Nå er det desember. På mange måter har starten på denne vinteren vært helt suveren: alle grønnsaker som jeg tenke rå overvintre har etablert seg fint, og noenav dem skyter til og med nye blader. Herlig!

Noen steder i drivhustunnelen har jeg plantet mangold. Mangold opplever jeg som et ganske sikkert kort på beskyttede vekstplasser, som i drivhus, drivhustunneler eller pallekarmer med lokk. Her i Sør-Sverige overvintrer de fint og rekker å gi ganske mye mangold å spise på våren, før den går i blomst.

Mange små planter av mangold som er gravd opp fra friland og plantet i drivhustunnelen for å overvintre.

På bildet over står sorten “Zilver 2” klar til å overvintre i drivhustunnelen. Alle disse plantene har jeg gravd opp fra friland, hvor de dessverre vokste utrolig dårlig i år fordi de havnet i skyggen av en annen vekst som ble mye større enn forventet.

Jeg tog bort nesten alle bladene da jeg flyttet dem, for at de skulle bruke energi på å etablere seg godt i stedet for å gro blader. Små, nye blad skyter allerede fra planten. Ettersom det er så sent på året, regner jeg ikke med at de blir spiseklare nå, men med en enkel fiberduk over, kommer de fleste plantene til å overleve vinteren.

Den spinatlignende “Perpetual Spinache” har ganske små blader som ikke er like kraftige som hos andre mangoldsorter.

Under et ferskentre i drivhustunnelen har jeg satt ut sommersådde planter av sorten “Perpetual Spinache”. Det er en kjempefin sort, synes jeg! Den har spedere blader enn favoritten min “Fordhook Giant” og minner mer om en spinat. Den er selvsagt i vinterdyrkingen hos meg ettersom jeg erfarer at den tåler kulden litt bedre enn andre sorter mangold. Bladene holder seg friske og fine lenger. Dessverre fikk den en litt dårlig start i sommer da den ble stående litt for lenge i pluggbrettet før jeg fikk plantet dem om, så de har ikke kommet like langt som jeg hadde håpet på. Det kommer ikke til å bli høstet svære plastposer med mangoldblader til pastasauser og slikt i løpet av vinteren fra disse plantene, men de kommer til å gi et herlig tilskudd til salater, og så blir det nok en større innhøsting senere på våren.

Nye blad ser dagens lys, enda det er desember. Men nå tar snart tilveksten helt slutt. Dagene er mørke.

Hvorfor holder jeg på slik og graver opp, planter om, sår på ny og overvintrer planter i vinterkulden? Hvorfor venter jeg ikke bare til våren? Jo, hvis jeg kan overvintre planter (og ikke bare mangold såklart: salater og spinat og vinterportulakk o.a. passer også til dette), så står de etablerte og klare i jorden til våren. På en solfylt dag i februar kan det bli 20 grader varmt i dirvhustunnelen, og da begynner bladgrønnsakene å vokse igjen. Da får vi mye godt grønt å høste tidlig, og vi rekker å spise mange herlige retter med for eksempel mangold før plantene setter blomst i april. Det gir altså flere måneder lengre høstesesong for mangold å overvintre sommersådde planter. Det er særlig velkomment på våren, når det ikke finnes så mye annet å høste.

Det er ennå ikke for sent å grave opp mangold og flytte den dersom det står igjen planter hos deg. Det går også bar å klippe ned planter på friland og forsøke å dekke dem med løv og markduk for å beskytte dem litt ekstra. På våren fjerner du dekket, og så begynner bladene å vokse igjen.

Lykke til!

/Sara Bäckmo