fbpx

12. mai 2017

Samplanting. Grønnsaker som passer sammen

Når man vil dyrke mye grønnsaker og blomster i kjøkkenhagen, er det bra å kunne utnytte plassen effektivt. Det gjør jeg gjennom samplanting. Her deler jeg noen favorittkombinasjoner og tips til hva som er lurt å tenke på.

Tusen takk til alle som deltok i Facebook-konkurransen om å vinne boken min! Renate Kvingedal fra Stavanger vant bok – og hun var en av mange som  ønsket seg et blogginnlegg om hvordan jeg samplanter i kjøkkenhagen.

Ikke riktig eller galt

Det finnes veldig mange tips og råd der ute til den som vil dyrke ulike grønnsaker sammen. Mange sorter påstås å trives godt i hverandres selskap, andre ikke. Du kan finne lister over ditt og datt, og det er lett å oppfatte dem som vedtatte sannheter. Men er de det?

For noen år siden diskuterte jeg samplanting med den erfarne hage-eksperten Börje Remstam, som også er aktiv i den svenske foreningen FOBO (Foreningen for organisk biologisk dyrking). Han understreket at de fleste forslagene man finner om grønnsaker som passer sammen, er basert på personlige erfaringer. Det finnes ikke så mye som er hugget i stein. Noen synes at én kombinasjon har fungert bra, andre har erfart at en annen kombinasjon har vært en god løsning hos dem. Det finnes ingen sannheter. Hver enkelt må prøve seg frem og finne sine egne favoritter. Det har gjort meg til en våghals i kjøkkenhagen. Nysgjerrigper.

Her vokser svartkålenhøyt og kålrot under. De lyse kålbladene er kålroten. Mellom plantene vokser sommerblomsten Duft-heliotrop.

Hvor bruker planten plass?

De fleste av mine samplantinger handler om å få plass til så mye som mulig. Jeg utnytter plassen maksimalt gjennom å kombinere grønnsaker som utfolder seg i ulike “vekstrom”. Prinsippene kan for eksempel være:

  • Høytvoksende sammen med lavtvoksende
  • Lubne planter sammen med vekster med lang stilk eller stamme
  • Planter med store rotsystemer sammen med de som har små røtter eller røtter som vokser rett nedover
  • Grønnsaker som bruker plass over jorden, sammen med grønnsaker som vokser under jorden
  • Rasktvoksende grønnsaker sammen med langsomme

Ett år fylte jeg 48 superkorte rader i et ti meter langt dypbed med ulike grønnsaker hvor jeg hele tiden brukte prinsippene over. Helt suverent!

I det ti meter lange dypbedet vokste alt fra rotselleri, mangold og tagetes til reddik, purre og salat sammen et år.

Noen favorittkombinasjoner

Eksempler på grønnsaker som fungerer fint å dyrke sammen på begrenset plass, er:

Mais + salat, lave brekkbønner, rødbeter, tomater, squash eller gresskar
Asparges + salat, rødbeter, persille eller brekkbønner
Potet + solsikker
Salat + purreløk, løk, gressløk
Tomat + gulrot, salat, basilikum, hageportulakk, New Zealandsk spinat

Jeg er nøye med å sjekke hvor høy planten blir til slutt når jeg velger grønnsaker jeg vil så. Det er viktig for å kunne kombinere grønnsaker og blomster som passer fint sammen.

Noen steder går jeg helt bananas i kombinasjonene og samplanter helt ellevilt. I drivhustunnelen har jeg akkurat nå et bed med: fem salatsorter, tre hodekåler (spisskål, savoykål og sommerkål), mainepe, broccoli og bladselleri. Bit for bit høster jeg av de ulike grønnsakene, slik at det andre får plass. Jeg klarer ikke se tomme vekstplasser, særlig ikke når de er så verdifulle som de i drivhuset.

Disse kombinasjonene unngår jeg

Jeg har også noen kombinasjoner som jeg har testet, og deretter unngått å dyrke sammen igjen. Interessant nok er det typisk kombinasjoner som mange steder løftes frem som gode, men som jeg synes fungerer dårlig av praktiske årsaker:

Potet og bodebønner. Jeg unngår å dyrke dem sammen fordi bondebønnene lett kveles av potetriset. De får for lite sollys når de er små, og det er vanskelig å stelle bønene på skikkelig vis når de får lus i toppene. Det går utover avlingene.

Kål og løk. Løken vokser dårlig under eller bak de store kålplantene og får ikke nok lys. Det gir dårlige avlinger.

Kål og tomat. Dette skal visstnok være en bra kombinasjon fordi tomaten skal skremme bort kålmøll og kålsommerfugl. Men hos meg har det aldri gjort noe utslag på angrepene, imidlertid har tomatene en tendens til å bli så store at kålen stryker med.

Gulrot og løk (annenhver rad). Løk elsker sol og varme. Hvis samplantingen blir for tett, utvikler ikke løken seg så bra. Den blir stående i skyggen av gulrotriset. Det fungerer bedre hvis man planter løken som en ramme rundt gulrotradene. Løk skal etter sigende holde gulrotfluene borte, men den effekten har jeg aldri sett.

Pastinakk og reddik. Mange anbefaler å så reddiker i pastinakkradene for lettere å kunne se hvor du har sådd pastinakkene. Reddikene vokser raskt, før pastinakkene trenger plassen. Men jeg vet ikke, det blir så få reddiker at avlingen liksom ikke er bryet verdt, synes jeg.

Hva med sommerblomstene?

Det finnes også en rekke tips til samplanting av grønnsaker og blomster for å holde skadedyr borte, kål og tagetes for eksempel. Jeg synes egentlig ikke at noen av dem har fungert særlig bra. Angrepene blir ofte store likevel, så jeg må frem med nett og ulike typer “fysisk” beskyttelse uansett. Dessuten er de fleste samplantingsblomster oransje eller gule, slik at fargeskalaen i kjøkkenhagen blir veldig ensidig. Jeg dyrker i stedet blomster i kjøkkenhagen bare som gledesspredere!

Kanskje den fineste samplantingen jeg har gjort noen gang – persille under aspargesen sammen med sju ulike sorter sommerblomster som ga farge til bedet fra tidlig på sommeren til sent på høsten.

Tilpasningsdyktige grønnsaker

Noen grønnsaker kan skvises inn overalt. De har ingen egen plass i vekstskiftet hos meg, men settes hvor som helst hvor det blir plass til dem og jeg synes de blir fine. Jeg elsker å kjenne meg fri til å plassere grønnsaker der jeg vil ha dem, det gjør det mye morsommere å dyrke!

Grønnsaker som er enkle å fylle ledige plasser i kjøkkenhagen med er: salat, hageportulakk, New Zealandsk spinat, beter (gule, røde, hvite), basilikum, dill, gule erter (til erteskudd), brekkbønner og ulike gresskar som kan slynge seg innimellom høye planter i bedene. jeg har alltid et batteri av småplanter klare til å settes ut der de måtte trengs.

Samplanting er lek med farge og form i kjøkkenhagen – det er gøy! Det gjelder å våge å plante tett-i-tett og eksperimentere med kombinasjoner av ulike bladverk, blomster og funksjoner. Lykke til!

/Sara Bäckmo

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *