Spørsmål og svar i februar

Erteskudd, varmbenker og vintersådd – i plastkasse og rett i frossen jord – er noe av det jeg har skrevet om i februar. Nå går måneden mot slutten og det er tid for å samle opp og svare på noen av spørsmålene jeg har fått.

Tusen takk for den fine mottakelsen bloggen Saras kjøkkenhage/sarabackmo.no har fått i Norge! Det har virkelig vært en kanonstart og jeg håper innleggene du har lest har gitt inspirasjon og idéer til nye prosjekter i kjøkkenhagen.

Les også:
Min varmbenk av pallekarmer
Når varmbenken ikke blir varm
Store kar med erteskudd
Vinterså grønnsaker i plastkasse ute
Vintersådd i kald og frossen jord

Min vinterhage

Joda, jeg har rukket en hel del i februar, selv om jeg synes alt ser ganske trist ut når jeg kikker ut av vinduet på denne tiden av året. I drivhustunnelen har jeg bygd to varmbenker, og alle bedene i den 25 kvadratmeter store tunnelen er sådd. Bortsett fra en liten flekk hvor jeg skal plante ut bønner i mars. Jeg har også vannet for første gang i år, gjødslet bedene med tissevann, og jeg lufter ut fuktighet daglig og nyter av alt livet som er på gang.

På friland har jeg forberedt noen bed hvor jeg skal så blant annet sommergulrot og bladgrønnsaker tidlig. Månedens største overraskelse møtte meg da jeg ved en tilfeldighet kom til å bøye eg ned akkurat på riktig sted og oppdaget at den vintersådde spinaten allerede har begynt å spire! Fire meter bredsådd spinat venter.

Den største utfordringen denne vinteren og våren er å gjøre lille Loa vant til å være med i kjøkkenhagen. Han er vårt fjerde barn og det klart mest aktive. Ti måneder er han nå. Jeg trener ham i å henge i sele på ryggen og å sovne i vogn. Det krever litt øvelse for han er bortskjemt med å bli båret omkring. Da blir det korte arbeidsøkter, men det er kjempetrivelig å være ute sammen med barna i hagen. Jeg nyter!

Spørsmål og svar

Mye av det jeg driver med i kjøkkenhagen går i mot tradisjonelle måter å dyrke grønnsaker på. Jeg strekker og drar i grensene får når og hvordan man «bør» så. Alt for å få en lang sesong og mye egendyrket mat å spise.

Dagens første leserspørsmål handler om å dyrke grønnsaker på vinteren, og kom som en kommentar til innlegget om hvordan jeg sår grønnsaker i plastkasser utendørs i kulda.

Hege: Står plastkassene med nysådde frø ute i mange minusgrader?

Ja! Det høres jo vilt ut. Men frø som sås i kald jord på vinteren, kommer først til å spire når de selv avgjør at temperaturen er passe. Frøene er liksom programmert til å vite når det er dags, og de er mye bedre til å analysere situasjonen enn jeg er. Det finurlige er at når plantene vel har grodd, er de forberedt og vant til klimaet de står i. De blir ekstremt herdige. Det er så heftig!

Jeg kan ikke huske at en eneste av vintersåddene mine gjennom årene har blitt ødelagt av kulde (imidlertid har en del av dem tørket ut og strøket med av en rekke andre årsaker). Vintersåddene i plastkasse står utendørs hele tiden, også etter at jeg har pottet om plantene. Se gjerne videoklippet under (svensk tale) hvor jeg viser hvordan jeg oppbevarer småplanter utendørs:

Neste spørsmål kom etter at jeg hadde postet et innlegg om de store bakkene med erteskudd jeg dyrker i vinduskarmene mine:

Mimi Irene: Men spiser du erteskuddene? Hvordan da?

Erteskudd er et supert tilskudd på tider av året da det ikke finnes så mye annet ferskt å høste fra hagen. Jeg dyrker dem tidlig om våren, på høsten og vinteren, både inne og ute. Vi bruker dem aller mest på brødskivene: Når skuddene er blitt omkring 10cm lange, klipper vi av store never og bruker dem i stedet for kjøpeagurk på vinteren. Mye bedre! Også i salater har vi erteskudd, og som topping på omeletter og andre matretter. I august 2017 kommer min neste bok Skillnadens mat på svensk; der blir det mange flere forslag til hvordan erteskudd og alle de andre grønnsakene jeg dyrker i kjøkkenhagen kan brukes i maten.

I februar har jeg bygd to varmbenker i en av  drivhustunnelene mine. Jeg brukte hestemøkk blandet med halm i benkene. Det neste spørsmålet handler om det:

Torill: Går det bra å bruke høy i stedet for halm i en varmbenk? Jeg har ikke tilgang på halm

Det kan være vanskelig å få tak i halm mange steder. Da er det bra å vite at det finnes alternativ! Det går fint an å bruke høy i varmbenken, eller løv. Fordelen med halm er at det er et luftig materiale, mens høy og løv pakkes sammen mye tettere. Bygger du varmbenk med slike materialer er det viktig at du ikke pakker materialet for hardt. Det må være litt luft innimellom lagene for at nedbrytningen av materialet – og varmeutviklingen skal komme i gang.

Mange som dyrker purre, topper plantene for å utvikle sterke rotsystemer, dette viste jeg i et videoklipp på Facebook i februar. Følg meg gjerne på Facebook!

Caroline: Hvordan skal purre-sådden oppbevares innendørs? Lyst eller mørkt? Romstemperatur eller svalt?

Det er veldig få plantefrø som helst vil gro i mørke (markjordbær er et eksempel på en plante som ikke vil gro hvis frøene utsettes for lys), så gjør med purresådden som med de fleste andre: dekk frøene med litt jord og vann dem. Det går fint å forkultivere purre i vanlig romstemperatur, selv om de (som mange andre småplanter) trives best i et litt svalere miljø, omkring 15 grader. De aller tidligste såddene trenger ekstra lys i de mørkeste vintermånedene, så det er bra å ha litt vekstbelysning. Husk at purreløk som forkultiveres tidlig må pottes om, og det kan kreve ganske mye plass. Purreplantene må stå lyst etter at de er pottet om også.

Nå nærmer det seg mars. Jeg lengter sånn! Mars er den første måneden i året da vi høster egendyrkede grønnsaker «på ordentlig». Da begynner planter vi har overvintret å gi bra med mat. Det jeg lengter aller mest etter er å sette tennene i fersk asparges fra kjøkkenhagen. Men det er ennå en stund til. Hva lengter du aller mest etter på denne tinde av året?

/Sara Bäckmo

2 replies
  1. Line Espeland
    Line Espeland says:

    Hei! Så mange morsomme tips! Jeg hadde kjøkkenskuffen full av tørre linser og erter, noen av posene var sikkert ti år gamle. Rett i jord med dem, og de spiret etter noen dager. Gamle frøposer med salat og annet har også fått nytt liv. Jeg fikk et stort og fin drivhus i fjor høst, og i dag begynte jeg å så der også, uten varme. Hadde nok ikke tenkt at det var mulig om jeg ikke hadde lest tipsene dine 🙂 Kjempegøy! Og så fantastisk å ha eget grønt til og med i vinterhalvåret!

    Svar

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.