– Er reddiker også kålvekster? Og bør de inngå i vekstskiftet sammen med kålplantene da?
Ja, reddiker er faktisk kålvekster. Det er også ruccola og asiatisk kål som mizuna, kailaan og andre. Men jeg pleier ikke å la ruccola og reddiker inngå i vekstskiftet. De tilbringer så kort tid på vekstplassen. Jeg vet ikke om det er riktig eller galt å gjøre det slik, men jeg kjenenr til flere som gjør det på samme måte. Jeg tilfører jo også store, store mengder med organisk materiale til jorden hvert år, og det reduserer risikoen for klumprotsyke.

– Noen planter krever jo spesielt mye sol og varme. Har du det like solfylt og lunt overalt i kjøkkenhagen? Hos meg er det ikke så mange steder som egner seg for å dyrke tomat og squash …
En del områder av hagen ligger i skygge hos meg også, og der dyrker jeg ikke fruktgrønnsaker. De trenger mer sol. Men hele kjøkkenhagen på fremsiden av huset mitt ligger i full sol, og jeg har også et par gode områder til å dyrke på. Det  fine med tomater er jo ellers at de er enkle å dyrke i store krukker/potter, som fritt kan plasseres på gode vokseplasser.

– Jeg visste ikke at agurkvekster som squash og gresskar bør inngå i vekstskifte. Hva er cluet med sykdommer på disse vekstene?
Jeg har ikke detaljkunnskap om dette, men vet sykdommer/sopp som meldugg/ agurkmeldugg og storknolla råtesopp angriper blant andre disse vekstene. Jeg har i alle fall lært meg til å bytte plass på disse plantene også. Når det er sagt, er det ganske enkelt å drive vekstskifte med for eksempel squash og gresskar ettersom de ikke har mange felles sykdommer med andre planter. De er gode å plassere inn.

– Når man dyrker med jorddekke, trekker dekket til seg uønskede insekter og andre skadedyr som man bør være obs på?
Tja, det finnes jo allerede mange skadedyr i kjøkkenhagen, med eller uten jorddekke. Jeg kan ikke si jeg har observert at dekkematerialet tiltrekker seg mer eller mindre av noen av dem. Når jorden dekkes av organisk materialet, øker også mengden av alle mikroorganismer og insekter som har positiv effekt på jorden! Det er nok det jeg har merket meg mest.

Brunsnegl og åersnegl trives i kjøkkenhagen uavhengig om den dyrkes med jorddekke eller ikke. Jeg har hatt brunsnegler i tre år, men synes fortsatt ikke jeg har kunnet studere dem grundig nok til å kunne uttale meg noe sikkert om hvordan de oppfører seg i dekkematerialet. De fleste jeg kjenner som dyrker med jorddekke og har brunsnegler i hagen, sier at de bruker jorddekke FORDI de har brunsnegler: Plantene blir så mye finere og sterkere, de vokser raskere og henter seg bedre inn igjen etter skadedyrangrep når man dyrker med jordekke.

Les mer om: Å dyrke med jorddekke og brunsnegler

– Du nevner at du dekker med ensilasje, er det det samme som silo? Kan du legge dette rett på jorden? Må det ligge på lenge før du kan plante der da, med tanke på syren i ensilasjen? Jeg har masse silo, som dyrene ikke spiser …
Ja, jeg tror det er det samme! Syret gress som brukes til dyrefôr. Jeg legger det rett på jorden og dyrker i det med det samme. Det syrede gresset påvirker ikke grønnsakene eller jorden på en måte som gjør at de trenger å hente seg inn i det hele tatt. Resultatet blir knallbra!

– Legger du på jorddekke før plantene spirer, eller etterpå? Og legger du det helt inntil spirene og plantene?
Jeg gjør begge deler, litt avhengig av hvordan vekstplassen ser ut og hvordan jeg har jobbet med dekkematerialet. Det er en fordel om dekkematerialet ligger på jorden hele tiden, men av og til må jeg fjerne det av uliek grunner. Da hender det at jeg sår først og dekker til siden. Når jorden allerede er tildekket der jeg skal så, skyver jeg det til side og lager små renner i materialet, som jeg sår førene mine i. Det funker kjempefint!

Det kom også et spørsmål fra en leser i april om røtter:
– Hva kan man gjøre for at plantevekstene skal få sterke, fine røtter?

Det kan du lese mer om her: Slik får plantene sterke røtter

/Sara Bäckmo