Høster spinat i pallekarm. Mai 2016, Lappland.

I fjor vinter oppfordret jeg alle lesere til å bli med på #spinatopproret. Jeg ville vise frem de store fordelene med å så spinat på vinteren, og var trigget av at en stor svensk hageprofil hadde lekset opp for meg hvorfor det bare er tull å så på vinteren. Hageelskere over hele Norden gikk sammen og sådde massevis av spinat midt på vinteren. Helt fantastisk!

En av dem som plukket frem frøposene og kastet seg ut i spinatopprøret, var Agneta Andersson som dyrker kjøkkenhagen sin langt, langt nord i Sverige. I Lappland. Nå har jeg intervjuet Agneta og bedt henne om å fortelle hvordan hun sådde spinaten. Kanskje får du som bor langt nord i Norge, også lyst til å begi deg ut i vinteren med frøposene? Alle har nytte av å så spinat på vinteren!

LES MER
Om Det store spinatopprøret

En vinterkledt og snøfylt kjøkkenhage. Vintersådd spinat i pallekarmen i nedre del av kjøkkenhagen.

Agnetas vintersådde spinat

Når skal man så for å få spiseklar spinat så tidlig som mulig? Hvordan gjør man når hagen er dekket av snø? Og hvilke sorter fungerer nordpå? Agneta Anderson har testet og fått gode resultater. Her får du hennes tips for å lykkes med vintersådd spinat langt nord.

Det har vært en snørik vinter hos Agneta, i Stensele i Lappland. Ganger og tak måkes hele tiden, det kan ta flere timer om dagen. Agneta Andersson og samboeren Roger har dessuten måkt flittig rundt den store drivhustunnelen og fjernet snø fra taket for å unngå skader. Det er mars, og vinteren skal ennå vare i mange uker. Det er kaldt, og bistert. Er det virkelig verdt det å begi seg ut for å dyrke på denne tiden? Det vanlige er å vente med å så utendørs til det er blitt mai.

– Vinterdyrking her nord betyr bare at jeg sår frøene på høsten, sier Agneta. Frø som komme ri jorden før snøen legger seg, havner under et tykt lag med snø på vinteren; men så spirer de når snoen smelter og betingelsene er riktige. Det pleier å bli fine avlinger!

Sår du på vinteren, kan du får et forsprang på våren. Det gjelder særlig dersom du velger frø som ikke er sårbare hverken for tele eller snødybde. Jeg pleier å skille mellom høstsådde og vintersådde frø. Når jeg vintersår, sår jeg frøene midt på vinteren, gjerne på vekstplasser som jeg har beskyttet mot snø.

LES MER 
Om å så på vinteren 

Finner enkle veier

Da Agneta hørte om praksisen med å så på vinteren, ble hun fristet av tanken på å slippe å bære planter ut og inn for avherding på våren. Planter som sås ute når det er kaldt, vokser opp og blir herdige planter – ute. Men det forutsetter altså at du velger riktige førsorter. ALt som kan gjøre arbeidet litt lettere, er veldig velkomment hos Agneta, som hos de fleste andre som dyrker grønnsaker nordpå. Særlig er våren en hektisk periode når veldig mye må gjøres på en gang der hvor sesongen er kort.

– Spinat kan man jo så sent på høsten, rett før vinteren kommer. Så spirer den tidligere på våren. Spinatopprøret handlet jo nettopp om dette: om ¨så tidlig, slik at vi skulle få tilgang til spiseklar spinat tidligere i sesongen. Så jeg tenkte: hvorfor ikke forsøke? Dessuten var det morsomt, og på en måte viktig, syntes jeg, å vise at dette også funker her i nord.

Nettopp spinat er en særlig verdifull grønnsak å så tidlig for den som dyrker nordpå, ettersom den tåler mye kulde. I følge Agneta er den dessuten en av de mest anvendelige grønnsakene også, god i veldig mange matretter. Den kan både spises fersk og tilberedt, dessuten kan den fryses. Det er en stor fordel for grønnsaksdyrkere langt nord, hvor det kan være vanskelig å dyrke bladgrønt gjennom vinterhalvåret.

Snødybden i Agnetas hage da hun sådde 16. mars.

Slik vintersådde Agneta spinat:

Vekstplass: En av de høye bedene; doble pallekarmer med en sags drivbenk over. Den måtte være lett å måke frem.

Gjødsling: Bedet var blitt forberedt på høsten. Agneta gravde ned massevis av bokashi og hageavfall før hun glattet til pent med jord på toppen.

Såtidspunkt: Midten av mars. Da hadde vårsolen tint jorden i bedene ca. 10 cm dypt.

Hvordan: Sådde frøene i rader som ble laget i det øverste, tinte, jordlaget.

Vanning: Jorden var fuktig, så det var ikke nødvendig å vanne

Lokk: Ja. En ferdig drivbenk med plastlokk.

Spiring: Ca. to måneder tidligere enn vanlig.

Avling: Bra og betydelig tidligere en om frøene først hadde kommet i jorden etter at all snø og tele var forsvunnet. Bladene ble ikke like store som de gjør når man sår på våren.

Doble pallekarmer er fine vekstplasser. Disse titter akkurat opp av snøen som har smeltet behjelpelig.

14. april: Spinaten har spirt! Hjerteblad. Ute er det fortsatt vinter, det er 40 cm snø rundt palekarmen og minus fire rader. Drivbenklokket får være på en stund til.

En av grunnene til at Agneta ventet med å så til mars, var at hun ville det skulle være tilstrekkelig mange lystimer på dagtid etter at spirene hadde begynt å komme opp. I Lappland blir ikke dagene lyse nok til at plantene kan vokse før et stykke ut i mars. Hiss det blir spiretemperaturer før lyset er kommet skikkelig tilbake, risikerer man dårligere vekst.

Forventning og en viss tvil
Ettersom Agneta også tidligere hadde sådd en del grønnsaker på høsten, var det ikke nytt for henne at frø tåler å ligge i kall og frossen jord. Det hun imidlertid var usikker på, var om det enkle drivbenklokket på pallekarmene ville være tilstrekkelig beskyttelse mot kulden når spinatfrøene hadde begynt å spire. Minusgradene kan holde stand til et stykke inn i mai, og enkelte netter kan det være frost i juni også. Men dette skulle vise seg å ikke bli noe problem i det hele tatt.

Slik gikk det med den vintersådde spinaten til Agneta i Stensele, Lappland:

• Såtidspunkt: 16. mars
• Spiretidspunkt: 14. april
• Innhøsting: 26. mai

"26. mai, midnattssol og lyst døgnet rundt. Slik har det vært non uker nå og det er tid for årets første innhøsting av spinat ettersom den er på vei til å gå i blomst. Men jeg klipper bare ned plantene, får en hel kilo spinat likevel. Og så kan jeg høste fra de samme plantene igjen 11. juni."

Normal starter våronna i hagen i slutten av mai, begynnelsen av juni hos Agneta. Når hun vintersådde spinaten, kunne hun altså begynne å høste samtidig som de første frøene gikk i jorden på friland.

Det blir stadig lysere, og da vokser spinaten fort.

Agnetas Spinatfavoritter

• Palco F1 – vokser svært raskt
• Matador – lett å dyrke og smaker godt fersk
• Bloomsdale Long Standing – blomstrer sent og tåler flere minusgrader
• Toucan F.1 RZ – småblad, perfekt om man ikke vil så frø så ofte
• Geant D’Hiver – spiseklar på bare 28–35 dager
• Mikado F1 – unik orientalsk spinat, mengder av sideskudd

På vinteren står solen veldig lavt i nord. Prøv å velge vekstplasser som får sol hele dagen.

Ny drivhustunnel for vintersådder
Agneta har som mål å være selvforsynt på grønnsaker året rundt. Det har antakelig vært viktig for å vekke nysgjerrigheten hennes og gjøre henne dristig nok til å lete etter løsninger utenfor de vanlige anbefalingene. I sosiale medier og avisreportasje får vi være med og se alt hun høster, og mange blir overveldet over hvor mye mat hagen hennes kan gi. Det er utrolig spennende! Men noen blir også provosert og stiller spørsmålstegn ved måten hun dyrker på og resultatene det gir.

– Det er en kort og intensiv dyrkesesong her oppe. Når telen først har sluppet taket i jorden, haster det. Da skal alt helst være gjort i går. Og på høsten er det det samme: da haster det med å få alt i hus før det blir for kaldt. Det er jo ikke så rart om folk velger å gå i vinterhvile i 7–8 måneder her nord. Men jeg har stor glede av å våge å prøve og utforske. Flere burde teste!

I år har Agneta Andersson forberedt seg for å vinterså enda mer i en stor drivhustunnel som hun satte opp allerede i høst. Det har stått med plasten på hele vinteren, og flere nye vekstplasser er gjort klare.

– Jeg sådde første omgang spinat midt i januar. Det skal bli spennende å se hvor mye tidligere spinaten spirer i tunnelen enn i pallekarmen med drivbenklokk, hvor jeg vintersådde i fjor. Forresten rekker jeg nok å så i den i år også, før snøen har smeltet bort.

Agnetas tips til å vinterså spinat i nord

• Velg vekstplasser som du kan dekke til og beskytte. Måk snø slik at du holder noen strategiske ganger frem til kjøkkenhagen, boder og drivhustunnel åpne og fremkommelige.
• Dersom det er midnattsol der du bor, bør du velge sorter som blomster sent eller beskrives som resistente mot å gå i stokk. (Det er lyset døgnet rundt som gjør at spinaten går i blomst så lett.)
• Vær på jakt etter sorter som kan høstsås og tåler å ligge i kald og frossen jord.
• Ikke vent med å spise av spinaten til bladene er store, de er minst like gode – eller enda bedre – som mikroblad.

Agneta Andersson har ingen en blogg og Facebookside som du kan følge, men hun er aktiv i den svenske Facebook-hagegruppen Trädgårdsskafferiet. Søk etter "Agneta" eller "Lappland zon 7", så finner du raskt innleggene hennes.

Slik ser Agnetas kjøkkenhage ut på sommeren. Hvilken vakker oase?

Stilig vintersådd kål. Takk Agneta, for at du ville være med og fortelle om alt du vintersår i nord!

Nå er det mars, og jeg håper at du som dyrker i nord og er nysgjerrig på dette med å vinterså spinat, våger å forsøke! Jeg vet at mange drukner i snø dette året, men det finnes måter å vinterså ute på som ikke innebærer at du må grave fram en nedsnødd og bunnfrossen pallekarm.

LES OGSÅ Vinterså grønnsaker i plastkasse ute

Lykke til!
/Sara Bäckmo