En hel pallekarm med nysådd spinat. Jeg kaller den for spinatbomben min og håper på storavling i april.

Nå har jeg sendt in manuset til min nye bok om Vinterdyrking! Det kjennes fortsatt utrolig at det blir en tredje bok om kjøkkenhagen min, Skillnadens Trädgård, men det blir det altså. Dette er nok den av de tre bøkene som jeg håper at vil nå ut til flest mulig, helt enkelt fordi jeg tror at den virkelig kan gjøre forskjell for mange som dyrker selv.

Da jeg begynte å dyrke egne grønnsaker, var det ikke så uttalt og opplagt at jeg skulle dyrke året rundt. Men jeg forsto ganske raskt at jeg kom til å ville utnytte en større del av året enn vi tradisjonelt gjør i hagene våre. I fem–seks år nå har jeg eksperimentert med å forlenge sesongene på ulike måter og skapt meg rutiner for å kunne dyrke både tidlig og sent.

Rødkål høstet i februar. Denne lekre kålen spiste vi av helt til første uken i mars.

"Når man dyrker i den kalde årstiden, er det før eller siden uvilkårlig for sent. Om visse oppgaver ikke løses til bestemte tidspunkter, blir det ingenting. Sånn sett er det annerledes og unikt å dyrke på vinteren i forhold til andre årstider. Det kan nok være frustrerende i starten, men etter en stund går også dette på rutinen. Jeg har lært meg hvilke grønnsaker som funker, omtrent når de kan sås, hvor de kan vokse og hvilke grønnsaker familien vår har mest glede av i matlagingen."

En kjempefin purreløk rett fra kjøkkenhagen midt på vinteren.

Vanskelig bok å skrive
Når jeg dyrker og høster inn grønnsaker på vinteren, kjennes det så naturlig og enkelt å gjøre det. Det absolutt vanskeligste med å skrive boken har vært å formidle dette, og gjøre det på en måte som kjennes troverdig. Av og til har jeg spurt meg selv: "Hvem i all verden kommer til å tro på det her??" Men etter en formiddags skrivejobb har jeg så spist lunsj med nyplukkede grønnsaker i februar og forsøkt å riste av meg tvilen. Jeg håper at mange får lyst til å lese boken og deretter kaste seg over sine egne vekstplasser for vinteren.

"Jeg har ingen nøyaktig plan for når jeg skal så, plante eller gjøre andre gjøremål, uansett årstid. Derimot har jeg en slags mental kjøreplan. Jeg har lært meg omtrent når saker og ting må gjøres. Det er litt svevende, helt enkelt fordi skjemaer og detaljerte beskrivelser av hva som må gjøres, gjør meg stresset og irritert over det jeg ikke rekker. I stedet forsøker jeg å være fleksibel og la rytmen i hverdagen og kjøkkenhagen styre hva som blir gjort og ikke. Det funker overraskende bra. Det er ikke alle år jeg rekker å gjøre akkurat det jeg vil, men jeg tenker at det også er en styrke å våge å slippe enkelte gjøremål før de blir en byrde"

Allerede tidlig i arbeidet med boken sa jeg at jeg ville at den skulle inneholde mange bilder. Jeg tror det er viktig å vise i bilder hvordan vinterdyrket mat ser ut, og hvordan selve vekstplassene ser ut på denne tiden av året. Det vanlige er jo tross alt å stenge hagen for vinteren. Men lek litt med tanken; hva skjer om vi snur på det? Tenk om alle som har hage og interesse for å dyrke selv bunkrer opp med massevis av  kuldeherdige grønnsaker og lever det gode hageliv – på vinteren! Jeg har et sterkt ønske om å kunne bidra til det.

Denne persillen gravde jeg opp i fjor høst og plantet i drivhustunnelen. Nå vokser nye blader opp pog gir en fin våravling.

"Så hvordan gjør man det? Bare regn med at de fleste hager har forutsetningene som skal til for å kunne dyrke på vinteren i en eller annen form. Din også. Gå ut og se. Se hvor lyset faller, hvor det samles opp vann, og hvordan vindene blåser. Så kan du begynne å jobbe. Det enkleste er å bygge vekstplassene basert på de du allerede har. Forbedre dem, forfine dem."

Det er superteamet bak de tidligere bøkene som jobber videre også med boken om vinterdyrking. Suverene Maria Fors Östberg (Maria har tatt alle bildene i dette innlegget) har jo fulgt kjøkkenhagen med kameraet i mange år, og hun har tatt alle bildene også til denne boken. Maria Ramdén og gjengen på vårt favorittforlag Roos & Tegnér tar over når både manus og bilder er levert inn, og sammen med formgiver Kristin Lidström gjør de boken til en snirklete karamell som snart skal få plass sammen med de andre bøkene om Skillnadens i bokhyllen.

Hvis alt går etter planen, slipes boken i slutten av august. Og vi har akkurat fått avklart at det blir slippefest på fine Gunnebo slott i Göteborg 8. september. Ta turen om du kan!

/Sara Bäckmo