Stäng menyn

Del 1: Den lille kjøkkenhagen

Denne lille kjøkkenhagen består av to rause grønnsaksbed, med ganger mellom. Den kan lett utvides. Du anlegger den på bare en drøy times tid, og deretter kan du begynne å dyrke med det samme.

 

Emma skriver: Jeg vil gjerne ha en egen kjøkkenhage. Sitter og skriver ned alt jeg tror er viktig. Nå har jeg lurt på dette i tre dager ... men hvordan skal jeg komme i gang?

Det finnes en rekke ulike måter å begynne en kjøkkenhage på. Nedenfor har jeg laget et superenkelt forslag, til minst mulig penger og med minst mulig arbeidsinnsats. Jeg presenterer forslaget gjennom tre blogginnlegg om Den lille kjøkkenhagen.

 

Forutsetninger

Jeg har gått ut ifra et tilgjengelig område på cirka 5 x 4 meter, gjerne mer slik at det finnes muligheter for å utvide. Området bør være fritt for store stubber og lignende, for bringebærkjerr, kratt og store steiner. Forøvrig kan overflaten bestå av gressplen, en gammel åker, en ubrukt del av tomten du bor på eller lignende.  Det gjør ingenting om det vokser ugress der. Det er en fordel om plassen ligger i sol deler av dagen, men det gjør ingenting om det blir litt skygge fra tid til annen. Unngå å anlegge kjøkkenhagen på en veldig våt del av tomten. Velg gjerne et sted som ligger litt i le for vinden, nær huset.

 

Baksidan av en tomt.

En ubrukt del av hagen kan lett forvandles til en frodig kjøkkenhage. Stedet du velge rå bruke behøver ikke være jevn, men den må være ryddet for kraftig kratt, bærbusker og annet som kan komme til å vokse seg inn i kjøkkenhagen din. 

 

Den lille kjøkkenhagen består av to rause grønnsaksbed, med ganger imellom. Den kan lett utvides. Du anlegger den på bare en drøy times tid, og deretter kan du begynne å dyrke med det samme.

 

Dette trenger du

Flere esker med aviser, eller en stor bunke pappkartong
Fire pinner, noen decimeter lange.
Minst sju sekker kjøpejord eller tilsvarende kompostjord/ matjord.
Tre pallekarmer 120 cm x 80 cm.

 

Bed 1

1. Marker et område, gjerne i nord–sør-retning som er ca. 3,5 meter langt og 1 meter bredt. Sett de fire pinnene i hver sitt hjørne av det som skal bli bedet.
2. Dekk hele området innenfor pinnene og minst 0,5 meter utenfor med tykke lag aviser. Vil du gjøre det ekstra nøye, kan du la avisene ligge i bløt en stund før du legger dem på bakken. Legg gjerne doble eller tredoble lag.
3. Hell ut to sekker jord  i en trillebår og jobb ut jordklumper til jorden er helt fri for klumper.
4. Tipp eller skuff jorden ut i bedet, som altså er avgrenset/markert av pinnene
5. Gjør på samme måte med de fire siste jordsekkene (eller som mange du har tenkt at du vil bruke), være nøye med å løse opp store klumper.
6. Lag fine kanter langs det nye bedet. Om du vil, kan du legge stener eller trekubber rundt bedet som markering.
7. Klapp gjerne til jorden litt med baksiden av en krafse.

 

Kompostjord i en skottkärra

Vær nøye med å klemme i stykker store klumper i jorden og fjerne større steiner, pinner o.l. På bildet ser du usilt kompostjord som inneholder en det større partikler.

 

En ny odlingsbädd läggs på gräsmattan över ett lager tidningar

Det er viktig at avisene stikker et godt stykke utenfor området som skal bli selve bedet. Ellers risikerer du at ugress og gress vokser inn i bedet og det blir vanskelig å luke og holdet det fritt for andre planter enn grønnsakene.

 

En nyanlagd odlingsbädd med ren jord.

Dette er et nytt bed i kjøkkenhagen min, senere la jeg plank som ganger mellom bedene. I bedet du skal lage, vil det stikke ut aviser under jorden og videre inn i det neste bedet. Bedet ditt blir også ganske lavt, som dette. Til å begynne med. Du bygger opp mer jord siden, etterhvert som du dyrker i bedet.

 

Bed 2

1. Sett ut de tre pallekarmene på rad og rekke med langsidene mot bed 1 og en gang mellom pallekarmene og bedet på minst 0,5 meter.
2. Legg aviser på bakken på samme måte som du gjorde med bed 1, og være like nøye med å legge ca 0,5 meter på utsiden av kantene.
3. Fyll pallekarmene med hageavfall som du samler sammen, eller fyll opp etterhvert som du rydder i hagen utover våren.
4. Bygg store hauger av organisk materiale i pallekarmene. Jo høyere, jo bedre. Pallekarmene fungerer som rammer for å holde materialet på plass.
5. Pakk materialet godt sammen ved å trampe omkring på det, vann gjerne og mat på med mer materiale etterhvert som du samler det sammen. Jo mer, jo bedre.
6. Materiale som passer bra er for eksempel: gammel kompost, løv, plantedeler, husdyrgjødsel, små kvister, gressklipp, ensilasje/silo og egentlig alt som blir til jord på et eller annet vis med tiden.
7. Spar den siste sekken med jord til det er tid for å begynne å dyrke i bedene.

 

Odlingsram av ytved står på marken.

Pallekarmer er suverene å bruke når du skal bygge nye bed. De er lette å flytte på og kan dessuten settes sammen. Jeg bruker også en del rammer som jeg har spikret sammen selv. Jeg flytter dem rundt til steder i hagen hvor jeg vil lage nye bed.

 

En säck med löv.

En fin måte å forberede nye bed på er å spare på gammelt hageavfall i sekker. Da finnes det alltid organisk materiale å ta av når du får ånden over deg. Lukk dem tett og godt når de er fulle, ellers blir de veldig tunge når det har regnet eller snødd i dem.

 

Gangene

Rundt og mellom de to bedene du har bygd, ligger det nå avispapir. Vil du gjøre det ekstra fint, kan du dekke avispapiret med treflis, bark, spon, ull, halm eller noe annet. Det aller enkleste er å la avisene ligge, og fylle på med flere etterhvert som de forvitrer og begynner å blåse bort. Avisenes funksjon er at de forhindrer gress og ugress i å vokse opp i bedene. De stenger ute lys, fuktighet, oksygen og næring så dette ikke når gresset under, og dermed brytes gresset ned til jord, akkurat som avisene selv.

 

Halm i gången mellan två odlingsbäddar

Halm og høy er enkelt å bruke i gangene, og det blir fint. Til en liten kjøkkenhagen trenger du ikke så mye materiale. Ring en bonde eller en stall og hør om du kan kjøpe en liten ball. På landet finnes det ofte kasser med gammelt høy og halm, spør eieren pent om du kan få ta det du trenger.

 

En gång mellan två välfyllda odlingsbäddar.

Treflis eller bark varer lenger. Jeg kjøper begge deler billig hos det lokale sagbruket her jeg bor. IKKE bruk barkjord som du kan kjøpe, det er mer som jord. Dekkbark er grovere, men den du kjøper på pose kan være ganske fin i strukturen den også.

 

Nå har du skapt en liten kjøkkenhage på til sammen seks kvadratmeter. Med minimal arbeidsinnsats og veldig lav kost. Dette arbeidet kan du gjøre når som helst på året. Hvis været tillater det, kan du begynne å dyrke med det samme bedene er klare. Hvis du har plass og lyst, kan du naturligvis gjøre bedene lengre og få mer plass å dyrke på. Men en meter i bredden er ofte ganske passe.

 

Oversikt 1: Den lille kjøkkenhagen

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

1. Bed av jord på aviser
2. Hageavfall oppå aviser i pallekarmer
3. Ganger av aviser, flis, bark eller annet

På skissen er nord opp og sør ned, naturligvis.

 

Mitt beste tips til deg som gjerne vil ha en kjøkkenhage, er å sette i gang og bygge en vekstplass. Pronto! Ikke tenk så mye på fortsettelsen, bare sørg for å få deg et plass du kan dyrke på – det er det viktigste. Det tar noen sesonger å få tak på selve dyrkingen, hvordan den funker og hva du vil med den. Dessuten kommer det til å endre seg, du kommer til å ville nye ting. Dermed tar det bare ekstra lang tid dersom diu skal tenke ut alt på forhånd og skape den perfekte kjøkkenhagen fra start.

Del 2 i Den lille kjøkkenhagen kommer til å handle om å så og dyrke i bedene. Del gjerne videre om du liker!

 

Bli medlem hos Nordens største hageblogg

På min svenske blogg kan du bli medlem og lese lange tema-artikler om grønnsaksdyrking, se medlemsvideoer og dele hagen din med mange andre dyrkere i medlemsgruppa vår.

 

Bli medlem på sarabackmo.se her

 

sarabackmo.se er den største hagebloggen i Norden og handler om hvordan jeg dyrker grønnsaker til familien min i Sør-Sverige.
/Sara Bäckmo

 

 

22. April 2020