Cegolaine og Linaro: nye salat-favoritter
Det er moro å oppdage nye favoritter som både smaksløkene og øynene elsker. Her er to gode salatsorter som jeg lengter etter akkurat nå.
Høsten 2016 dyrket jeg to nye typer salat som raskt ble populære både hos store og små hjemme hos oss – Cegolaine og Linaro. Jeg sådde begge to i drivhustunnelen på høsten for at de skulle overvintre der og gi tidlig spiseklar salat på våren.
Cegolaine – et kunstverk i hagen
Cegolaine er en liten hodesalat med litt buklete, knudrete blader. Fargen er mørk grønn med litt rustrødt i. Salaten er vanlig i Frankrike, og salattypen heter rougette. Den gir små og dekorative hoder, det liker jeg godt. Skåret i to ser de halve salathodene lekre ut på tallerken og kan spises med hånden, uten bestikk.
I tillegg til de estetiske gledene kommer den gode salaten av mye … salat. Ikke søt, ikke besk. Bare salat.
Cegolaine er en super tidlig-salat. Den tåler mye kulde. Det at den gir ganske små hoder gjør at den kan sås tet og gi mye salat på liten vekstflate. Dessuten vokser den fort og blir spiseklar på ganske kort tid, det er jo ekstra verdifullt på våren.
Her står de vakkert buklete salatplantene ved siden av vintersådd svartkål.
Overvintrede planter i drivhustunnelen tidlig i april. Når de er så store som dette, plukker vi blad for blad. Kjempegode!
Linaro – sprøtt til barna
Jeg er ikke egentlig så begeistret for plukksalat. Jeg foretrekker hodesalater. Men plukksalat er lett å dyrke tidlig på året, og en del sorter tåler også mye kulde. Linaro er en mellomting mellom hodesalat og plukksalat, hvis jeg forstår det riktig. Første gang jeg høstet den hos meg var våren 2017. Kjempefin salat! Akkurat som andre plukksalat-sorter jan den bli stor og kraftig når de krusete bladene liksom brer seg ut. Den knyter seg ikke til salathoder; bladene plukkes ett og ett fra planten.
Barna er spesielt glade i denne sorten salat fordi den minner litt om isbergsalat i strukturen. Bladene er sprø, crispy – og jo mer vann den får, jo sprøere blir den. Ettersom den er enklere å dyrke, synes jeg Linaro har vært en bra erstatning for isbergsalat. Det har hent at ungene har spist skiver bare med smør og Linaro-salat til frokost fordi de synes den er så god! Linaro er salat av typen Lollo Bionda. Den blir som en rund liten pute i kjøkkenhagen om den får vokse seg stor.
Linaro-salat høstet i april. Mye blader og en konsistens som minner om isbergsalat.
Tidig i april ser den overvintrede salaten i drivhustunnelen slik ut. Linaro stå i framkant, i midten står Red salad bowl og bakerst vokser Cerbiatta.
Dette var mine to tips til salater som er knallgode, og funker fint både å overvintre og å vinterså.
LES MER
Om å vinterså grønnsaker
Lykke til med årets salater i kjøkkenhagen!
/Sara Bäckmo
