Å vinterså tomater ute

Kan man så tomater om vinteren? Tja. Her følger et slags svar, eller i alle fall et resonnement omkring ulike måter å gjøre det på, og hvilken nytte det har.

Jeg liker å vinterså. Det betyr at jeg sår frø utendørs når det er kaldt; på friland, i høybed eller i potter og lignende. Jorden der frøene ligger kan fryse og tine igjen om en annen før det til slutt spirer utpå våren. Fordelene er at frøplantene ikke tar opp plass innendørs, frøene holder selv orden på når det er på tide å spire, og plantene blir kraftige og fine når de vokser i utendørsklimaet.

Vanligvis velger vi å vinterså bladgrønnsaker, kål, løk, krydder og visse sommerblomster. Men hadde det ikke vært fint å kunne vinterså tomater!?! Mange av oss vil jo ha mange tomatplanter. De krever mye plass og mange ompottinger når de blir dyrket inne. Kunne det funke å vinterså dem?

På friland selvår tomatene seg og danner tette, fine planter i forsommeren. Bildet viser en busktomat.

Mine eksperimenter

Jeg har sådd tomater om vinteren to ganger. Den første gangen ble jeg inspirert etter å ha sett hvor fint tomatfrøene spirte i komposten og tenkte at dette burde jo funke også på mer kontrollert vis. Frøene ble sådd midt på vinteren i drivhus. De spirte. Og frøs i stykker i hardfrosten etterpå. I fjor sådde jeg frøene seinere, i mars, i drivhus. De spirte. Og frøs i stykker i hardfrosten etterpå.

Det jeg også har gjort i to år er å grave opp selvsådde små busktomater fra friland tidlig om sommeren og plante dem i potter. De er de facto ikke vintersådde, men det kunne de like godt har vært siden frøene har ligget selvsådde i jorda både høst, vinter og vår. Plantene ble etterpå dyrket i krukker i tunneldrivhuset og har gitt fin høst.

Det som har vært forskjellen på min vintersåing og de selvsådde plantene er stedene de har spirt og vokst/ikke vokst på. De vintersådde frøene sto i tunneldrivhus og de selvsådde frøene på friland. Det har vist seg å være en stor forskjell. I tunneldrivhuset er det noen dager 20 grader varmt allerede i februar. Den tidlige og varme våren varmer opp jorda, som allerede i mars altså kan være så varm i krukker og kar at tomater spirer. Men tunneldrivhuset gir ikke fullgodt vern mot vårens frostnetter, så alle planter som ikke synes at det er greit med en frostnatt, stryker lett med. Dessverre gjør tomatene det, de tåler ikke frost i det hele tatt. Jeg kan jo selvfølgelig bære dem inn i bolighuset, men da forsvinner jo poenget med å vinterså.

I fjor sommer gravde jeg opp og plantet om en masse selvsådde tomater for å dyrke dem i potter i tunneldrivhuset.

Disse plantene fikk helt frekt fortsette å bo i pottene sine hele vekstsesongen. De ble plassert i jordbed mellom andre planter i tunneldrivhuset og kunne hente næring og fukt gjennom dreneringshullene i bunnen. Fin avling.

Utendørs er å foretrekke

Når tomatene har sådd seg selv på friland eller i komposten, spirer de på akkurat riktig tidspunkt og vokser fint. Her er det jo mulig at en del også spirer på feil tidspunkt, men sorteres fra av frosten. Det som står igjen, er en gjeng planter som har spirt noe senere og som ubekymret vokser videre. Kan selvfølgelig være det avhenger av sorten, men ifølge meg selv er det mer sannsynlig at det er tilfeldig og avhenger av hvor dypt frøene har ligget, hvor høyt bedet har vært og så videre.

Om jeg bruker alle frøene mine i en tidlig og enhetlig vintersåing i et drivhus og driver fram planter i et varmt miljø som seinere blir frostskadet så får jeg høyst sannsynlig ingen tomater. Men om jeg bare graver opp selvsådde planter fra friland eller simulerer såingen på samme vis blir tomathøsten veldig sen og det er ikke sikkert at alle plantene rekker å utvikle seg nok til å gå i blomst.

Så hva gjør man?

I år skal jeg vinterså noen tomater utendørs og noen i plastkasse. Utendørs kan jeg så når som helst, men i plastkassen sår jeg fra midten av mars. Det må gjøres så seint rett og slett for at frøene ikke skal spire for tidlig og rekke å utvikle planter som fryser i stykker. Det som skiller disse forsøkene fra de jeg har gjort før, er altså at de står utendørs og at det gjøres seinere.

Jeg kommer til å så planter som backup inne også, såklart.

Se, så fin ble den selvsådde planten i løpet av sommeren i tunneldrivhuset. Bildet øverst i innlegget viser de flotte tomatene.

Hva gjør andre?

Det er populært å vinterså i land med kaldt vinterklima, Canada for eksempel. Og her er det mange som sår tomater utendørs i kaldvær. I Canada bruker de gamle melkebeholdere i plast, gjennomskinnelige bøtter, smågodtbokser og alt muligt til å så i. Som små drivhus med forskjellige ventilasjonshull i toppen, for eksempel et lokk som er skrudd av, står massevis av såpotter på rad og rekke i hagene. I blant dekket av snø.

Akkurat som her er vinteren kald i Canada, men den er lysere. Der har jeg sett at folk vintersår tomater i andre halvparten av mars. En del erfaringer sier at vintersådde tomater er langsommere i starten enn de som er sådd inne, men at de vokser fort og tar igjen de andre så snart de blir plantet ut fra så-bøtta si.

Det er med tomat som med en del annet når du vintersår: det kan være at visse frø ikke vil spire i det hele tatt, men minst en av hobbydyrkerne jeg har sett gjøre dette mener at det ikke er så utslagsgivende for nettopp tomater.

Sammendrag

Det er altså vanskelig å svare på nøyaktig hvor bra det funker å vinterså tomat. Det eneste man kan si er at det ikke funker sånn som annen vintersåing, men krever litt spesialbehandling for å bli bra. Siden jeg selv ikke har klart det hundre prosent enda har jeg ikke kunnet se hvor stor nytte vintersåing av tomat ville gjøre. Men jeg gjetter på at det ville være til veldig stor glede om jeg kunne dyrke skikkelig mange tomatplanter som vokser fint i et annet miljø enn innendørs den første tiden. Det blir jo rett og slett ganske mange planter i vinduskarmen om våren.

  • Tomatfrø kan ligge i kald jord hele vinteren og spirer fint når de synes temperaturen i både jord og luft virker bra.
  • Om de spirer for tidlig vil de små plantene sannsynligvis fryse i stykker om de rammes av frost.
  • Velg et voksested som er så jevnt i temperaturen at frøene ikke blir lokket til å spire for tidlig.
  • Sent etablerte planter kan trenge å vokse videre i drivhus for å rekke å gi avling før høsten blir for kald.

Det bør kanskje nevnes at de selvsådde sortene jeg selv har prøvd å grave opp fra friland, har vært busktomater. Det er altså lave tomatsorter som ofte kan høstes noe tidligere enn høyvokste sorter. Jeg har ennå ikke sett ut hvilke sorter jeg skal så i årets vinterdyrkingsprosjekt, men det blir både høye og lave sorter, blant annet noen riktig lave pottetomater.

Jeg vet at det er flere enn meg som har lyst til å lykkes med å vinterså tomat. Har du prøvd?

/Sara Bäckmo

27. January 2018

One response to “Å vinterså tomater ute”

  1. Anonymous says:

    Sådde tomater ifjor tidlig i mars. Etter spiringen inne i varme flyttet jeg plantene ut i veksthuset pga manglende plass. Der sto de i et "vekstskap" dekket med plast. På den måten tenkte jeg de er godt nok beskyttet mot kulde. Og de blir ikke så lang og skrantete inne. Pottet dem om to ganger. Tokk de da også ut av "skapet" og satte dem langs med veksthusvinduene.
    Men så kom en lengre kuldeperiode i mitten av april med mye snø og med -6 grader. Det ga et lite sjokk! Men tomatene klarte seg bra! De kunne muligens fått tomater tidligere. Men de var derimot så sterke og kraftige i vekst som aldri før!
    På den måten er det mulig å spare plass inne! Og hver vår blir vel ikke like ille ;o)
    Hilsen Katja

Leave a Reply to Anonymous Cancel reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *