Sukkerertene pleier å være tidlige, og kanskje har du kunnet plukke enkeltblader både av mangold og rødbete til salatbollen din. Prøv å knipe at blad av pipeløken av og til, og strimle over skiva. Og så må du naturligvis tjuvsmake på en bitteliten gulrot blant alle plantene som er kommet opp.

Grønnsakene i bedet er ikke så kravstore dersom du har fulgt forslaget i del 2 i serien om Den lille kjøkkenhagen, de klarer seg for en stor del selv. Ingen av dem behøver spesiell beskyttelse for å klare seg mot angrep av ulike slag, og det er egentlig bare sukkerertene som kan trenge litt klatrehjelp. Løs det enkelt og billig ved å stikke ned noen grener med småkvist fra et nedsaget tre, som plantene kan klatre på.

Fjern ugresset.Det er lett å se hva som ikke hører hjemme i bedet, ettersom alt du har sådd titter frem i fine smale rader, eller gulrøttene i  en bred rad. Alt som vokser utenfor de områdene, lukes bort.

Vanligvis sås gulrotfrø ett og ett i rad, men det går like fint å strø frøene utover et større område eller en bredere rad. Det kalles for å bredså. Høst gulrøttene løpende ved å dra opp de største, resten står igjen og vokser videre.

En enkel vanningsløsning er å legge ut en flat vannslange med små hull i. Den vil gi en ganske tett dusj av små vannpartikler som spres over et ganske stort område. Vanningen blir både enkel og skånsom ettersom hverken jord eller planter blir truffet av harde vannstråler. Slike slanger skal være å få kjøpt i hagesentrene.

Vann godt

Fortset å vanne regelmessig. Et bed som hovedsakelig består av kjøpejord, vil tørke ut lett ettersom jorden egentlig består mest av torv. Når squashen har vokst seg stor, er den dessuten blitt litt av en vannsluker, så det er bra å ha gode vanningsrutiner. Kompostkassene som du dyrker poteter i, trenger også godt med vann for å få omdanningsprosessen til jord til å fungere.

Et smart tiltak for å beholde jorden i bedene fuktig er å dekke jordoverflaten med for eksempel gressklipp. Et tykt lag gressklipp forhindrer vann fra å fordunste, samtidig som mikrolivet i jorden omdanner gresset til næringsrik muld. Her kan du lese mer om å dyrke med jorddekke.

Jorden du har brukt i bedene inneholder en del næring, og det gjør ingenting om du ikke synes du har tid til å gjødsle nå. Gjør det siden. Men om du har lyst, er det helt fint å gi jorden et lite kick. Gressklipp er som nevnt fantastisk, men neslevann fungerer også kjempefint. Ungene kaller det for stinkevann, og jeg er enig: det stinker. Men det er en dunderkur for jorden og veldig enkelt å lage selv. Se oppskrift på neslevann her. Ennå enklere er det å blande vanlig tiss med vann 1:10 og gjødsle med tissevann. Det ett menneske tisser ut gjennom et år, skal visstnok holde for å gjødsle alle grønnsakene han/hun behøver å spise i samme periode.

Dette bedet er omtrent like bredt som ditt og dyrkes med fire rader: løk, gulrot, gulrot og pastinakk. Mellom radene har jeg lagt et ca. 10 cm tykt lag med fersk gressklipp. Gresset tørker og blir brunt etter kort tid, men det inneholder fortsatt mye næring. Gressklipp gir jorden næring gjennom flere år, selv om det ikke er helt nedbrutt.

Når kjøkkenhagen din har vokst seg større, hvilket jeg antar at den kommer til å gjøre, vil du få behov for mye gressklipp når du skal dekke jorden. Jeg henter så mye jeg kan hos naboer med store gressplener. Kirkegårder, parker, borettslag og liknende kan også ha hauger du kan hente fra. Jeg har ennå ikke opplevd at noen har sagt nei når jeg har spurt om jeg kan få hente.

Så nytt når du har høstet

Etterhvert som du høster spiseklare grønnsaker, kan det bli ledig plass lengst foran i det bedet som består av jord. Der kan du gjerne så nye grønnsaker gjennom sommeren om du vil! Så får du egendyrket å plukke langt utover høsten. Brede rader av vanlig plukksalat er suverent å så på sommeren, bare du passer på å vanne. Ruccola, reddiker, spinat og dill er andre grønnsaker som fungerer fint å så i juli–august i store deler av landet. Salat vil gjerne ha beskyttelse i form av fiberduk når det begynner å bli kjølig i været. Kanskje du har igjen litt på rullen som du kan bruke?

Når høsten kommer, gaper bedene ganske tomme i kjøkkenhagen. Hva da?

Det er bra å fortsette å bygge opp jorddybden i det bedet som består av bare jord. Samle sammen så mye hageavfall du kan og legg det rett på bedet etter at du har luket det fritt for ugress. I løpet av vinteren begynner markene å bearbeide materialet til fin muld. Selv om ikke alt er blitt til jord i løpet av våren, før du skal begynne å så i bedet igjen, har du på denne måten gitt bedet de aller beste forutsetninger for den neste sesongen. Et velfungerende jorddekke gir 0,5 kilo gjødsel (markbæsj) rett i bedet – hvert eneste døgn gjennom minst halve året. Derfor er det en god idé å bli vant til å dyrke på denne måten.

Her kan du se flere videoer om hvordan jeg dekker bed på høsten, hvordan jeg bruker jorddekke i pallekarmer og hvordan jeg sår og planter i bed med jorddekke.

Lett å lage flere bed

Og så var det den herlige komposthaugen hvor det har vokst poteter. Antakelig er kompostmaterialet langt fra omdannet, men likevel mer nedbrutt enn det var da du startet. Løft pallekarmene forsiktig opp, en og en. Det er lettest om dere er to. Hvis du vil, kan du legge steiner eller vedkubber rundt kantene av bedet. La haugen ligge som den er, og bygg på med mer materiale, eller dekk bedet med jord dersom du har til overs fra et annet prosjekt. Hvis du velger å legge jord på, er det lurt å dekke jorden igjen med løv, halm, gressklipp eller annet som beskytter så ikke all jorden regner bort i løpet av høsten og våren. Neste sesong sår du i bedet som vanlig.

De tre pallekarmene du nå har til overs, lager du naturligvis nye hageavfallsbed av. Slik jeg beskrev det i del 1 av Den lille kjøkkenhagen. Sett pallekarmene utover, legg aviser i bunnen og rundt dem og fyll på med materiale. På denne måten kan du gjøre kjøkkenhagen større etterhvert som du får samlet sammen hageavfall.

Med et system for hele tiden å bygge nye bed og fylle på de gamle, kommer alt du har av hageavfall til anvendelse i kjøkkenhagen. Det gir et enkelt kretsløp som er mye lettere å håndtere enn en separat hagekompost.

Mens deler av kjøkkenhagen pakkes sammen og forberedes for vinterhvile, kan andre grønnsaker vokse til det blir veldig kaldt. Spinat tåler mye kulde. Denne ble sådd i august og vokste fint under fiberduk til langt inn i november.

Jeg tipper at du har rukket å gjøre deg en rekke erfaringer gjennom sesongen. Og oppdaget saker du gjerne vil vite mer om, og støtt på ting som ikke funket akkurat for deg og som må justeres. Forhåpentligvis har du også funnet en rekke andre personer med samme interesse, som du kan kaste ball med, inspireres av. Les deg opp på dette med vekstskifte. Still alle spørsmålene som du har lurt på til andre som dyrker, og bli litt klokere. Samle frø, legg planer, sats. Det er moro å dyrke sin første sesong. Men det blir enda bedre siden! Meld gjerne på om du forsøker deg på å dyrke i tråd med anbefalingene i serien Den lille kjøkkenhagen. Jeg er nysgjerrig på hvordan det funket for deg!

Bli medlem hos Nordens største hageblogg

På min svenske blogg kan du bli medlem og lese lange tema-artikler om grønnsaksdyrking, se medlemsvideoer og dele hagen din med mange andre dyrkere i medlemsgruppa vår.

Bli medlem på sarabackmo.se her

sarabackmo.se er den største hagebloggen i Norden og handler om hvordan jeg dyrker grønnsaker til familien min i Sør-Sverige.

/Sara Bäckmo