Bedene i drivhustunnelen varmes opp veldig tidlig. Allerede i februar begynner vintersåddene å vokse, og jeg fyller på fortløpende til jorden i drivhuset er proppfull av frø. Mange sliter med å planlegge for de beste vekstplassene på våren, både i drivhus og ute i hagen. Hvordan skal man kunne så der nå, når det også skal være plass til å så andre frø og plante ut småplanter på de samme vekstplassene senere?

I bedet på bildet over planlegger jeg å dyrke sukkererter og brekkbønner, disse regner jeg med blir spiseklare i mai–juni. Plantene er små i starten, og de trenger ikke mye plass mens de er små. Da er det god plass til å dyrke andre, rasktvoksende planter mellom radene.

Jeg begynner med å markere radene hvor jeg skal plante ut småplanter av bønner og sukkererter senere. På bildet har jeg brukt små bark-biter. Mellom disse markeringene trekker jeg opp så-rader hvor jeg kan så rasktvoksende grønnsaker som jeg rekker å høste inn før bønnene og ertene trenger plassen. Lurt!

På denne måten behøver ikke verdifull jord og plass stå ubrukt. Jeg kan dyrke masse mat på liten plass og får brukt den tidlige våren til å dyrke grønnsaker som trives aller best da. Ettersom jeg ikke regner med at jorden i drivhustunnelen kommer til å fryse noe mer i år, har jeg satset på reddiker mellom bønneradene. Reddik kan ellers være litt kinkig å så på vinteren, reddikplanter tåler ikke mye kulde. Andre grønnsaker som egner seg utmerket, er salat, ruccola, spinat og bladkål. De smaker kjempegodt selv om de ikke rekker å bli veldig store, og gir nydelig mat når du høster dem tidlig – før det du planter ut i de markerte radene trenger plassen.

Senere på våren, når de rasktvoksende grønnsakene er spiseklare, er det dags for å plante ut neste “kull” på de samme vokseplassene. Men hvordan gjør man så, når agurker og tomater og alt det andre skal plantes ut og nyte godt av drivhusvarmen gjennom sesongen, og bedene allerede er fulle av salat?

Det går fint! Hvis plassen hvor jeg for eksempel har planlagt at melonplanten skal stå, er opptatt, løfter jeg opp den eller de plantene som tar opp akkurat den nødvendige plassen der. Enten finner jeg et annet voksested til dem, eller vi setter dem på menyen til middag. Av og til må de kanskje kasseres, men rundt omkring den nyplantede melonen står likevel resten av de tidlig sådde plantene, og kan høstes av en stund til.

Husk at det er næringskrevende for jorden å dyrke så intensivt som dette. I videoklippet under viser jeg både hvordan jeg planter ut nytt når det står andre plantevekster tett inntil, og dessuten hvordan jorden får grundig tilskudd av næring og energi mellom “kullene”. Med bokashikompost. (Videoklippet har svensk tale.)

/Sara Bäckmo