Drivhustunnelen min i desember
Bli med og se hvordan det ser ut i drivhustunnelen min i desember! Her har jeg dyrket frem et spiskammer for vinteren, som vi skal hente mat fra når kjøkkenhagen ute snør ned.
For en skatt det er å ha grønnsaker som bare står og venter, i egen drivhustunnel! Her gjør jeg ingenting akkurat nå. Faktisk har hele høsten passert uten at jeg har gjort noe annet enn å vanne sånn passe, luke litt og klippe en og annen snegle.
Denne drivhustunnelen er tre år gammel. Den er 18 kvadratmeter stor og ble først kjøpt for å huse høns på vinteren. Det står i skygge på nordsiden av huset, og det gir kanskje ikke de beste forutsetninger for å dyrke grønnsaker. I følge «boka» i alle fall. Men trass i skyggen fra huset, fra en kjempestor ask og et gammelt hønsehus produserer jeg mengder med mat her. Hele året.
Velkommen inn!
Vinterdyrking er en heller flat historie. Vekstene står ikke så struttende og staute som på sommeren. Men her finnes det mat!
Sår og planter på sommeren
På nyåret, for snart et år siden, vintersådde jeg grønnsaker i denne tunnelen. Vi rakk å spise mengder av vintersådd kinakål, dill og salat før potetene kom i jorden i tunnelen på våren. I juni var det dags å så igjen, og da valgte jeg å sette av hele tunnelen til vinterdyrking.
Drivhustunnelen består av to brede langsgående bed i ytterkantene og et veldig smalt bed i midten. To smale gangveier skiller bedene fra hverandre.
I bedet til høyre sådde jeg vintergulrot, havrerot og svartrot i juni. Vintergulrøttene spirte kjempefint! Sikkert fordi jeg var påpasselig med å vanne dem og dekket de nysådde frøene med fiberduk så de ikke skulle tørke ut. Men havrerot og svartrot spirte dårlig. Typisk! Jeg hadde satset på fint resultat for disse grønnsakene her inne ettersom de begge spirte verre enn verst på friland i våres. Men det ble samme resultat i tunnelen, altså. Tro om jeg var uheldig med frøene?
Kortvokste vintergulrøtter av ulike sorter som jeg ikke lenger husker navnet på. I år testet jeg for første gang å så vintergulrøtter så sent som i juni, de har vokst riktig fint.
Slik ser svartroten ut etter mange dager og netter med minusgrader. Jeg fjerner ikke riset på rotgrønnsaker som overvintrer i jorden; jeg lar det bare synke sammen over røttene. Det gir litt isolering.
I bedet til venstre plantet jeg ut store mengder purreløk i juni, de hadde jeg forsådd i en isoporkasse. Ved siden av sådde jeg en liten, rund sommergulrot som heter «paris Market». I ettertid synes jeg det var dumt å så akkurat den sorten, for den gir så lite mat. Og enda mindre ble det etter at sneglene hadde forsynt seg. I det samme bedet direktesådde jeg også en kvadratmeter med spinat. Den har vi allerede spist mye av, og nå skal plantene forhåpentligvis overleve vinteren og gi mer spiseklar spinat tidlig til våren.
I det smale midtbedet ligger poteter som jeg satte i juli. Dem skal jeg skrive et eget innlegg om senere.
Årets purreløk har vært hardt angrepet både av larver og snegler. Men når den høstes og renses, smaker den vidunderlig. Å ha is i magen og la grønnsakene stå er noe av det viktigste jeg har lært meg om det dyrke selv.
Superbra med to drivhustunneler
Alt i alt har det vært utrolig enkelt å dyrke denne drivhustunnelen dette året: målet har ikke vært at det skal være pent, vi har ikke skullet høste grønnsaker herfra på sommeren. Plantevekstene i tunnelen skulle bare vokse, klare seg selv og gi mat når det ikke finnes noe å høste andre steder. En helt genial vekstplass, spør du meg.
Allerede det første året jeg satte opp en drivhustunnel i hagen for å eksperimentere med å dyrke på vinteren, tenkte jeg at det hadde vært fint å ha to tunneler. Èn som jeg dyrker intensivt både sommer og vinter, og én hvor jeg kunne fokusere på å dyrke på vinteren. På denne måten får vi mer å høste vinterstid, og det har vist seg å fungere genialt bra. Det er andre året jeg dyrker på denne måten nå.
Med tanke på vekstskifte stiller jo dette noen krav til hvilke grønnsaker jeg kan og ikke kan dyrke. Forrige vinter hadde jeg en del kål her inne, så den er bannlyst i år. Neste år lurer jeg på å grave ut en del superfin jord herfra, som er bygget opp inne i tunnelen ved hjelp av kompost og jorddekke. Jeg kommer til å erstatte den med jord og kompostmteriale fra andre steder i hagen, og på den måten tror jeg at jeg skal kunne dyrke kål i tunnelen igjen. Hvis jeg ikke ombestemmer meg.
/Sara Bäckmo
Solen står veldig lavt nå, og når knapt inn i drivhustunnelen overhodet. Spinaten har vokst seg stor, og snart klipper jeg ned hele plantene. Til våren kommer det til å vokse frem nye spinatblader.
