Her vokser en tjuv, en ny liten tomatkvist, ut mellom to opprinnelige stilker. Vri eller klipp den bort.

Tomatplanter kan bli utrolig kraftige. De tar stor plass, og i verste fall skygger det store bladverket for tomatene, slik at de ikke får sol nok til å modne.

Jeg har dyrket de fleste tomatene mine ute gjennom mange år, og her er jeg ekstra påpasselig med å holde bladverket nede for å få skikkelige tomatavlinger. Først og fremst gjelder det ranketomater, som vokser oppover og blir høye, ikke busktomater. På friland er det litt kaldere enn i drivhus, og sesongen er kortere, derfor sørger jeg for at tomatene får mest mulig lys og energi til å modne.

Mange har hørt om at tomater må tjuves: du må ta tjuvene! Det er viktig for at planten skal legge all energien på at hovedstammen skal vokse og utvikle tomater, i stedet for at mengder av sideskudd vokser frem.

“Tomat-tjuver” er lette å ta. Mellom stammen og bladene vokser det frem en liten ny kvist, et skudd. Det må du fjerne. Jeg pleier å bare knipe dem av med fingrene, men du kan også klippe. Det er lurt å ta tjuvene mens de ennå er ganske små, da er de lettest å identifisere. Hvis du lar dem vokse seg store, er det lett å forveksle dem med hovedstammen og klippe feil stilk.

Noen lar det vokse frem et par ekstra skudd, i tillegg til hovedstammen. Jeg har forsøkt det også, og det funker fint; men planten blir mer omfangsrik og vanskeligere å holde styr på.

Større tjuver kan brukes som stiklinger og gir altså nye planter som gjerne gir ganske tidlige tomater. Frem til mai eller første uken i juni pleier det å gå fint å ta stiklinger, senere blir det for sent – da rekker ikke de nye plantene å utvikle modne frukter i løpet av sesongen.

Her klipper jeg bort omtrent halvparten av et stort tomatblad. Da blir ikke bladverket så kraftig og tomatplantene blir lettere å samplante med for eksempel mais.

Å redusere mengden blader på tomatplantene er rett og slett et lurt triks for å få modningen til å gå raskere. På friland tynner jeg tomatplantene ganske friskt. Når bladverket er tynnere, når solen bedre inn til tomatene, som modner raskere. Dessuten legger planten energi på å utvikle tomater i stedet for å gro blader.

I første omgang klipper jeg bort alle blad opp til den første tomatklasen på hovedstammen. Etterhvert som planten vokser, klipper jeg bort flere og flere blader, slik så lite grønt som mulig dekker tomatene. Men jeg passer på at det står igjen en frodig og tett topp på tomatplanten, slik at den fortsetter å vokse.

Noen tomatsorter har ekstremt kraftig bladverk, og det er ikke uvanlig at de utvikler nye skudd fra tomatklasene, som kan vokse frem og bli helt egne grener som vil blomstre og leve sitt eget tomatliv. Her er jeg tøff mot plantene, og det må jeg være om jeg vil ha skikkelige avlinger på friland. Jeg kapper bladene friskt gjennom å klippe bort omtrent halvparten av hvert blad. Alle “ekstrakvister” og klaser, klipper jeg også bort.

En ny kvist skyter frem fra en klase tomater. Den klipper jeg bort.

Når tomatplantene har vokst seg høye i løpet av sommeren, står de ofte med en del klaser grønne tomater som ikke ser ut til å kunne rekke å modne. Da kapper jeg toppen av tomatplantene. På den måten tvinger jeg planten til å legge energien sin på å modne tomater i stedet for å vokse oppover.

Jeg dyrker en del tomater i bøtter uten bunn, for å rasjonere på vann og næring på friland. Plantene vokser fint og utvikler blader og tjuver.

Her har jeg klipt bort tjuver og blader. Nye skudd og blader vokser frem raskt, så det gjelder å gå igjennom plantene ofte.

Etter en sommer med tjuving, kapping og topping ser kanskje ikke plantene så festlige ut mot slutten av sesongen. Men det bryr jeg meg ikke om. Jeg vil ha tomater! Så mange som mulig, og helst uten tørråte-angrep og meldugg på bladene. Det er nemlig også et poeng med å kappe bort bladverket på plantene: det blir færre blader som kan angripes.

Lykke til med årets tomater!

/Sara Bäckmo