Jordskokker er helt fenomenale til å overvintre i jorden, helt uten beskyttelse av noe slag. De er dessuten flerårige og derfor supre for den som sikter mot å være tilnærmet selvforsynt på grønnsaker, så mye av året som mulig. Jeg høster aldri jordskokker på høsten, men sparer alt til vinteren og våren. Når det begynner å blir mindre lagrede grønnsaker å ta av, er det supert å kunne spise jordskokk. Så snart telen i jorden går, drøyer jeg det vi har igjen av andre rotgrønnsaker med jordskokkene, eller bytter ut andre grønnsaker helt med jordskokk.

Hele familien er glade i jordskokker hos oss, og vi opplever ingen større plager når vi spiser dem. Mange synes jordskokk gir mye luft i magen (mildt sagt). Men det problemet blir mye mindre dersom du koker skokkene i vann i fem minutter og deretter bytter ut vannet. Skal du ovnsbake eller gratinere jordskokk, hjelper det også å koke dem i noen minutter først.

Les også:  Mos av jordskokk og potet
Les også: Gratiner restene av jordskokk-mosen

Når jeg graver opp jordskokk, legger jeg finskokkene i en kasse for seg. Jeg putter de fleste av dem i en pose i kjøleskapet, og så spiser vi dem om kort tid.

Jeg bytter plass for jordskokkene hvert år. Hver vår graver jeg altså tom den vokseplassen de har stått på, og plukker opp hver eneste lille jordskokk. De fleste er perfekte i størrelse og havner i den blå kassen. I en liten haug ved siden av legger jeg små og skadede skokker. Jeg er ganske kresen og har råd til å sortere bort fullt spiselige knoller bare fordi de er litt for små. Det blir likevel en ganske lite haug, det er ikke mye jeg legger til side.

Gjennom å grave opp alle jordskokkene, spise opp de fleste, velge ut nye sette-jordskokker og kassere de som er for små, utvikler jeg sterke planter og stadig større og bedre knoller.

Jordskokker som er veldig små eller har fått skade, lar jeg ligge i dagslys og tørke noen uker før jeg bruker dem som jorddekke.

Mange tenker at det er galskap å flytte rundt på jordskokkene ettersom de har rykte på seg for å spre seg noe vanvittig. Men det gjør de faktisk ikke når man dyrker dem på denne måten.

Hvis jeg lar alt bare stå på samme vekstplass år ut og år inn uten å grave dem opp, blir hver eneste liten jordskokk en egen stor plante. Eller tja, de blir egentlig ikke så store ettersom de får veldig liten plass å vokse på. Det blir trangt. Dessuten tar de helt overhånd der de vokser når det blir så veldig mange knoller i jorden, som vokser og sprer seg i alle retninger.

Når jeg graver dem opp og flytter på dem, holder jeg dem imidlertid i sjakk. De bittesmå skokkene jeg likevel glemmer igjen i jorden hvert år, er enkle å plukke opp med en liten spade senere i sesongen.

Jordskokkene overvintrer i jorden uten noen form for dekke eller beskyttelse. De takler kulda uten problemer.

Mange velger å spise de største jordskokkene og sette de små i jorden igjen. Jeg gjør motsatt. De aller største knollene setter jeg så de blir nye planter, og de nest største spiser vi. Når jeg alltid planter de største og fineste, blir avlingene bedre og bedre år for år – enda større og enda lekrere.

Jordskokkene “Bianca” har gule blomster og er vakre i kjøkkenhagen en sensommerkveld.

Jeg setter ikke flere enn ti–tolv jordskokker hvert år. Hver plante leverer stor avling. Mer enn dette klarer vi ikke å spise opp.

/Sara Bäckmo