I del 1 av Den lille kjøkkenhagen Viste jeg helt konkret hvordan du kan anlegge en liten kjøkkenhagen raskt og billig. I del 2 får du forslag til hvordan du kan så og dyrke i den.

Forslaget bygger på en kombinasjon av anvendbare og lettdyrkede grønnsaker som gir store avlinger. Jeg har droppet de mest nerdete detaljene rundt dyrkingen av dem. Disse detaljene kan du ha stor glede av litt senere i kjøkkenhagens liv og din karriere som grønnsaksdyrker. Den første sesongen din blir et prøveår, og det vil sikkert være en del ting som ikke funker. Men feil og fadeser vil i dette tilfelle bare være med på å gjøre kjøkkenhagen mye bedre neste år! De kommer til å gjøre deg ivrig etter å lære mer før sesong to.

I en kjøkkenhage er det bra å bytte plasser for hvor de ulike grønnsakene vokser hvert år, det kalles for vekstskifte. Men dette trenger du ikke tenke på det første året. Følg med på kjøkkenhagen din, samle erfaringer og ha det moro!

Bed 1

Dette bedet består av ren jord og er lett å direkteså, i stedet for å drive frem småplanter et annet sted for å plante dem ut i bedet siden. Legg en planke eller grein over kortsiden midt i bedet slik at du får to tydelige deler. I hver del trekker du med fingeren eller en pinne opp fire rader i retning nord–sør. La det stå igjen ca. 10 cm mot langsidene av bedet. Radene kan være noen få centimeter dype.

Hvis du har lyst til å dyrke andre grønnsaker enn de jeg foreslår, er det lurt å tenke på at de høyeste plantene bør stå i den nordligste enden av bedet så de ikke skygger for de andre.

I den nordre delen:
Sukkererter – Velg gjerne en av de lavtvoksende sortene, for eksempel "Norli", som gir store og tidlige avlinger. Så frøene med 5 cm mellomrom.
Mangold – Velg en stor sort som gir mange, store blader som du kan fryse, for eksempel "Fordhook Giant". Så frøene med 20 cm mellomrom.
Brekkbønner – Velg en sort med stabile planter, for eksempel "Nautica" som gir mange smale belger. Så to-og-to frø sammen, med 20 cm mellomrom.
Rødbeter – Velg for eksempel "Forono". Den danner en superlang, avlang rot, som perforerer torvlaget  under bedet og gjør det porøst og fint.Så frøene med 5 cm mellomrom.

Latvoksende brekkbønner er enklere å dyrke enn de høye ettersom de ikke behøver å bindes opp. Direktesådde bønner som akkurat har spirt, er ettertraktet mat blant fugler. Derfor sår jeg alltid to frø sammen. Slik for jeg som regel beholde én plante i det minste.

I den sørenden:
Sommersquash – Du får plass til to plante ri hver rad og kan enten så frøene direkte i jorden i juni eller velge å drive frem plantene inne og siden plante dem ut. 'Black Beauty' er en gammel og vanlig sort squash, 'Costata Romanesco' er en herlig luksusvariant. Når de blir store, er det smart å lede plantene til å strekke seg ut i gangene, slik at de ikke kveler de andre plantene i bedet.
Persille – La smaken avgjør og velg en kruspersille, som foreksempel  'Moss Curled 2', eller en flatbladet persille, som for eksempel den litt lavere sorten 'Plain Leaved 2'. Strø frøene litt glissent utover i raden.
Pipeløk – Så frøene med ca 1 cm mellomrom i raden. "Evergreen" er en fin sort. DU kan også velge å så vanlig salatløk istedet om du vil.
Sommergulrot – Velg for eksempel sorten "Nantes 2". Den gir ofte fine avlinger og glatte, fine gulrøtter. Bredså frøene glissent utover i en drøyt 10 cm bred rand over den så-furen som du trakk opp tidligere. Deretter krafser du litt i jorden slik at frøene dekkes til.

Pipeløk er en anvendelig løk som vokser raskt og kan sås enten tett i rader elle ri små klynger. Den er god både fersk og tilberedt i ulike retter. Vi bruker den gjerne som en erstatning for purreløk.

Bed 2

Foreløpig er dette bedet bare en stor komposthaug fordelt i tre pallekarmer. Uavhengig av materialet i den er den antakelig ganske næringsrik. Jeg foreslår at du setter poteter her første året. De kommer til å vokse og gi fin skygge til det organiske materialet, som sakte omdannes til jord i en prosess som pågår hele sesongen. Lag små groper i materialet og legg i en neve jord fra den posen du har igjen etter anleggingen over. Legg en settepotet i hullet og fyll på med litt jord. Du får plass til 6–8 settepoteter i hver pallekarm. Hvis du har samlet sammen mer komposterbart materiale i hagen, kan du legge dette på potetbedet, enten nå eler senere når potetene har begynt å vokse.

Potet behøver ikke ha kontakt med jord for å vokse. De vokser fint i en haug med kompostmateriale i et bed med eller uten ramme rundt. Imidlertid synes jeg nok at de får ekstra fart på jorden om de får ligge i litt fuktig fin jord.

Vann, varme og masse venting

Anbefalte såtidspunkt står som regel angitt på frøposene. Bor du sør i landet, holder du deg til den tidligste angitte såperioden, og bor du i nord, velger du den sene. Husk å dekke til frøene i radene du har sådd, og klapp til jorden forsiktig med hånden så den blir jevn og fin etterpå. Og så må du vanne naturligvis. Dersom du tror jorden, som kan inneholde mye torv og være ganske lett om du har kjøpejord, vil renne avsted når du vanner, er det bedre å vanne forsiktig i såranden før du sår. Vann deretter oppå jorden med så spredt vannstråle du kan får til, og gjenta det ofte slik at jorden holdes jevnt fuktig.

Hvis du kjenner det klør skikkelig i fingrene og du velger å så og sette poteter tidlig, er det lurt å dekke de nye bedene med fiberduk. Kjøp en billig variant og legg i ett enkelt lag over bedene. Fest duken med en plankebit eler med steiner langs bakken. Fiberduken git litt ekstra varme når det blir kjølig, dessuten vil den beskyttede atmosfæren under duken kunne lokke frøene til å spire litt raskere enn om du ikke har fiberduk over.

En tynn fiberduk gir uventet fint resultat over tidlig sådde planter. Får du problemer med at fugler plukker i stykker duken for å bruke det til redene sine, finnes det grovere varianter å få kjøpt.

Så er det bare å vente. Og vanne. Selv om enkelte frø spirer raskt i teorien, tar det evigheter i praksis. Særlig når man helst vil stå der vedsiden av og se på når de små grønne spirene presser seg opp av jorden, akkompagnert av passe høye gledeshyl. Nyt å være en grønnsaksdyrker og planlegg litt for fortsettelsen mens du venter.

I del 3 av Den lille kjøkenhagen handler om hvordan du best steller med bedene gjennom sesongen og utvikler kjøkkenhagen videre til høsten. Gikk du glipp av del 1 i serien om hvordan du kan bygge deg en liten kjøkkenhage, så kan du lese det her.

Bli medlem hos Nordens største hageblogg

På min svenske blogg kan du bli medlem og lese lange tema-artikler om grønnsaksdyrking, se medlemsvideoer og dele hagen din med mange andre dyrkere i medlemsgruppa vår.

Bli medlem på sarabackmo.se her

sarabackmo.se er den største hagebloggen i Norden og handler om hvordan jeg dyrker grønnsaker til familien min i Sør-Sverige.

/Sara Bäckmo