planlegger på sensommeren og tidlig høst og sår de vi skal spise på vinteren, kan jeg høste bladgrønt 12 måneder i året!

Kjøkkenhagen min ligger litt sør for Växjö i Sverige, men vintersalaten er super å dyrke lenger nord også!

Det er lett å lirke de små plantene opp av vinterkald og hard jord. Den lille roten kniper jeg av etterpå.

Vintersalat plukket i snøvær. Bare på veien fra drivhustunnelen og inn la det seg et lekkert hvitt snødekke over salaten.

Plantene er små og delikate. Jeg drar opp hele plantene av jorden og rister bort overflødig jord. Inne på kjøkkenet kniper jeg bort roten og skyller salaten i et dørslag. Så er det klart. Den er fantastisk god som den er, med olje eller balsamicoeddik eler dressing på. Barna gumler den rett fra skålen, som om det var godteri.

Når lyset kommer tilbake nå i februar, vokser vintersalaten videre. Da blir plantene større og med lubne, og de får flere bladrosetter på hver plante. Grunnen til at jeg trekker opp hele planten når jeg plukker salat, er at jeg ikke VIL at disse plantene skal vokse videre og gå i blomst. Jeg vil ha bedet til noe annet, så jeg høster for å frigjøre vekstplassen. Og så vintersår jeg rasktvoksende bladgrønt for å høste tidlig på våren.

/Sara Bäckmo