Bredsådd spinat gir mange frø på liten overflate. Når den vokser frem kommer den til å bli til en tett grønn matte i bedet. Vi høster og spiser dem mens de ennå er småblader.

Det er helt spesielt når årets første frø begynner å spire. Jeg var helt uforberedt. Hadde tatt en snartur ut i drivhustunnelen i bare tøflene for å høste vintersalat til lunsj. Minstemann var inne og lekte for en gangs skyld fredelig og fornøyd med togbanen sin.

Deter ofte sånn av hjernen min registrerer den minste forandring i hagen og drivhustunnelene, uten at jeg engang rekker å tenke over det. Jeg så at det var noe grønt i bedene med det samme jeg kom innenfor døren, men det var først noen mete rinn i tunnelen at jeg fattet hva det var jeg hadde sett. Det spirer! Små, spede stilker, noen med en hatt av frøskall som sitter igjen og andre med velutviklede hjerteblader, strekker seg opp av jorden. Massevis! Hele bedet er fullt.

Jeg sådde i dette bedet tidlig i januar. Størstedelen av plassen er opptatt av aprikos, fersken, kiwi nektarin og enda en fersken. Og så kommer det asparges mellom frukttrærne og noen markjordbærplanter i kortenden. For å utnytte overflaten maksimalt, bredsådde jeg spinat i en tett rad og mini-pak choi “Green Fortune” langs kanten. Både spinat- og pak choi-frø klarer å ligge i kald jord uten problemer, det gjør ingenting om jorden fryser.

Det hvite på spinatspirene er ikke mugg. Jeg vet ikke hva det heter, men det er en del av rotsystemet som utvikles over jorden på en del frø som sås grunt i jorden, for eksempel når man bredsår.

Jo mindre spinatplantene er, jo større risiko er det for at de fryser i stykker i vinterkulden. Disse plantene sådde jeg på høsten, og de har klart seg fint gjennom kuldeperiodene så langt.

Nå må jeg ta hensyn til at det fortsatt er vinter. Akkurat nå er det mildt, men det kan komme en kuldeperiode når som helst. Spinat tåler mye, men helt ny spirer overlever ikke vinterkulden. Det kan imidlertid større planter gjøre. Bildet over viser spinat som jeg sådde høsten 2017. Plantene er vel etablerte, med betydelig kraftigere stilker enn de bittesmå spirene. Disse klarer litt skikkelig kulde! Men de nye spirene som er kommet, gjør altså ikke det.

Grunnen til at spinaten spirer nå, tror jeg er at jeg vannet bedet med snø for cirka to uker siden. Frøene er liksom blitt aktivert, og passer på å spire nå som jorden var pase varm. Spinat trenger bare fire grader for å spire. Vi har noen milde dager foran oss her jeg bor, så jeg akter å pleie spinaten etter beste evne for å få den til å vokse. I den grad den har tenkt til å vokse nå. Men jeg forventer ikke mer enn at den strekker litt på seg og kanskje danner et og annet karakterblad. Dagslyset er fortsatt forferdelig dårlig.

Nå tenker jeg å vanne, med vannkanne med sil/spreder og gi plantene bare akkurat så lite vann som de trenger for å vokse litt. Dessuten tenker jeg å dekke dem med fiberduk, som gir beskyttelse mot eventuell kulde og bidrar til å gi litt ekstra varme.

Slik ser det ut i drivhustunnelen der spinaten har begynt å spire. Forhåpentligvis er det mest grønne matter å se her i marsmåned.

Det aller mest spennende i denne drivhustunnelen er imidlertid ikke spinaten, men en god del aspargesplanter jeg har på gang her! Jeg har lenge vært nysgjerrig på hvordan det vil være å dyrke asparges i tunnel og hvor tidlig jeg vil kunne få spiseklar asparges her sammenliknet med ute på friland. Jeg har valgt de tidligste sortene jeg kunne finne, Primaverde og Gijnlim. Når spinaten spirer i januar, lurer jeg jo litt på hvor tidlig aspargesen har tenkt til å titte frem!

Ja, nå vil jeg jo helst bare sitte her i drivhustunnelen og se på mine bittesmå planter hele tiden. Jeg innbiller meg nesten at jeg kan se hvordan de vokser! Og jeg får naturligvis vann i munnen ved synet av de første spirene. Fersk små-spinat er en favoritt på frokostskivene hjemme, og alle barna mine elsker spinat. Håper den blir klar tidlig!

/Sara Bäckmo