På vårparten, når solen begynner å varme noe, samtidig som det ikke er alt for varmt ute, klipper jeg ned lavendelbuskene mine. Det finnes flere råd om hva som gir de fineste buskene; å klippe ned mye eller å bare klippe litt. Jeg klipper mye. Hele busken skjæres ned til den er ca 10 centimeter over bakken og formes til en liten, fin pute.

Selvfølgelig bruker jeg materialet som jeg har klipt bort til stiklinger. Det blir mange stiklinger.

Jeg er lat og bruker ikke mye tid på å smiske med de små pinnene. De hardeste delene klipper jeg bort, det samme med de mykeste toppene, igjen blir det en 10-15 cm lang pinne. Jeg drar bort bladene nederst og setter stiklingene tett ned i en plastbalje. Vanner og setter beholderen på en ganske varm, men skyggefull plass utendørs.

Det er som regel flott å oppbevare lavendelstiklingene under bærbuskene i kjøkkenhagen. Der er det ofte varmt, men skyggefullt, og en plass jeg ofte går forbi slik at jeg blir minnet på å vanne dem.

Når august-september kommer har de fleste stiklingene fått ordentlige røtter og har blitt til egne, små planter. Da setter jeg ut dem der de skal stå, med en gang. Det er også mulig å overvintre plantene i potter og la dem vokse seg større i løpet av neste sesong. Da blir plantene større til den sesongen de blir plantet ut.

Jeg tar mange stiklinger, men arbeidet er som sagt veldig lett. Jeg bruker ingen produkter for å fremme rotdannelse, drar ikke av en liten gren med "hæl" som sies å gjøre planten mer villig til å få røtter, eller andre triks. Derimot setter jeg et stort antall stiklinger og i gjennomsnitt blir det 75% fine planter av dem.

Og ja, det blir mange planter. Men det går vel ikke ha for mye lavendel?

Liker du blomster? I innlegget - Så en blomstrende vev kan du lese mer om hvordan jeg gjør for å få et blomsterbed som jeg kan nyte av hele sommeren!

/Sara Bäckmo