Jeg stilte spørsmålet i Facebook-gruppen Trädgårdsskafferiet (på norsk: hagespiskammeret, kjøkkenhagens spiskammer). Og jeg fikk så mange svar! Rørende og fantastisk inspirerende mange svar. Jeg måtte samle og  sammenfatte dem: jeg har redigert forsiktig for å unngå dubletter og gjøre tipsene enklere å lese. Tilbake står 95 tips fra like mange erfarne og heiende hagevenner. Dine hagevenner. Lykke til!

1. Dyrk svartrot i en dyp murerbøtte. Lett å dekke med næringsgivende jorddekke og lett å flytte rundt. Og fremfor alt lett å høste fra; det er bare å velte røttene ut når det er dags.
2. Urter! Du kan ha dem i potter og på friland, de tar ikke mye plass. Skaff eller så mange planter av hver sort og høste fra dem regelmessig.
3. Start med noe som du liker å spise.
4. Glem ikke at det er en grunn til at “vanlige” grønnsaker er blitt vanlige. De er enkle og dyrke i vårt klima og høyt verdsatt av mange.
5. Jeg dyrket salat i vinduskarmen i fjor. Sneglefritt og kjempelett å høste fra!
6. Be om råd fra de som kan det og har dyrket grønnsaker lenge.
7. Vanne, vanne og vanne! Og for guds skyld: glem ikke å vanne!
8. For selvtillitens skyld kan det være lurt å dyrke potet det første året. De ser flotte ut i kjøkkenhagen når de vokser og er verdifull mat.
9. Kikk bortom plantene dine ofte, så du ser hvordan de vokser og hva de trenger.
10. Ikke gi opp. Lær av eventuelle feil. Alt blir ikke bra første gang, en del blir aldri bra og en del overrasker.
11. Test noe! Bare for moro skyld.
12. Ikke tenk at neo er altfor vanskelig. Prøv heller! Ofte går det bra. Og gjør det ikke det, så lærer du noe av det og kan prøve igjen.
13. Ikke nøl for mye. Bare kjør på! Test ut det du vil på den plassen du har. Og nyt av det.
14. Pass på å dyrke i alle fall noe som vokser fort og er enkelt å få til, så får du gleden av å høste noe raskt og behøver ikke vente helt til sensommeren/ høsten.
15. Dyrk grønsaker som er enkle å få til, som reddiker, spinat, gulrot, salat. Ikke for mye og ikke altfor mange sorter.
16. Velg grønnsaker som blir spiseklare til ulike tider
17. Spre litt hvitløksvann (hvitløk blandet i vann og deretter spedd ut med mer vann) på grønnsakene hver kveld (særlig på ale kålplanter), så holder nesten alle kålelskende insekter seg borte.
18. Ikke behersk deg! Sats på det du synes er spennende og gøy. Når det blomstrer i overflod, klaser av vindruer henger tungt fra grenene og nypotetene smaker vidunderlig, da er det verdt alt slitet.
19. Spør om å få pallekarmer hos ulike butikker og bedrifter, de får ofte varer og materialer i pallekarmer.
20. Jeg dyrker dill, persille og basilikum i vinduskarmen. Nær kjøkkenet, sneglefritt og ganske fint.
21. Sats på pallekarmer hvis du har lite tid. Sett potet, løk, salat og sukkererter. Reddiker går sjelden galt og vokser villig.
22. Les og følg sarabackmo.no, les artiklene, se videoene. Sara Bäckmo har egen YouTube kanal. Jeg har sikkert sett de fleste 4–5 ganger og snapper alltid opp noe nytt. Jeg elsker inspirasjonen det gir meg. Hvis det er litt tungt å komme seg ut i kjøkkenhagen en dag, trenger jeg bare se et halvt klipp, så er jeg ute. (Stort TAKK til alle som har tipset om min blogg og YouTube-kanal, hilsen Sara!)
23. Her er to tips til gode (svenske) grunnbøker for den som vil dyrke selv: Runåbergs Fröer av Johnny Andreasson og Handbok for Köksträdgården av Lena Israelsson
24. Høybed – sparer ryggen for dårlige arbeidsstillinger og er lette å luke og stelle.
25. Kast deg ut i det! Grønne fingre får du gjennom å teste vilt, mislykkes og lykkes.
26. Ikke la det bli en tvang å dyrke. Det skal være moro!
27. Mitt beste tips er å forkultivere sukkererter, bønner og salat. Jeg har ikke snegler her jeg bor, men mye annet som gjerne spiser småplanter.
28. Så om vinteren! er mitt beste tips til den som er ny. Prøv å så spinat nå på vinteren og få spiseklar spinat til våren.
29. En av de svenske medlemmene i gruppen tipser om det svenske radioprogrammet Odla i P1: “Hageekspert Maj-Lis Petterson er utrolig kunnskapsrik og interessant å høre på.” Tips gjerne om ditt favoritt hageprogram på norsk radio, TV eller podcast i kommentarfeltet eller på Facebook: facebook.com/sarabackmo.no
30. Jeg har gjort det til en sport å finne gratisløsninger eller billigst mulige løsninger når det kommer til dyrkingstilbehør.
31. Gjenbruk kjøpesalaten! Kjøp–spis–la de innerste små bladene vær igjen–plant på ny. Det er genialt!
32. Om du har venner eller slektninger som dyrker, er mitt råd å be dem om hjelp til å komme i gang. Mange av oss som dyrker, deler gjerne kunnskap og erfaringer.
33. I fjor sådde jeg gulrøtter i slutten av mars. De ble så fine!
34. Jeg synes det er topp å dyrke med jorddekke. Jeg lasser på med løv, gressklipp og nedklipte planter både på friland og i pallekarmer. Slik unngår jeg ugress også.
35. Er du nybegynner? Gå et dyrkekurs.
36. Har du rådyr i hagen? Lag innhegning. Når alt begynner å vokse og bli frodig, er det utrolig umotiverende å se alt snauspist. Forebygg det!
37. Har du et “kjedelig” hjørne i hagen? Sett jordskokk. De er stauder, klarer seg i prinsippet selv, og blir like høye og vakre som solsikker. La dem ligge i jorden til du vil spise dem. Du kan nesten ikke mislykkes, men pass på : de sprer seg lett!
38. Mynte! Men være advart: herlig og kjempegodt, men kan ta over hele hagen. Dyrk den i potte:-)
39. For å “forbedre” herdingssonen du dyrker i, kan du blande sand i jorden og legge en stor stein ved planten. Steinen avgir varme og kan “forbedre” klimaet med to soner.
40. Sats på bra jord! Kompost, bokashi og slike ting.
41. Sørg for å ha god penn og bra merkepinner. Skriften skal vare neonmåneder. Det er kjempekjedelig når all informasjonen regner bort.
42. Kjøp en bra hagebok og les den om og om igjen. Deretter bruker du den som oppslagsbok når du lurer på noe.
43. Dokumenter alt du gjør! Det er lett å tro at du vil huske, men det gjør du ikke.
44. Mitt tips er å la (de fleste) frø spire i et varm rom, men flytte dem til et kaldt rom etterpå. da unngår du lange, lysegrønne spirer som må bindes opp.
45. Mitt tips er å gå rundt i hagen og se. Hva vokser her fra før, hvor er det lunt, hvor er det mye sol? Er det tilførsel av naturlig vann noe sted? Drøm og lengt.
46. Våg å prøve nye sorter. Alle sa til meg at det ikke går an å dyrke purre, fennikel og rotselleri så langt nord som jeg bor. Men selv med den usle sommeren vi hadde i 2017, fikk jeg mye å høste.
47. Legg IKKE en hel tomatskive i jorden for å dyrke den, med mindre du jobber i barnehage:-)
48. Ikke begrense deg til å dyrke bare sånt som dere liker fra før. Dyrk noe nytt og spennende også, og prøv dere frem til hva dere liker.
49. Som utålmodig nybegynner er pallekarmer et “must”.
50. Jeg dyrker bare så mye som jeg klarer å spise opp.
51. Ikke hør så mye på ekspertene. Gjør dine egne feil og finn din egen vei i dyrkingen.
52. Det er ikke mye som funker om du bare legger et frø i jorden. For å få et fint resultat må det både sol, vann, næring og stell til.
53. Jeg har fått tips om at det er veldig bra å gjødsle med valurt, nesle, kaffegrut og urin!
54. Dyrk en løpstikke ved ytterdøren! Det er så godt, og den kommer tilbake år etter år.
55. Dyrk erteskudd innendørs for å få noe spiseklart raskt.
56. Dyrk potet i store bøtter, det kan du gjøre selv om du bare har litt plass utendørs. Det er ikke mye som slår det å høste sine egne nypoteter!
57. Jeg prøver alltid noe nytt hver åt. Noen ganger flopper det, men ofte blir det en ny favoritt.
58. Jeg blir lykkelig inn til margen av jord som er full av liv; marker og andre små smarte dyr, massevis av kompost og ku- og hestebæsj. Jorden er prioritet nummer én!
59. Ler deg å “lese” plantene.
60. Gled deg over det du får til, se på det som blir mislykket som en skole.
61. Dyrk noen får grønnsaker og lær deg hvordan de funker. Så kan du utøke litt neste år.
62. Har du frukttrær? Ikke beskjær dem om du ikke har satt deg inn i hvordan det gjøres. Det er bedre å ikke beskjære enn å beskjære feil.
63. Ikke sett potet rett etter gress, da rammes de lett av kjølmark/smellere (larver).
64. Ikke slit deg og ut stress med hvor himla fint det er hos andre. Hage er lutt som yoga; man må tenke i 10-års perspektiv og finne sin form.
65. Tenk igjennom hvilke frø du velger. Ikke velg bare det som ser mest spennende ut, da er det lett å mislykkes, og det kan gå utover dyrkegleden.
66. Ikke sammenlign med alle andre.
67. Prøv å så mot slutten av sommeren og tidlig på høsten. Salat liker for eksempel ikke høysommervarmen. Kanskje har brunsneglene minsket i antall også på høsten.
68. Ikke tro at alt blir perfekt med en gang.
69. Har du leirjord? Ikke grav ned frø og poteter i den tunge leiren, bygg heller opp jord og bed i høyden.
70. Ta gjødslingen på alvor. Riktig jord er avgjørende for å lykkes.
71. Bokashi – lag deg en jordfabrikk i en av plantekassene
72. For-så mye. Da gjør det ingenting om ikke alt blir noe av. Sørg bare for å ha plass i hagen, eller noen å gi bort til, DERSOM det skulle bli noe av alt sammen.
73. Agurk er lett å få til om du har drivhus, vinterhage eller en annen lys og varm plass. Avkastningen blir stor og fin!
74. Ikke anlegg grønnsaksbed rett ved en syrinhekk.
75. Les deg litt opp på hva som fungerer i ditt området og hent inspirasjon i hager rundt der du bor, før du begynner å dyrke som en gal.
76. Har du fått ny hage? Vent et år og se hva som finnes der fra før, og hvordan lyset er på ulike plasser i hagen. Hvordan jord er det der? Hvor blåser det? Hvor legger snøen seg? Hvis du lærer deg å kjenne tomten og hagen, har du større sjans for å lykkes.
77. Plant et frukttre, en bærbusk og noen markjordbærplanter.
78. Forsøk å finne en dyrkevenn eller flere, nær deg eller på avstand, som du kan dele opplevelsene dine med. Noen som kan inspirere deg og som du kan peppe deg opp når det trengs. Noen som både gir og tar i mot hageglede. For selv om du ikke tror det, så finnes det dager da man kan lure på om dette med å dyrke egentlig er så god idé.
79. Merk tydelig hva du har sådd hvor. Ellers risikerer du å gjette feil og gå glipp av sorten på nye favoritter.
80. Bli venn med lokale husdyrbønder og hesteeiere. Hønsegjødsel og brent hestegjødsel blir den fineste jord, gammel halm til jordbærene og dårlig ensilasje/silo til jorddekke. Du kna kanskje få det gratis, elle ri bytte mot egendyrkede grønnsaker? Kretsløp is the shit!
81. Dyrk gresskar, solsikker og pyntekurv. Vanskelig å mislykkes, mye å bli glad for!
82. Les deg opp om hærmygg, lus og spinnmidd. Hærmygg er veldig vanlig.
83. Lær deg å sile blant alle tips og gode råd;-)
84. Ikke dyrk mais ved siden av busktomatene, maisen skygger for tomatene. Jeg testet dette i fjor og fikk ingen tomater i det hele tatt.
85. For-så i plastboksene du kjøper frukt og grønt i fra grønnsaksdisken. De er de beste! De er ofte passe store, har hull i bunnen og mange har lokk med luftehull.
86. Bruk gressklipp som jorddekke!
87. Bruk pluggbrett til rødbeter, kål, bønner og erter. Jeg har dyrket lenge, men oppdaget og ble helt solgt på pluggbrettene først i fjor.
88. Invester i et par pallekarmer og sett dem oppå hverandre. Det blir lett å luke og du sparer ryggen.
89. Så i flere omganger. En frøpose holder ofte hele sommeren.
90. Begynn med bokashi! Du tar hånd om matavfallet selv, og får super-kraftfull jord.
91. Gjødsle med neslevann. Kanonbra!
92. I år staser jeg på urter og andre planter som er stauder. Jeg har stor hage og vil fylle den så mye som mulig med planter som gir lite jobb.
93. Bruk tilstrekkelig med vekstlys når du sår tidlig inne, og sett lampen nærme plantene så de ikke blir lange og strantete.
94. Ikke så altfor tidlig inne. Det blir bare elendig: lange og tynne planter.
95. Ikke så hele frøposen på en gang! Første året jeg dyrket, sådde jeg altfor tett. Men har du god kontroll, kan du ofte så en del tettere enn anbefalingene på posen.

Alle tipsene og kommentarene er svar på mitt spørsmål i Facebook-gruppenTrädgårdsskafferiet: Hva er ditt tips til den som skal dyrke grønnsaker for første gang? Takk!

/Sara Bäckmo