[Utdrag fra boken Bokashi. Kjøkkenkompost for alle. Boken lanseres i april 2017. Utdraget er gjengitt med tillatelse fra forlaget.]

En vårdag sto jeg i hagen med tre unger og skulle vende den kombinerte hage- og matavfallskomposten vår. Alt så bra ut, og det var lett å se at den nederste delen av komposthaugen var blitt til veldig fin jord. Så plutselig ble alt kaos da en flokk nakne små musunger kom pilende ut av et hull i komposten. Jeg var helt uforberedt og ble stående og se på hvordan barna jaget musungene rundt i  hagen, med diverse hoggeredskaper i hendene. Der og da bestemte jeg meg for at det var dags for en ny type kompost.

Jeg hadde valget mellom en lukket varmkompost og en slags japansk innendørskompost som i prinsippet gikk ut på å melkesyrefermentere matavfallet og deretter grave det ned i jorden. Ettersom jeg er nysgjerrig av natur, gikk jeg for det siste alternativet, selv om jeg var veldig skeptisk. Det virket rett og slett for godt til å være sant.

Tre uker etter at jeg hadde gravd ned min første bøtte med bokashikompost i hagen, rotet jeg litt rundt i jorden for å se hva som var igjen av familiens matrester. Alt jeg fant var noen eggeskall, og jeg husker at jeg lo høyt da det gikk opp for meg hvor enkelt kompostarbeidet skulle bli fra nå av.

Jeg dyrker en stor kjøkkenhage som gir mat til en familie på seks personer gjennom nesten hele året. Vi produserer minst fem liter matavfall hver dag; det gir nesten 2000 liter kompost på et år. To kubikkmeter tung kompost. Kombinert med like mye hageavfall blir det nesten fire kubikkmeter til sammen. Før hadde jeg en hel perlerad av kompostbinger i hagen med kombinert matavfall- og hagekompost. Alle måtte vendes to ganger i året og jeg elsket å jobbe med de store haugene og se dem bli omdannet til jord. Men tiden er knapp når hverdagene fylles av en stor familie, mye husarbeid og jobb – i tillegg til hagen. Alt som kan spare inn litt tid er interessant.

Med den nye måten å kompostere på kunne jeg rydde bort hele det store kompostsystemet i hagen innen et år var gått.

[…]

Jeg får mange spørsmål om hvordan jeg komposterer i hagen min. De fleste synes det er veldig rart at jeg ikke har en vanlig hagekompost – det er jo nesten vedtatt ved lov at alle hager skal ha en komposthaug. Men etterhvert er det nå flere og flere som ser verdien av å slippe arbeidet med komposten. Selv om det er moro å følge omdanningsprosessen, vende den fine jorden og la seg forundre over naturens fantastiske gang, er det en tung og tidkrevende jobb. Ikke alle har krefter til det rent fysisk. For min del er det vanskelig å finne motivasjon til å bruke all den tiden når jeg dyrker en stor kjøkkenhage samtidig som jeg har mange barn, jobb og ønsker å leve det fine familielivet som jeg er så glad i. Og faktisk er det minst like moro å se komposten bli til jord – i jorden.

En vanlig innvending mot bokashikompost er at man må kjøpe produkter, som strø og bokashibøtter. Men det er egentlig bare strø, eller ingrediensene for å lage eget strø, du behøver å kjøpe. Det utgjør en veldig liten kostnad i sammenhengen, og den kostnaden må jo også veies opp mot tidsbesparelsen den innebærer. Av og til er det helt greit å kjøpe seg litt tid, synes jeg.

Forøvrig kan du kompostere matavfall med bokashi i en lang rekke ulike beholdere som ikke behøver å koste en krone. Det finnes svært mange kreative muligheter; du kan være langt mer kreativ enn med en tradisjonell varmkompost. Det er små mengder som skal håndteres om gangen, og materialet brytes ned raskt; det gjør at du kan tilpasse komposteringen til stedet du dyrker på, nærmest ubegrenset. Denne måten å kompostere på er rett og slett utrolig anvendelig.