Står du også av og til som en forvirret høne i din egen hage, og lurer på hva det nå var som var så viktig å få gjort? Når alle oppgavene ligger i hauger foran føttene på en, er det ofte vanskelig å prioritere.

Noen ganger er det fint å bare kunne lulle rundt, flytte noe fra en plass til en annen; grave litt her, pusle litt der. Vissheten om at jeg burde gjort noe annet ligger i bakhodet, men jeg forsøker å kombinere den herlige gjøre-det-som-faller-meg-inn-praksisen med å få unna noe fra den litt viktigere gjøre-listen. Jeg har  en ganske god prioriteringsliste for gjøremålene nå på høsten.

Det aller viktigste i kjøkkenhagen min alltid, er å så. For om jeg ikke sår, blir det ingen mat. Det meste kan skyves på, men ikke det å så. Det er imidlertid ganske rolig på den fronten akkurat nå. Hvitløken skal snart i jorden, men inntil da blir det tid til litt annet:

Pallekarmene skal bli fine beskyttede vekstplasser tidlig på våren til neste år. Nå gjødsler jeg dem gjennom å grave ned hageavfall og annet organisk materiale.

Jeg kommer til å så mange av vårens grønnsaker allerede i perioden desember–februar: jeg vintersår i kald og frossen jord. De vekstplassene som jeg skal så allerede til vinteren, må være satt i stand nå på høsten. De må stå klare: ferdig grunngjødslet og med fin jord på overflaten, uten jorddekke. Hels dekker jeg dem med lokk også, slik at det blir lett å komme til der på vinteren. Disse vekstplassene ligger høyt på prioriteringslisten nå på høsten.

Forberedelsene innebærer at jeg må klippe ned eller fjerne massevis av gamle planterester fra kjøkkenhagen. En del av det legger jeg tilbake som jorddekke der hvor det passer, og noe graver jeg ned i jorden.

Rotgrønnsaker som pastinakk og svartrot får stå igjen lenge ennå. Denne delen av kjøkkenhagen fikser jeg til våren.

Her skal rotgrønnsakene stå til neste år. Denne plassen har høy prioritet i høst; jeg forbereder rammer for vintersådd ved å grave ned bokashikompost. I desember/ januar sår jeg gulrot og kanskje pastinakk her.

På friland er det kaotisk mange steder i hagen på høsten: mye planterester og ugress som ligger og venter på å komme til nytte. Hva er det viktigste å ta hånd om nå?

Rotgrønnsakene havner høyt opp på listen hos meg. Mange av dem skal direktesås og kan dessuten sås veldig tidlig. Både gulrot, pastinakk, svartrot og havrerot kan fint sås på vinteren. I andre deler av kjøkkenhagen skal jeg ikke plante ut noe før mye senere, som i de områdene hvor bønner og kål skal stå. De vekstplassene kan vente til jeg får tid og ork. I verste fall kan jeg ta dem til våren.

Mye av kålen får stå i jorden en stund til. Etterhvert som bedene tømmes, dekker jeg jorden for vinteren.

Jeg prioriterer også å gjøre klart for å dyrke under dekke mange steder. Det er sånn en fryd å klippe ned en del av kålplantene og se at bedet fortsatt er dekket av et tykt lag gressklipp. Her finnes det knapt et ugresstrå å ta bort, mens bedet ved siden av – som jeg ikke har maktet å dekke skikkelig gjennom sommeren – er fullt av vassarve. Nå har jeg sjansen til å legge et godt grunnlag for neste år!

Jeg skal snart skrive mer om hvordan jeg bygger på jorddekket på høsten.

Noen steder har vassarven spredt seg mer enn godt er i løpet av høsten. Æsj. Der hvor jeg skal sette ut planter senere, som i belgvekstbedene, kommer jeg til å dekke vekstflaten med avispapir nå, før jeg legger på gressklipp og løv. Avisene lager en liten barriere som forhåpentligvis gjør det vanskeligere for ugressfrøene å etablere seg. Avisene oppløses etterhvert og kommer til å være enkle å trenge igjennom når bønnene skal plantes ut neste år.

Puh! Det er krevende å få tid til alt som SKAL gjøres, og så kommer alt jeg gjerne VIL gjøre og det jeg synes at jeg MÅ gjøre. Men med en bra plan er det enklere å fokusere. Dessuten er det jo bare ugress, og jeg har helt frem til mai/juni på meg til å få bukt med det. Det er jo en evighet?

/Sara Bäckmo