En guide til forskjellige typer bønner

Det bør være en selvfølge å dyrke bønner i enhver manns og kvinnes hage. Det er en utrolig sunn grønnsak, med den store fordelen at de inneholder proteiner. Og så er de selvfølgelig veldig gode! Men hvilke bønner skal man velge, og hva er forskjellen mellom dem?

Blandade bönor i olika färger.

Blandede, vakre bønner i forskjellige farger; lilla, hvite og beige.

 

Nå er det tid for meg å så forskjellige typer bønner. Det er en stor jobb, fordi jeg dyrker mye bønner. De fleste vokser på ett og samme sted i hagen for belgfrukter, men noen vokser også på andre steder. Bønner er noe vi liker veldig godt når vi lager mat. De lavtvoksende variantene er lette å dyrke sammen med andre grønnsaker som f.eks. asparges og andre høye planter, slik vil de noen ganger flyttes rundt.

Bønner er nyttige for jorden, som selvfølgelig også er en god grunn til å dyrke mange av dem.

De som ønsker å dyrke bønner for første gang, kan bli overrasket over hvor mange forskjellige sorter det er. Hva skiller dem fra hverandre og hvordan i all verden skal man velge? Her beskriver jeg de forskjellige bønnene og gir forslag på gode varianter.

 

Bondebønner er store og belgen har polstret innside slik at bønnene ligger trygt. Mange planter gir en stor innhøsting.

 

Bondebønner
Det finnes mange forskjellige typer bønner, alt fra lavtvoksede varianter, rødblomstrede varianter, kulturarvssorter og andre. Egentlig er ikke bondebønnen en bønne, men en plante i erte-familien, derfor skiller denne seg litt fra andre bønner. Den er for eksempel ikke like følsom for kald jord som andre bønner. Bondebønnen dyrkes for de store bønnene som vokser inne i polstrede belger. Bønnene kan spises kokt med smør, stekt og blandet i forskjellige rører (kalde sauser). Vi spiser gjerne bondebønner på samme måte som vi spiser andre bønner i matrettene våre. Også toppskuddene til bondebønnene kan brukes i matlaging. Eksempler på gode varianter er: 'Witkiem' og 'De Monica'.

 

 

En lekker skål med innhøstede bønner som skal fryses. Her ser du brekkbønner og voksbønner. Jeg tar bort den lille stilken, forveller i ca. to minutter, skyller i kaldt vann og legger deretter bønnene i store poser og inn i fryseren.

 

Brekkbønner
Brekkbønner er smale bønner med varierende lengde som vokser på høye, klatrende planter, eller på lavere og mer buskete planter. Bønnene kan være grønne, lilla eller gule. De grønne kalles oftest for brekkbønner, lilla for lilla brekkbønner og de gule for voksbønner. Hvis bønnene er grønne og høstes når de er ganske små, blir de ofte kalt for aspargesbønner. De kan kokes, stekes eller gratineres. Eksempler på gode varianter er: Brekkbønne 'Nautica' og voksbønne 'Rocquencourt'.

 

 

Bønner av forskjellige slag er lette å så og krever ingen ompotting. På bildet kan du se snittebønner som jeg har høstet. Jeg velger lave varianter slik at jeg ikke trenger å binde dem opp.

 

Snittebønner
Disse bønnene vokser omtrent som brekkbønnene, men utvikler brede, lange og flate belger. Den høstes før bønnene i belgen begynner å svelle opp. Jeg liker snittebønnene som aller best når de strimles tynt. De kan også kokes hele, forvelles raskt eller stekes med hvitløk. Snittebønner finnes i grønne varianter, i tillegg til lilla og gule.  Eksempler på gode varianter er: grønn snittebønne 'Nassau' og snittebønne 'Serpedor'.

 

 

En skål med vita torkade bönor och baljor som ligger bredvid.

'Cannellino - Lingot' er en veldig god hvit bønne som passer godt i vårt klima, i hvert fall i sone 3.

 

Tørkebønner
Dette er en stor gruppe med forskjellige typer bønner, som alle danner belger fra høye eller lave planter. Tørkebønner skal høstes fullt modne fra plantene, og derfor lar man bønnene sitte lenge på planten, i stedet for å høste dem tidlig som f.eks. brekkbønner. Belgen som sitter rundt bønnene skal tørke, på samme måte som bønnene inni skal tørke. Deretter skal bønnene pilles ut fra skallet og fortsette å tørke en stund til. Når bønne er ordentlig tørre kan de lagres i svært lang tid. De friske belgene kan også spises som spede, umodne bønner på lik linje som brekkbønner. Det er også en delikatesse å høste belgene og pille ut de ferske, ikke tørkede, bønnene om sommeren. Tørkebønner tillages ved å først bløtlegges over en natt i rikelig med vann og deretter kokes på lav varme i nytt vann, de kokes til de akkurat blir myke. Eksempler på gode sorter er: Buskbønne 'Signe', Brun bønne 'Katja', Borlotto bønne 'Borlotto Lingua Di Fuoco Nano' og hvit bønne 'Cannellino - Lingot'.

 

 

Sojabönor växer på en planta. De har små, ludna skidor.

Slik ser soyabønner ut når de vokser. Lave planter med små, lodne belger.

 

Soyabønner
Dette er en lekker favoritt i hagen vår, som er litt vanskeligere å dyrke enn variantene jeg nevner ovenfor. De krever mye sol for å utvikle seg godt og produserer relativt lite i forhold til andre bønner. Planten er lav og belgene er små og magre. På innsiden vokser det 2-3 små, små grønne bønner. Bønnene høstes først og fremst umodne (kalles da edamame) for å bli kokt eller stekt. Man spiser ikke hele belgen, kun bønnene inni. Jeg har skrevet en lang artikkel om soyabønner, der kan du finne mye fakta om denne gode bønnen. Les gjerne Dyrk egne soyabønner. Et eksempel på en godt sort er "Fiskeby".

Felles for alle bønner er at de inneholder lektiner, et stoff som kan forstyrre næringsinntaket i tarmen. Derfor bør bønner ikke spises rå – de skal tilberedes.

 

Våg å satse på bønner
Bønner er en av de viktigste plantene kjøkkenhagen. Det kan ta litt tid å lære seg hvordan man bruker bønnene i matlagingen. Vi har mye glede av tørkebønner, der overskuddet er lett å lagre i flere år hvis vi ikke spiser det opp. Brekkbønner er ellers en god nybegynnerbønne. Jeg anbefaler alle å satse på lavvoksende sorter som ikke trenger oppbinding - de er ekstremt lette å dyrke. Alle de sorter jeg anbefaler ovenfor er lave planter, bortsett fra bondebønnen der nesten alle er høyere. Derimot klipper jeg av toppene på bondebønnene etter at de har utviklet en del belger en bit opp på stammen.

Husk å høste brekkbønnene og snittebønnene ofte. Hvis planten hindres fra å produsere bønner som får modne til frø, vil planten fortsette å gi flere og flere belger i håp om å få fram frø slik at planten kan reprodusere seg. Det å høste ofte fra bønneplantene gir rikelig med mat!

De som bekymrer seg for å bli dårlige i magen av å spise bønner kan prøve å dyrke flageoletbønne. En liten, lysegrønn bønne som er fantastisk vakker og som sies være snill mot magen. Det vokser veldig bra i sone 3 og gir stor avling, den vokser sikkert bra i andre soner også. På samme måte som med jordskokk, kan man bytte vannet bønnene koker i etter halve tiden for å gi mindre mageproblemer.

Lykke til med bønne-dyrkingen!
/Sara Bäckmo

 

05. May 2020

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *