Mange bærer på en drøm om å dyrke selv. Kanskje bare litt. Bare følelsen av å kunne gå ut og plukke seg noe til maten. Høste noe jeg har sådd selv, og kjenne smaken av blader som nettopp satt på en plante. Om du kjenner den minste lille lyst til å dyrke egen mat, synes jeg du skulle begynne å gjøre det. Kanskje bare litt. Men start nå. Pronto! Ikke vent med det! Om du ikke har plass, så blås i det. Lag litt plass og flytt på sakene siden om det skulle trengs. Det aller viktigste for å lykkes med å dyrke selv er ikke å ha en bra plan – det er å starte!

Nylig hadde vi besøk av våre venner Rolf og Hanna og barna deres. Vi fråtset i grønnsaksmat, gledet oss over å se ungene mumse grønt i kjøkkenhagen – og snakket en del om hvordan familien raskt skulle kunne komme i gang med å dyrke litt. Rolf og Hanna lengter etter å høste egendyrket, men nøler – som mange andre – med å sette i gang. Vi lagde en enkel kom-i-gang-plan sammen. Den håper jeg flere kan ha nytte av!

Familien bor i nybygd hus på en skogstomt med mye fjell. Det finnes ikke noe opparbeidet jordsmonn å dyrke i, og hagen har ikke mange solrike områder. Det kommer dessuten til å skje store endringer i hagen til neste år, så det de anlegger nå vil kanskje ikke bli permanent. Det behøver ikke være noe hinder, synes jeg. Så lenge forventningene tar høyde for dette. Velg det beste stedet med mest sol, dyrk grønnsaker der en periode og flytt på sakene etter en stund.

Familien fikk smak på hageportulakk, som vi spiser på brødskiva.

Riktignok er det en del ulemper med å dyrke i pallekarmer, synes jeg, likevel er  fordelene så mange at det er et godt valg her. Det beste er at det er så enkelt. Det går naturligvis fint å snekre egne dyrkingsrammer, men det hever terskelen litt. Det bli enda en ting som må gjøres. Ta heller en tur til et hagesenter og kjøp noen pallekarmer, eller se om du kan få tak i noen brukt eller kjøpe fra en produsent. Google “brukte pallekarmer” eller “pallekarmer produksjon” og se hva du finner i nærheten av der du bor.

Sett ut 3–4 pallekarmer der du vil dyrke. Legg eventuelt noen steiner under her og der, så de står noenlunde plant. Deretter gjør du slik:

1. Legg et lag aviser i bunnen av pallekarmene. De kan gjerne stikke litt ut på utsiden av karmene. Avisene forhindrer ugress i å vokse opp i pallekarmen og bidrar til å ta vare på fuktighet.
2. Fyll hele den første pallekarmen med hageavfall: tynne kvister, løv, gressklipp eller lignende. Om du ikke har akkurat hageavfall tilgjengelig, går det like bra å dra opp viltvoksende gress og planter. Grunnen til at det er så bra å ha plantemateriale i bunnen av pallekarmen er at det blir som en liten kompost under jorden du skal dyrke i. På denne måten bygges det opp ny fin jord, mikroorganismer (som er viktige for balansen i jorden) vil trives godt, og dreneringen i pallekarmen forbedres. Har du veldig liten tid, kan du eventuelt droppe dette helt.
3. Sett en pallekarm til oppå den første og fyll den med to eller tre sekker jord. Bland gjerne jord og gjødsel – du får kjøpt husdyrgjødsel også på sekk i vanlige hagesentre. Bladgrønnsaker som vokser nå på sensommeren og høsten, trenger mye gjødsel. Mer enn man tror.

Der! Nå er vekstplassen klar. Lag flere om du vil og har plass, på akkurat samme måte. Du behøver ikke grave i det hele tatt.

Bildet viser frø av grønnsaker som passer å så i august i store deler av landet.

Til Rolf og Hanna, som begynner å dyrke nå, har vi valgt grønnsaker som vokser bra på sensommeren og høsten. De er dessuten enkle å lykkes med, og familien er glad i disse grønnsakene. Akkurat disse posene er fra frøprodusenten Impecta, for det var det som fantes i butikken vi var i. Det er ellers vanskelig å få tak i frø i fysiske butikker på sensommeren; sats på frøbutikkene på nett!

Vi kjøpte følgende grønnsaker og sorter: Vintersalat ‘Vit’, hageportulakk ‘Gul’, plukksalat ‘Salad Bowl’, bataviasalat ‘Lollo Rossa’, bindsalat ‘Little Gem’, spinat ‘Viking’ og reddik ‘French Breakfast 2’. (Impecta har også nettbutikk, og sender til Norge. Du har lov å bestill inntil 50 poser frø fra utlandet til eget bruk.)

Den aller enkleste måten å så frø på er å bredså. Det fungerer dessuten veldig bra om du sår sammen med barn. Når jeg sår frø i kjøpejord fra sekk, liker jeg å vanne jorden skikkelig dagen i forveien.  Da rekekr jorden å trekke opp fuktigheten godt og er jevnt fuktig (og ikke for våt). Altså, vann godt dagen i forveien. Deretter gjør du slik:

1. Krafs litt i jordoverflaten med en krafse eller med hendene.
2. Åsne frøposen og strø frøene over jorden. Frøene havner litt her og der, men det gjør ingenting. Salat og spinat blir best om de står ganske tett i en slik bredsådd. Målet er å få til en tett matte med grønne blader som du kan høste fra for eksempel ved å klippe av blader i brede remser.
3. rafs litt i jorden igjen og klapp lett. Nå er du ferdig med å så. Hold jorden fuktig slik at frøene spirer bra.

Mitt forslag er å så en pallekarm med blandede salatfrø, en pallekarm med vintersalat og spinat, en med reddiker og en med hageportulakk. Har du plass til en pallekarm til, er erteskudd det åpenbare valget, synes jeg.

En liten kjøkkenhage sm dette kan du altså sette opp og begynne å dyrke i med det samme. Og nei, det er ikke for sent  å så grønnsaker i august.

Riktig lykke til alle dere som drømmer om å dyrke selv: bygg drømmen i dag!

/Sara Bäckmo