Tvert i mot finnes det mange gode grunner til å holde liv i hageinteressen på vinteren også. Visst finnes det en tradisjon for å “hvile” fra hagearbeidet fra desember til mars; men jeg vil gjerne kjenne på dyrkegleden på denne tiden av året også. Og det er mye å ta seg til i kjøkkenhagen!

Vinteren kan fremstå som en kald og snøtung klump som skiller høsten fra våren. Jeg ser mange bilder fra andre kanter av landet nå, hvor hagene er mer eller mindre begravd i snø. Men hos meg er det barmark. Faktum er at vinterværet varierer veldig nå for tiden, og det er ikke lenger slik at vinteren pakker inn hele landet i snø, hele vinterperioden. I mildere perioder funker det fint å holde på med dette og hint i hagen, eller forberede vårens aktiviteter.

En viktig ting jeg gjør på vinteren, er å så. Når våren kommer, er så mye som 25 % av vekstflatene i hagen min allerede sådd og på vei til å spire. Det gir spiseklare grønnsaker veldig tidlig.

Frøene jeg sår nå på vinteren, er slike som tåler å ligge i kald jord uten å råtne eller bli ødelagt: salat, spinat, persille, dill og kål. De sås i kald jord eller på frossen jord; de kan sås på friland eller i drivhus. Det morsomme med å dyrke på vinteren er at det er så mye som går an! Du må bare finne ut hvordan du best skal utnytte mulighetene. Det er spennende!

LES MER
Så i kald og frossen jord
Vinterdyrking. Hva er det?

Mens mange vil ha en pause fra hagen sin på vinteren, så opplever jeg at jeg trenger hagearbeidet enda mer nå enn på sommeren. Vi har fire barn i alderen 1–8 år, og vi er mye hjemme med dem. De går ikke på skolefritidsordning etter skolen, og yngstemann begynner ikke i barnehage eller førskole før han er fire år. Voksenlivet består av hjemmetid med barna og ca. 75 % jobb, både for mannen min og meg. På kveldene har vi litt tid sammen, og så er det leggetid. Jeg har behov for pauser, men ikke fra hagen. Jeg trenger pause fra hverdagen og barna – den pausen får jeg i hagen, hele året.

Så for meg er det hvile både for kroppen og hjernen å kunne gå ut og fylle noen kasser med jord i drivhustunnelen i januar. Da er det stille, jeg får tenkt en klar tanke eller to, det lukter godt og jeg får drømme meg bort noen minutter. Da jeg var liten, dyrket mamma masse; og nå når jeg er blitt voksen og dyrker selv, har hun fortalt hvor mye hun satte pris på å være i ute i hagen da søsknene mine og jeg var små. At det var deilig å ta en pause fra alt og bare jobbe med planter; og ikke behøve å be om lov og argumentere og forhandle med en gjeng unger for å få noe gjort. Jeg forstår akkurat hva hun mener. Vinterdyrkingen gir meg de mikropausene jeg trenger på vinteren også. Tro meg, å få tømme en bøtte kompost i en stor potte og fylle på med jord kan være akkurat det påfyllet som trengs i hverdagen.

Jeg har dyrket veldig intensivt i kjøkkenhagen min i sju år. Det faktum at jeg hadde få dyrke-/ hageforbilder da jeg begynte, ble faktisk en stor fordel. Jeg ble ikke oppdratt i troen på at hagen må få hvile på vinteren;  jeg bare fortsatte så lenge været tillot det. Det var ingen som sa at jeg burde stoppe. Så nå dyrker jeg når det trengs, når jeg selv synes det er en bra tid for det. Hurra!

MER OM VINTERDYRKING
Å så i vinter og snø
Vinterså frø i plastkasser på vinteren. Ute
Bokashi på vinteren

/Sara Bäckmo