På dyrkekursene jeg har holdt på Rinkaby gård, har vi anlagt mange ulike bed på flere ulike måter. Et stort aspargesbed ble til på en plass der vi gravde bort store mengder gresstorv, før vi fylte på med ensilasje, gjødsel og jord. Men hva gjorde vi med gresstorven? Vi lagde grønnsaksbed av den også!

Vi har markert og gravd en kant i gressdekket, der hvor bedet skal være. Luftspalten mellom gress og grønnsaksbed gjør at gresset ikke vokser inn i bedet like lett.

Bed med bare gresstorv

• Det nye bedet er markert med hyssing: så langt vi vil ha det, og ca. 1 m i bredden.
• Rundt bedet har vi gravd en kant, for å markere formen og hindre at gresset vokser inn i bedet så raskt.
• Oppå gressdekket har vi lagt gresstorven vi gravde opp tidligere, opp-ned, sammen med ugress vi har luket bort andre steder. Gress mot gress, altså. Vi legger gresstorven som ligger øverst med gresset ned, for at ikke altfor mye av gresset skal bli lokket til å vokse opp.
• Oppe dette legger vi  ensilasje og et tynt lag gjødsel, mest for at ikke all ensilasjen skal blåse bort.

Gresstorven legges med gresset ned, slik at det bygges opp en liten rygg av ugress og gresstorv der bedet skal være.

Ensilasjen kommer til å holde jorden fuktig når solen begynner å varme. I den fuktige jordhaugen kommer gresstorven og ugresset til å bli kompostert og omdannet til jord etter et år eller to. Den lille forhøyningen skal vi dyrke rabarbra på, som kjøkkenet på Rinkaby gård kan bruke til paier, saft, marmelader og annet.

Nedbrytning gir fin jord
Den som har plenty av aviser tilgjengelig, kan med fordel legge et lag aviser oppå jorden og ensilasje/gjødsel/kompostmateriale over. Det gir mindre risiko for ugressvekst. I dette tilfellet hadde vi ikke nok aviser og valgte å bygge bedet uten. Hvis det vokser opp gress, får vi luke det bort. Alternativt dekker vi det med aviser til høsten, og et nytt lag med kompostmateriale oppå der igjen. Ettersom det er ubegrenset med gjødsel og annet materiale på gården, kommer det ikke til å bli noe problem.

Hva passer å dyrke på gresstorven?
Jeg ville ha satset på vekster som brer seg godt utover store områder, slik at vekstmassen dekker jordoverflaten og den ikke tørker ut like lett. Med god fuktighet i haugen brytes materialet ned raskere.

Det passer fint å sette ut forkultiverte planter i et slikt bed. Kålhoder vil få det fint, og bønner, busktomater, squash, gresskar, agurk, artisjokk og poteter. Det er lurt å velge grønnsaker som ikke blir så høye. Om plantene ikke får skikkelig feste i det opphøyde bedet, kan høye grønnsaker lett blåse overende.

Grønnsaker jeg ville unngått å dyrke her er sånne som små frø og trives best med å bli direktesådd. Det samme gjelder små planter som lett drukner i dekkematerialet. Dekket må ligge på gjennom hele sesongen for å kvele gresset. Spinat, ruccola, gulrot og andre rotgrønnsaker ville jeg nok unngå her.

På denne måten har vi bygd opp to lange og høye bed. Til venstre i bildet. Her er de toppet med ensilasje og gjødsel.

Til høsten
Etterhvert som materialet i bedet blir til fin jord, kan det bli som et lite jordlager. Neste vår kan vi grave bort en del før vi planter ut små rabarbraplanter. Jeg synes selv at kjøkkenhagen min fungerer best når jeg har steder som på ulike vis produserer jord jeg kan bruke til ulike prosjekter. Dette blir en sånn plass i Rinkabys nye kjøkkenhage.

Her kan du se video om mitt første dyrkekurs på Rinkaby gård.
/Sara Bäckmo