31. mars 2017

Spørsmål og svar i mars

I mars har mange av spørsmålene til bloggen og sarabackmo.no på Facebook handlet om bondebønner, om bokashikompost og om når ulike frø bør i jorden. Svar kommer her!

Etter vinterens famlende innledning på sesongen, kommer mars som en riktig gledesspreder! Mot slutten av vinteren blir jeg alltid litt urolig og lurer på om jeg virkelig kommer til å rekke alt. Kommer det til å bli noe av? Tenk om alt mislykkes!


Men så går det noen uker, og etter bare non få dager med vårvarme og en liten, sovende baby på ryggen har jeg fått unna akkurat det som skal til for å føle at jeg har kontroll. Bit for bit fylles kjøkkenhagen med sånt som skal bli mat til familien om noen uker. Det kjennes så bra!

Bit for bit kommer kjøkkenhagen i orden. Under fiberduken lokker jeg frem asparges, som forhåpentligvis blir spiseklar en uke eller to tidligere på denne måten.

Akkurat nå holder jeg på å så rotgrønnsaker på friland. Men de første sukkerertene bør også i jorden nå, og en stooor pose med favorittbondebønnen “Witkiem” ligger og venter på meg. Den gir alltid fantastiske avlinger i kjøkkenhagen min. Jeg sår den tidlig – i pluggbrett i drivhuset, og på friland.

Mange av spørsmålene jeg har fått inn denne måneden handler nettopp om bondebønner. Og så handler en del om bokashikompost og om når det er på tide å få saker og ting i jorden. Håper du finner noen nyttige svar nedenfor!

Takk for at du leser bloggen min!

Årets aller tidligste spiseklare grønnsaker er overvintret bladgrønt fra drivhustunnelen: mest salat og spinat, men også noe mikroblad av reddiker.

Spørsmål og svar

– Angående bokashi-kompost: Legger du appelsinskall, avocadoskall og annet grønnsaksavfall som ikke er økologisk dyrket i bokashien? Det kan jo være brukt ganske mye sprøytemidler på slike grønnsaker?
Takk – dette spørsmålet dukker opp ganske ofte. Grønnsaker som ikke er økologiske, er tross alt godkjente næringsmidler. Det er mat. Vi spiser den. Jeg foretrekker økologiske alternativer, og vi spiser i prinsippet bare økologisk frukt og grønt, men jeg har ingen problemer med å kompostere mat som ikke er økologisk. Jeg stoler på at jorden og alle mikroorganismene som lever der, sørger for en god mix. Og om grønnsakene er godkjent som menneskeføde, er de bra nok for jorden min.


– Hva er det du dyrker rett i bokashi-komposten?
Alt! Jeg har ennå ikke støtt på en eneste grønnsak som ikke trives i bokashi-kompost. Når jeg fyller fermentert bokashi i store krukker og kar for eksempel i drivhustunnelen min gjennom vinteren, synes jeg det passer fint å dyrke rasktvoksende bladgrønnsaker i disse krukkene og plantekarene på våren. Disse grønnsakene kan jeg høste tidlig, før jeg setter ut mer varmekrevende grønnsaker i de samme karene. Det samme gjør jeg ofte i grønnsaksbedene i drivhustunnelen og på friland. Særlig synes jeg at vintergulrøtter blir kjempefine når de vokser i bokashijord, så jeg forsøker alltid å ha noen bokashibøte rå grave ned der hvor jeg skal så vintergulrot på våren.

– Blir mus tiltrukket av bokashi?
Her hvor jeg bor har vi mus uansett om vi har bokashi-kompost eller ikke, både i huset og hagen. Jeg kan ikke akkurat si om musene blir spesielt tiltrukket av bokashien. Et bra tiltak for å beskytte bokashi-komposten mot større dyr, er å dekke til nylig nedgravd bokashi med en kompostrist. Mus kan man ikke beskytte seg mot på samme måte, men jeg setter eventuelt ut feller dersom jeg mistenker at en musefamilie har bosatt seg et sted. Hos oss er det vel egentlig hunden som utgjør den største faren for nylig nedgravd bokashi.

Jeg sår ny asparges i pluggbrett med 150 celler. Det finnes også lilla aspargessorter, de er både gode og vakre.

– Hvor kjøper du pluggbrettene dine, Sara?
Pluggbrett er virkelig en fin investering! På hagesentrene er utvalget ofte ganske dårlig, så jeg foretrekker å bestille på nett. Det finnes flere gode leverandører. De pluggbrettene jeg bruker, har jeg for det meste bestilt på Lindbloms (lindbloms.se). Husk å bestille det som heter “uttryckare” også. Det er et brett med pigger som gjør det veldig enkelt å få ut alle småplantene av cellene sine.

– Jeg ser du sår vintergulrøtter i mars, når høster du disse?
Jeg venter så lenge jeg kan! Selv om vintergulrøttene gjerne er spiseklare i oktober. Ofte har vi sommergulrøtter vi kan spise til langt ut i november/desember.

– Er det helt OK å bruke avispapir i dyrkingen? Finnes det ikke miljøgifter i avispapir?
Her må nok hver enkelt avgjøre for sin egen del. Det blir sagt at avispapir i dag ikke inneholder stoffer som er farlige for mennesker eller naturen. Men det finnes sikkert også noen som er uenige i det. Jeg bruker avispapir når jeg vil kvele ugress, og i bokashibøttene for å ta opp fuktighet, og jeg er ikke urolig. Den fine samlingen av mikroorganismer i jorden sørger for god balanse, tenker jeg. Den svenske bloggen Skogsträdgården har et fint innlegg om aviser.


– Jeg bor på gård med ku og sau, kan ku- og sauemøkk brukes i varmbenk, like gjerne som hestemøkk?
Ja, det går bra. Det kan være litt ulikt hvor fort de ulike gjødseltypene “brenner” og altså avgir varme i benken. Sørg for å blande inn ekstra halm hvis materialet inneholder mye gjødsel.

– Er bondebønner det samme som brekkbønner?
Nei, det er veldig stor forskjell, faktisk. For det første er bondebønner egentlig ikke bønner i det hele tatt; de tilhører gruppen ertevekster. Bondebønner dyrker man for å høste de store, fine bønnene som ligger inni belgene, mens på brekkbønner spiser man hele den lange, smale belgen. Ikke bare de små, små bønnene inni. Men både bondebønner og brekkbønner kan gjerne spises lettkokt med det samme når du har høstet dem, eller du kan velge å fryse dem. Jeg pleier å forvelle bønnene før jeg fryser dem: jeg koker bønnene noen minutter i lettsaltet vann før de avkjøles og fryses.

– Hvor kjøper du frø til bondebønner
Jeg kjøper alle frøene mine på nettet, for det meste fra svenske frøbutikker. Lindbloms frø, Impecta og Runåbergs fröer har bra utvalg og gode frø. Som privatperson kan du bestille inntil 50 frøposer til eget bruk til Norge. Norske solhatt.no selger økologiske frø på nett. Men det finnes også mange spennende sorter i nettbutikker utenfor Norden.

– Bør setteløk settes i potter inne, eller skal jeg vente med å plante dem til de kan gå direkte i jorden?
Det kommer helt an på når du ønsker å høste. Vil du gjerne ha spiseklar løk tidlig, kan det være en idé å la noen setteløk for-gro på jord i noen uker før du setter dem i jorden ute. Men pass på så de ikke står for varmt, da blir den fort strantete og vokser ikke like bra når den kommer ut siden. Det går like bra å sette løken rett i jorden ute. Men sørg for at jorden er blitt skikkelig varm først. Hvis jorden er kald og det kommer frost, kan løken tro at det har blitt vinter, da vil den gå i blomst når den begynner å vokse.

/Sara Bäckmo

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *