Vinterdyrking uten varme

Du har vel varme i drivhustunnelen når du dyrker på vinteren, lurer mange. Hvordan fungerer det? – Aner ikke. Jeg dyrker på iskalde vinteren helt uten varme i tunnelen.

Det korte svaret på alle spørsmål om hvordan jeg løser det med varme i tunnelen på vinteren, er altså: Jeg har ingen varme. Så enkelt er det. Hvis jeg skulle varmet opp en drivhustunnel av tynn plast, ville det generert et varmebehov av en annen verden. I så fall kunne jeg like gjerne kjøpt grønnsaker som er dyrket i oppvarmet drivhus andre steder, i stedet for å satse på mine egne hjemmedyrkede klimasmarte grønnsaker.

Les også
Vinterdyrking – hva er det?

Nei, grønnsaker behøver faktisk ikke varme for å kunne høstes og spises på vinteren, verken på friland eller i drivhus. Det er vanskelig å begripe for den som ikke har forsøkt det selv. Det høres jo utrolig ut! Men det er faktisk slik at ganske mange av grønnsakene vi dyrker tåler veldig mange minusgrader. Bare jeg velger de riktige grønnsakene, dyrker den på riktig tidspunkt og riktig plass, kan jeg benytte drivhustunnelen som en overvintringsplass og et sted å høste grønnsaker som tåler kulde, gjennom vinteren. Det er  jo smart!

Vinterportulakk sås på sensommeren eller tidlig på høsten og står spiseklar vinter og vår i drivhustunnelen.

Så på sommeren og tidlig høst

Det gjelder å dyrke frem en mengde grønnsaker allerede på sommeren og tidlig på høsten slik at de rekker å bli spiseklare (om enn ikke så store som du er vant til fra butikken, kanskje) før kulden og mørket stopper veksten. Merk deg at det er plantens mulighet til å vokse videre som blir borte, ikke muligheten til å stå i jorden og ikke vokse overhodet en periode på vinteren. Det klarer mange grønnsaker helt fint!

Det er for en stor del mørket som har skylden for at vi har så begrensede muligheter til å dyrke store deler av året her i nord. Det er altså ikke bare kulda som har skylden. Av og til har vi ganske milde vintre her jeg bor, men det vokser like forbasket lite for det.Deter fordi dagene er for korte, plantene får ikke så mye lys som de trenger for å produsere nye blader ellerutvikle den rote som vi har så lyst på. Det er sånn plantene fungerer.

Her får du forslag til planter som fungerer fint å dyrke på vinteren  eller overvintre på ulike vekstplasser mange steder i landet. Kanskje finnes det andre der ute som har flere gode tips å komme med?

På friland
Pastinakk
Gulrot
Jordskokk
Svartrot
Vintersalat/Feldsalat
Vinterportulakk
Tatsoi
Spinat
Grønnkål
Savoykål (de sene sortene)
Hvitkål (de sene sortene)
Purreløk

I drivhus
(Alle grønnsakene over)
Salat
Salatkål
Mainepe

Generelt sies det at drivhustunneler av plast gjerne gir et noe mildere klima på vinteren enn drivhus av glass. Men uansett hvilken type drivhus du har, kommer du til å ha stor nytte av drivhuset sammenliknet med vekstplasser på friland.

Disse erteskuddene sådde jeg i vinterkald drivhustunnel i februar. Bildet er tatt samme sted i mars.

Tenk selv

Det viktigste når du vil dyrke på vinteren, slik jeg ser det, er å ikke følge noen bestemt mal eller forsøke å følge noen håndbok eller noens råd til punkt og prikke.  Ikke mine heller! En hver som dyrker, er unik. Hver del i landet, kombinert med den enkelte hagen og den som dyrker der er unik. Det går ikke an å si på forhånd hva som funker og ikke. Det er viktig å huske på.

For eksempel vintersådde jeg sukkererter i februar i drivhustunnelen min i år, i jord som tinte og frøs på igjen om hverandre. I følge ekspertene spirer sukkererter ved fire grader. Men hva skjedde? Med noen få unntak vokste alle plantene kjempefint og ga superfine spiseklare sukkererter tidlig på våren. Selv om sukkererter egentlig ikke trives i kald jord. Står det. Det same med erteskudd. Ikke tale om at det går an å så dem i en iskald drivhustunnel midt på vinteren!? Jovisst. Inspirasjon kan vi finne mange steder, men mitt beste råd er å teste, teste, teste. Og dele, dele, dele – slik at ander som dyrker kan få inspirasjon til å teste mer og ta grønnsaksdyrkingen til nye høyder også på bisarre tider av året.

Lykke til!

/Sara Bäckmo