Etter å ha dyrket egne grønnsaker gjennom flere år nå, har jeg utviklet god forståelse for at maten jeg dyrker ikke kan sammenlignes med den du finner i grønnsaksdisken i butikken. De er som natt og dag. Smaksopplevelsen er naturligvis en helt annen, og antakelig er det forskjeller i næringsinnholdet også, og så ser mine og butikkens grønnsaker helt forskjellige ut.

Ofte sikter vi som dyrker selv mot å få grønnsaker i hagen som ser ut som de i butikken. Vi synes at blomkålen er perfekt når den er rund og hvit som i butikken, når rødkålen er helt uvirkelig hardt knyttet, og når de røde cherrytomatene sitter pent og tett på en kvist der alle har modnet helt samtidig. Liksom litt malerisk. Da kjenner vi oss stolte, og synes at vi har fått det til. Da er vi litt som proffene.

Men som regel ser våre egne avlinger ikke ut som grønnsakene i butikken i det hele tatt. Og da blir vi kanskje skuffet. De første årene hendte det at jeg fjernet grønnsaker fra kjøkkenhagen fordi jeg ikke syntes de så ut som de burde; jeg kunne til og med synes at de smakte feil, fordi de smakte … mer! Både broccoli og knutekål var så smaksrike at jeg var usikker på om jeg hadde dyrket riktig grønnsak. Nyhøstede gulrøtter som lå på kjøkkenet, luktet så strekt gulrot at mannen min kommenterte dem allerede i entreen.

Etter en vinter i jorden har denne gulroten råtnet. Larver av gulrotflue og harer har gnagd på den, og sammen med skiftende temperaturer og fuktig jord ble det ingen bra kombinasjon.

Kanskje er det mest åpenbare at mange av grønnsakene i kjøkkenhagen ser helt bedrøvelige ut. Kålen under for eksempel. Hvem vil slå seg på brystet med et sånt kålhode på en hageblogg og stolt vise frem alt hun kan dyrke selv? Men faktum er at savoykålen under er helt perfekt! De ytterste bladene har snegler og larver mumset på, men hodet innenfor er fantastisk lekkert. Det gjelder å ha is i magen og irritere seg over de riktige tingene. Hodet øverst i artikkelen derimot, det er kjørt. Det har sprekt og deretter begynt å råtne. Kål som råtner lukter forferdelig!

I boken min Skillnadens skörd skriver jeg:

“Skal jeg være helt ærlig, så tror jeg at resten av familien av og til hadde avstått fra en del av grønnsakene vi spiser om de visste hvordan de så ut da jeg hentet dem inn. Bladene fra en medtatt plante vinterportulakk kan se elendige ut, og om de dessuten er tilskitnet av jord, gir det ikke akkurat vann i munnen. Men når alt er skylt rent og tilberedt, er lukten, smaken og også utseendet helt perfekt. Så om familien er litt kresen, kan det være lurt å ikke vise frem de innhøstede grønnsakene (selv om du er stolt), før tu har tatt litt hånd om dem.”

Den sene savoykålen “January King” er robust mot kulde og skal stå lenge i jorden. Jeg plukker bort larver og snegler hver dag, men den står forøvrig ubeskyttet, og jeg aksepterer en del angrep.

De grønnsakene som gjerne ser halvtrasige ut på denne tiden av året, er for eksempel: kålvekstene, ruccola, reddiker, vinterportulakk, vintersalat, tomater, gulrøtter, purreløk og løk.

Det er ofte de stakkarene som blir stående i jorden litt lenge, som blir seende ille ut. Men ofte er det også de som er mest verdifulle i matlagingen, slik som gulrøttene som vinterlagres i jorden og rødkålen som vi kanskje spiser et helt år etter at jeg sådde den.

Noen ganger er jeg skikkelig gjerrig og tar vare på en tredjedel av en ellers ødelagt tomat. Men disse måtte jeg bare kvitte meg med ettersom plantene var rammet av tørråte.

Med tiden har jeg lært eg til å være tilgivende overfor skadede grønnsaker. Deter ikke først og fremst utseendet som avgjør om jeg vil spise en grønnsak eller ikke, det er lukten. En råtten gulrot lukter vondt, det gjør råtten kål også. De fleste grønnsaker forsøker jeg å pusse på og tilpasse så de blir spiselige: jeg skjærer ganske enkelt bort de dårlige delene. resten spiser jeg, hvis de lukter friskt og godt. Hvis ikke går de gjerne rett tilbake i bedet, som jorddekke.

Her er mine beste tips til deg som dyrker grønnsaker og står der med en avling som ser litt trist ut:

• Plukk inn og håndter grønnsakene når ikke resten av familien ser det hvis de er følsomme for at grønnsakene skal se “fine” ut
• Ta hånd om det som er i ferd med å bli dårlig eller er skadet først: tilbered det eller frys det
• Hakk eller bland grønnsakene godt, slik at det ikke syns at de så slappe og skadede ut da du tok dem inn
• Vær stolt av at du spiser også det som er hullete og stygt å se på

Det er mange som lurer på om vi virkelig spiser opp alle grønnsakene vi dyrker. Svaret er “ja, i prinsippet spiser vi alt som går an å spise”. Men jeg dyrker også et visst overskudd fordi jeg vet at noe kommer til å bli mislykket i løpet av sesongen. Vi har små barn og det er ikke rimelig å sikte mot full perfeksjon i hagen. Jeg vet på forhånd at en del av kålhodene kommer til å bli uspiselige på grunn av  ulike angrep, jeg har heller ikke rukket å høste inn absolutt alle brekkbønnene i år. Sommeren har dessuten vært så kald at bare enn brøkdel av maisen rekker å modne, og så fuktig at en del av squashen har råtnet.

Jeg regner altså med litt svinn, og satser heller på det enn på perfekte avlinger. Det er mye morsommere å dyrke med lavere terskel!

/Sara Bäckmo