Jeg fikk et spørsmål om røtter. En interessant betraktning, som jeg gjerne ville skrive et eget innlegg om. Elin skrev: “Jeg ser at plantene dine har så fine rotsystem når du planter dem om (for eksempel kål, salat og stiklinger). Mine planter ser friske og fine ut, men de har få røtter, som dessuten går lett i stykker når jeg potter dem om. Hvordan gjør du for å få så sterke, fine røtter?”

Det hadde jeg ikke egentlig tenkt på; at plantene mine kanskje har spesielt fine røtter? Men så gikk jeg igjennom ulike bilder og videoklipp for å se, og … jo, de har faktisk ganske fine røtter! Jeg kan ikke gi utfyllende vitenskapelige forklaringer på planterøttenes velvære, men jeg deler gjerne noen tanker.

Det er viktig å så til riktig tid, opplever jeg; eller på kunstig vis å gi planten det den trenger for at den skal tro at det er riktig tid. Med passe mengde lys, næring, fuktighet og varme vokser planten bra. Prinsippene er enkle, men det er ikke alltid så enkelt å gjøre det riktig.

Et perfekt rotsystem som har bredt seg godt ut i potta planten står i. Det har bare gått en drøy uke siden planten ble pottet om til denne lille potta.

Jorden er superviktig. Jeg har ingen bestemt favorittjord som jeg benytter når jeg sår eller planter om, men jeg kjenner alltid på jorden, og kan ganske raskt avgjøre om strukturen er god. Noen ganger bruker jeg egen jord fra tidligere varmbenker, eller så bruker jeg kjøpejord i sekk.

Jeg pleier å tenke at røttene er veldig små og ømtålige i begynnelsen. For at de skal kunne strekke skikkelig på seg, bør de stå i jord som er lett å trenge igjennom. Den bør være luftig, ikke hardpakket og tett rundt den lille planteveksten.

Jo mer jord en liten plante har rundt røttene sine, jo større er risikoen for at den kan bli kvalt av for mye tung og fuktig jord. Derfor er jeg kjempenøye med å bruke bare akkurat så mye jord som trengs når jeg sår, ikke mer i tro at det vil spare meg for arbeid senere. Jeg sår i brett med bare noen centimeter jord, eller i pluggbrett/spirebrett med plugger som er bare akkurat passe store til den aktuelle planteveksten. Når jeg planter om senere, har røttene lett kunnet bre seg utover i jorden.

Kål, løk, salat, reddiker og beter er eksempler på planter som passer fint å så i små potter eller pluggbrett som ikke inneholder så mye jord. Hvis du ikke har pluggbrett, funker det fint å så alt dette i små plastbokser med hull i bunnen og passe mye jord; bredså frøene ved å drysse dem utover og dekk til med et ganske tynt lag jord.

Agurkvekster, mais og bønner er eksempler på vekster som spirer og vokser kjempefort. De får store røtter raskt og trives godt i litt større potter. Disse sår jeg en og en i hver potte, og det kan godt være potter som er 7–10 cm i diameter.

I klippet under kan du se hvordan plantent (og røttene) ser ut når jeg planter om kål (svensk tale).

Det er mange ting som skal klaffe for at en plante skal vokse skikkelig. Tilstrekkelig lys må til, temperaturen må være passe, planten skal ha riktig mengde næring og jorden skal være passe fuktig. Det er ikke alltid jeg lykkes med alt, men om jeg anstrenger meg bare bittelitt, går det ofte veien.

Hvis jeg vil så mens det ennå er både mørkt og kaldt, sørger jeg for ekstra lys til spirene; og jeg setter gjerne nysådde pluggbrett et sted hvor det er litt varmt. På vaskerommet vårt varmes luften opp av ulike hvitevarer, og der vokser det god på vinteren og våren. Uten ekstralys på vinteren blir plantene strantete og bøyer seg lett. Da hjelper det lite om de har startet sitt korte liv med fine røtter.

Følg salatplantene mine gjennom sin første omplanting i videoklippet under (svensk tale):

Om våren sår jeg det meste i drivhustunnel, og der får spirer og småplanter stå og vokse seg til. De blir sterke og vant med skiftende og kjølige nattetemperaturer på den måten.

Det er også viktig å passe på at jorden du bruker inneholder riktig mengde næring. Det pleier å være lett å se om plantene ikke får næring nok: bladene kan bli gule, og planten står og stamper uten at det skjer noe særlig. Da er det en god quick-fix å gjødsle med et gjødselvann (av tiss, brennesle eller kompostvæske); det gjør at veksten setter fart igjen, både under og over jorden.

Når er det tid for å plante om? Ideelt sett skal planterøttene akkurat ha rukket å fylle potta den står i, og se perfekt og helproffe ut når du løfter dem ut av potta eller pluggbrettet. Det kan være vanskelig å avgjøre over jorden når det er dags. Et triks er å lirke én av plantene forsiktig ut av pluggen sin for å se om det begynner å nærme seg til for omplanting. Du kan også se under brettet, boksen eller potta hvor mye røtter som stikker ut av dreneringshullene i bunnen.

Det tar ikke så lang tid før denne lille kålplanten har fylt ut en potte på 7,5 cm

Et veldig godt tips når du potter om planter, er å toppe dem! Jo mer bladverk planten har å forsørge, jo mer må den anstrenge seg. Forsådd løk pleier jeg å klippe ned noen ganger før den skal ut på sin endelige vekstplass. Stiklinger av bærbusker, tomat og agurk reduserer jeg bladverket på ved helt enkelt å klippe bort halve bladet. Og se er jeg nøye med å ha passe lange stiklinger, kanskje bare 15–20 cm i en dyp krukke, heller enn å satse på en som er 50 cm lang.

• Sats på porøs jord når du sår og planter om
• Velg en liten potte eller pluggbrett slik at spirene ikke kveles av for mye jord
• Så på et tidspunkt når planten kan få så mye lys og varme som den trenger, eller gi den ekstrabelysning og ekstra varme dersom det er vinter og litt kjølig inne
• Velg bare en litt større potte når du skal potte om, ikke sett planten rett i en for stor potte
• Gjødsle og vanne regelmessig slik at planten vokser i jevn takt

Det gjelder å prøve seg frem for å finne riktig såbrett eller potter, god jord og en bra plass å oppbevare spirer og småplanter på. Min erfaring er at det aller meste, utenom de mest varmeelskende, som tomat, ulike agurkvekster, paprika, chili, aubergine) vokser mye bedre i drivhus eller et lignende miljø, enn de gjør inne under vekstlys. Mange planter tåler mye mer enn vi tror!

Lykke til!
/Sara Bäckmo