Jeg liker denne tiden av året, fordi det er så mye som skyter fart nå. Helt motsatt av hva jeg trodde tidligere, er høsten faktisk en ny start i hagen. Nå spirer nye reddiker, spede ruccolablader og frodig vintersalat. Det nye grønne er kjærkomment som en kontrast til alt sommeren har levert: søte meloner og tomater og slikt. Håper du også har noen sommersådde grønnsaker på gang som gir noe godt å høste utover høsten – det er så herlig!

De har ikke vært den aller beste hagesommeren her i Sverige. Jeg tror ikke vi har hatt mer enn noen får enkeltdager med over 25 grader. Det har vært kaldt og særlig de varmeelskende plantene har vokst dårlig: tomatsesongen har vært virkelig sørgelig, mens agurkene tok seg opp litt mot slutten. Jeg har riktignok ikke dyrket så mye agurker i år heller, men derimot har jeg bra med squash. Nå tar jeg i på nytt for høsten, og lengter etter å fråtse i kål og rotgrønnsaker.

Det har kommet inn en hel del spørsmål i løpet av sommeren. Takk for alle sammen! Nedenfor har jeg samlet mange av dem og forsøkt å gi svar. Takk for at du leser bloggen min!

Hilsener fra Sara

Spørsmål til innlegg om vinterdyrking

Ikke så enkelt med vinterdyrking når det kommer over en meter snø og forsten graver seg dypt ned i jorda!

– Det kan nok virke pussig å skulle dyrke når det er massevis av snø ute, og det er nytt og uvant for mange. Trikset er å forberede vekstplassene før snøen kommer, slik at det blir enkelt å så tidlig, mens vinteren enda har taket. Faktisk er det aller beste å så rett før snøen og kulda setter inn for fullt. Da fryser både jorden og frøene. Og frøene spirer utrolig fort når været blir mildere igjen. Helt nord i Sverige blir vintersådd spinat spiseklar hele fire uker tidligere (i mai) enn om frøene først kommer i jorden etter at snøen har smeltet.

Vi som bor nord i landet får kanskje flere utfordringer med temperatur og lys enn du har i Sør-Sverige? 

– Tja, det kommer litt an på hvordan man ser på det. Mange ganger er det ikke kulde som er problemet når du vinterdyrker, men vekslende temperaturer! Derfor kan det faktisk være vanskeligere å så frø på kald og frossen jord midtvinters for den som vinterdyrker i sør. Mens det er enklere å for eksempel overvintre planter i sør. Både i nord og i sør spirer de vintersådde førene først når de selv anser temperatur og lys for å være passe. Og det er ALLTID mye tidligere enn den som dyrker klarer å fine ut av. Varmekrevende planter som tomat og agurk er naturligvis utfordrende å dyrke i kjølige strøk, også i sør på kalde somre. Mitt beste tips er å lete etter sorter som beskrives som særlig rasktvoksende og kuldetålende.

Jeg har sett at man kan kjøpe en liten drivhustunnel til å sette oppå pallekarmer. Men noe slikt kan man kanskje lage selv?

– Javisst! Jeg har laget en video (svensk) hvor jeg viser ulike teknikker og hjelpemidler jeg bruker for å beskytte plantevekstene mot frost og kulde når jeg vinterdyrker:

Spørsmål til innlegg om bokashi-kompost på vinteren

Går det bra med bokashi om vinteren på indre Østlandet, tro? Hvor vi kan ha mange kuldegrader og mye snø?

– Snø og kulde påvirker egentlig ikke bokashikomposten. Bokashisbøttene skal fylles innendørs hele året, og fulle bøtter skal stå inne i romtemperatur og fermentere i to uker, sommer som vinter. Deretter kan bøttene gjerne stå ute i kulde uten å bli dårlig av det. Du kan enten legge det fermenterte atavfallet i en kompostbeholder med lokk, slik jeg gjør, eller fylle plantekasser og pallekarmer med bokashikompost blandet og toppet med jord. Deretter sår jeg med det samme, for eksempel bladgrønnsaker som salat og spinat, midt på vinteren.

Spørsmål til innlegg om å flytte spinat på senhøsten

Jeg har noe selleri som jeg plantet for mange måneder siden. De er akkurat store nok til prikling. Kan jeg gjøre som du beskriver med spinaten og ha den i drivhuset under fiberduk i vinter?

– Nei, det går dessverre ikke. Rotselleri råtner når den utsettes for kulde og er altså ikke en type plante som egner seg for overvintring/ vinterdyrking.

Jeg tipper at spinaten går i stokk ganske fort når du flytter den på senhøsten, eller?

– Overvintrede spinatplanter rekker å gi masse spiseklar spinat å høste før de går i stokk. I år begynte jeg å høste av dem i februar, og først i april begynte plantene å sette blomsterstengel.

Før jeg sår på nytt på sommeren og høsten, passer jeg på å grave ned bokashi-kompost for å gjødsle jorden, i drivhustunnelen og på friland.

Spørsmål om hvitløk

En leser har prøvd å sette hvitløk i jord inne: “Det ble plante ut av det, men ingen løk. Jeg ser at jeg kan sette hvitløk nå på høsten, men hvor lenge må den stå i jorden før den kan høstes?” En annen satte hvitløk i potte i våres og har klippet og spist det gode riset som kommer opp, men hva med løkene?

– Hvitløk som dyrkes inne, dyrker vi primært for å spise de gode grønne skuddene som kommer opp; altså hvitløksriset. Dette kan du dyrke inne i vinduskarmen hele  året! Kjempegodt på skiver og i salater. Når vi dyrker hvitløk ute, settes den i jorden på høsten, fedd for fedd. Sent på våren neste år, vil du kunne høste små, runde (og veldig gode) løker; og først sent på sommeren har feddene utviklet fullvokste løker med fedd. Det er vanlig å høste hvitløk i juli–august.

Har du tips til gode sorter? Har sett store, fine løker, mens mine blir ganske små.

– Hjemmedyrket hvitløk er generelt en del mindre enn de du kjøper i butikk. Butikkløkene er ofte dyrket i middelhavsområdet, hvor klimaet jo er annerledes enn her. Min favoritt for lagring er Clédor. I fjor prøvde jeg også sorten Alexandra, som ga veldig store fedd.

Spørsmål til min nye dunderkompost

Jeg har laget meg en slik, men lurer på om det er greit med alt regnet min får? Burde den hatt «tak»?

– Regn kommer ikke til å bli noe problem. Det er kjempebra med fuktighet i komposten, mikrolivet liker det. I en kompost som står inne i et drivhus eller lignende, må man vanne for å tilføre kompostmaterialet fuktighet fra tid til annen.

Diverse andre spørsmål

Jeg har noen udyr som spiser alt jeg har av basilikum, andre ting får stå urørt. Hva kan det være?

– Oi. Det kan jeg ikke svare på på strak arm. Sneglene elsker basilikumen hos meg og spiser friskt av den som vokser i bed i drivhustunnelen. Men det finnes også en rekke ulikelarver som spiser basilikum. Prøvå gå ut etter at det er blitt mørkt om kvelden med en lomme- elle rhodelykt. Mange slike udyr er mest aktive om kvelden og derfor lettest å finne da.

Har du tips til hvordan unngå at jordbærene blir spist opp av maur? Jeg har dyrket jordbær i pallekarmer med kvist og kvast underst, jord over og dekket det med gressklipp.

– Maur liker denne typen miljøer, særlig når det er varmt og tørt og herlig. Jeg pleier å vanne bort maurene mine. De trives ikke når det er vått. Har du mulighet til å dytte en vannslange ned i jorden og væte materialet under? Hvis ikke er kanskje den beste løsningen å flytte jordbærplantene og dyrke noe som ikke maurene liker så godt på denne plassen.

Hvis du skal hjelpe til litt i pollineringen av squash og agurk: Bruker du da pensel mellom blomster på samme plante før du kniper av blomsten?

– Jeg pleier å bruke en sånn myk pensel som barna bruker når de maler med vannfarger. Men det går an å bruke en tørr fingertupp også. Start med å hente ut blomsterstøv fra støvbærerne i en eller flere hannblomster, og så overfører du dette ved å stryke penselen mto hunnblomsstenes støvbærere etterpå. Det er ikke så komplisert. Lykke til!

Jeg plukker poteter mens riset fortsatt gror. Kan jeg klippe ca 50% av lengden på riset slik at det ikke blir for mye grønt. Legger på gressklipp og lar potetene vokse videre.

– Poteter tåler og tilgir mye og klarer sikkert fint at du klipper bort riset. Men jeg vil tro at tilveksten svekkes en del og at potetene kanskje ikke vokser seg like store. Men prøv! Lykke til!