Jeg husker godt hvor utrolig inspirert jeg var da jeg bestemte meg for å begynne å dyrke grønnsaker for alvor. I flere år la jeg planer og gjorde notater. Men den gangen ble det ikke noe mer av det, planene var blitt så kompliserte at jeg aldri kom videre med dem. Nå håper jeg at du som har lyst til å begynne å dyrke grønnsaker, bare blåser i alle hindringer, at du ikke utsetter eller lar deg stoppe av at du synes du har lite tid. Det viktigste er å begynne å dyrke. Resten går av seg selv.

Jeg har fire barn og alltid litt liten tid, derfor er jeg avhengig av å dyrke grønnsaker som er lettstelte og gir mye mat.

Det første året er det ikke så nøye akkurat hva du dyrker. Det viktigste er at du velger noe du eller dere liker, slik at du faktisk får gleden av å spise det du dyrker. Velg enkle grønnsaker og avfinn deg med tanken på at du kommer til å mislykkes med noe av det du setter i gang med. Mange er veldig redde for ikke å få det til, men det som ikke blir noe av i kjøkkenhagen, er egentlig bare skritt fremover og nye muligheter til å finne ut, til å lære. Prøv å se på det sånn. (Mens du gumler på noe av det som du fikk til!)

Jeg pleier å dyrke mer enn én sort av favorittgrønnsakene mine. De ulike sortene oppfører seg ofte litt ulikt, og det er moro å se. Dessuten er det fint når det du høster varierer litt i smak, utseende og kanskje innhøstingstidspunkt.

De grønnsakene som vokser villig, krever relativt lite stell, som tåler mye og dessuten gir fin avling er naturligvis de enkleste å dyrke. Velg noen slike! Får du gode resultater med noen av grønnsakene du dyrker, vil det føles bra og det blir moro å fortsette.

Men hvilke grønnsaker er enkle? Det kan være litt vanskelig å si, forutsetningene dine og forholdene på stedet du dyrker spiller jo inn. Likevel synes jeg det er en del kritierier som gjør at noen grønnsaker er enklere å få til enn andre. Enkle grønnasker kjennetegnes av at:

• de vokser fort
• de kan bredsås
• de kan sås direkte på friland eller i pallekarm ute
• de kan forkultiveres (om man vil)
• de behøver ikke å plantes om hvis du for-sår dem
• de er lavtvoksende

Det er enklest å bredså frøene (i stedet for å så dem i rader). Her har jeg delt inn en pallekarm i fire soner og bredsådd salat, reddik, svartkål og spinat. Jeg sådde i februar og kunne høste de første grønnsakene i april.

Når frøene og plantevekstene vokser fort behøver man ikke stelle så fælt med dem over tid. De behøver ikke vannes, lukes eller beskyttes mot katter, barn, regn, skadedyr eller annet i så veldig mange uker. Reddiker er topp. De gror kjemperaskt. Husk å vanne dem nok, ellers blir de ikke noe gode.

Det er veldig enkelt å bredså frø; du bare strør frøene utover jorden og krafser dem nedi litt. Du trenger ikke lage fine rader, ikke holde på å tynne eller pirke med vekstene på noe annet vis. Salat og andre bladgrønnsaker er perfekte å bredså.

Grønnsaker som kan sås direkte på vokseplassen ute, på friland eller i pallekarm, er ofte enklere enn de som må sås inne for å plantes ut senere. Det sparer deg for flere prosesser. Dill og spinat er fint å så direkte på vokseplassen. Gjerne tidlig på året.

Bli med på det store #spinatopprøret!

Men av og til er det likevel enklere å forkultivere frøene innendørs i små spirebrett eller plastbakker, for å plante dem ut siden. Særlig på sommeren når det kanskje er fullt på alle vokseplassene. Da pleier jeg å for-så frø, og så plante ut småplantene etterhvert som vi høster og det blir plass i kjøkkenhagen. Rødbeter passer kjempefint til dette.

Bønner av ulike slag er enkle å for-så inne og behøver ikke pottes om før du planter dem ut. Jeg velger gjerne lavtvoksende sorter som jeg ikke behøver å binde opp.

En del grønnsaker kan forkultiveres i spirebrett eller plastbakker og så plantes rett ut uten at de har blitt pottet om i større potter flere ganger. Du sår altså frøene i et spirebrett eller en liten plastbakke med hull i bunnen, og så planter du småplantene rett ut når du får plass ute. Det er fint å så bønner i mai–juni, de vokser fort og behøver ikke pottes om.

Høye plantevekster må bindes opp eller støttes. Det er ikke vanskelig, men det kan være vanskelig å huske det, eller rekke det. Jeg har altid nye å gjøre på sommeren, særlig med alle barne som har sommerferie. Så jeg må prioritere oppgavene. Da må oppbinding av planter ofte vente, eller det blir bare gjort provisorisk. En høytvoksende plante som er dårlig bundet opp, faller og knekker lett; og da ødelegges kanskje avlingen din. Derfor velger jeg alltid de lavtvoksende sortene om jeg kan. En lav brekkbønne som jeg er glad i, er sorten “Nautcia”. “Waverex” er en lavtvoksende margert (vanlig grønn ert) og “Norli” er en lav sukkerert.

De enklere grønnsakene krever jo også sitt, men mye mindre enn for eksempel kål og tomater. Jeg pleier å velge en hel drøss med lettdyrkede grønnsaker, og slik får jeg også tid til å ta meg av noen som trenger litt mer oppmerksomhet. Det blir en bra miks, synes jeg.

Reddiker er enkle å få til, synes jeg. Jeg sår dem både direkte på friland og i spirebrett for senere utplanting.

Å kjøpe frø er det morsomste som fins. Jeg klarer nesten aldri å så i mot når jeg passer er en frøhylle og går alltid på noen impulskjøp. Når jeg kjøper nye sorter, leser jeg ALLTID bakpå frøposen for å få vite mer om planten. Det er en god vane, og sparer deg for overraskelser siden. Sjekk hvor høy veksten er, når du kan regne med at den blir høsteklar, og den går sent i blomst, tåler litt kulde, vokser fort eller langsomt, krever mye næring og så videre.

Jeg kjøper nesten alle frøene mine på nettet. Nettbutikkene har ofte gode beskrivelser, det er lett å google frem bilder og velge akkurat det jeg er ute etter fra ulike leverandører. Det er komfortabelt, utvalget er ofte større enn i butikken og de fleste firmaene har rask levering rett i postkassen.

/Sara Bäckmo