Bringbærbuskene har fått årets første stell. Nå håper jeg bare at varmen kommer, så de begynner å skyte blader og knopper til blomster og bær. Det har vært kaldt, og bærbuskene har ikke kommet så langt som de pleier ennå.

Jeg har flyttet bringebærbuskene ut av kjøkkenhagen, og nå står de i en "renne" på gressplenen. Der kan vi enkelt klippe bort uønskede skudd som popper opp her og der. Under flyttesjauen passet jeg på å plante buskene i tråd med et tips jeg fikk av en som besøkte hagen min en sommer tidligere. Opprinnelig stammer visst tipset fra den svenske dyrkeguruen Åke Truedsson.

Glidelås og utovervendt
Jeg har plantet bringebærbuskene i glidelåsmønster, altså i sikksakk i stedet for å sette alle plantene på rekke. Slik får jeg plass til mange planter på liten plass. Jeg er veldig påpasselig med å holde plantene i sjakk og fjerner regelmessig alle skudd som titter frem utenfor den respektive plantens område. På den måten står alle plantene fint for seg og hver plante får beholde 4–6 skudd fra året før, som skal gi bær i år.

Bringebærskuddene bindes opp i en bred V-form. Jeg har laget et stativ (som ble en ettermiddag det blåste og regnet noe skrekkelig og alle barna ville forskjellige ting – skjevt av mangel på vater ble det også. Av og til får det klare seg med "godt nok"). Til stativet har jeg bundet opp alle bringebærskuddene langs en tykk tråd, slik at alle skuddene til sammen står som i en V.

På denne måten kommer alle årsskuddene til å vokse opp midt i V-en, mens de som bærer frukt, lener seg ut til siden, og bærene er lette å få tak i for å plukke. Det kommer dessuten til å bli luftig og fint mellom plantene på denne måten i og med at de ulike skuddene holdes fra hverandre. Bringebær liker å ha det luftig. Ellers blir de lett rammet av sykdommer.

Bringebærskuddene bindes på skrå utover langs vaiere med ca. en meters avstand mellom radene.

Den opprinnelige ambisjonen var å knyte bringebærskuddene langs linen i en lekker knuteløsning jeg hadde sett hos den engelske hageprofilen Monty Don. Men da det gjaldt, hadde jeg naturligvis glemt nøyaktig hvordan det var han gjorde det, og jeg kunne ikke finne tilbake til klippet der han viste det. Det ble nå en løsning på det: jeg lot hele tråden løpe med under knytingen for å slippe å klippe av en egen liten stump til hvert bringebærskudd. Monty Dons variant var mye bedre, naturligvis, men den får jeg ta siden.

Under bringebærene har jeg fylt på med ensilasje/silo. Over der mater jeg på med ugress og hageavfall fra staudebedene gjennom sesongen. Det blir fint. Dette er den eneste form for gjødsel disse plantene får, eller blir det mest blader og veldig lite bær. Ettersom plantene nettopp er flyttet på, og noen av dem dessuten er delt, regner jeg ikke med noe dunderavkast første året. Det får komme siden det også.

/Sara Bäckmo