For noen år siden hadde vi en glad ettåring som elsket vann. Og en hage, som også elsket vann. Jeg samlet regnvann i tønner, og der hentet barna vann til sine ulike prosjekter.

En sommerdag lekte barna ved en av de store vanntønnene, den var helt full og sto støtt. Jeg var der sammen med dem og holdt øye med dem. Men så måtte jeg inn for å ordne noe. Det skulle bare ta et øyeblikk og jeg var i kjøkkenet, noen meter fra tønna. Jeg skulle nok holde øye med dem fortsatt. Dessuten var de større barna også ute.

Da jeg var kommet inn, hørte jeg et brøl fra soverommet ved siden av kjøkkenet og så mannen min komme styrtende ut av rommet og videre ut i hagen. Han hadde sovet middag, våknet og satt seg opp – akkurat i tide til å se ettåringen falle med hodet først ned i den fulle vanntønna. Han fikk henne opp med det samme, og ingen skade skjedde.

Jeg ble svimmel og kvalm, og jeg tror ikke vi har snakket om episoden siden. Det behøves ikke. Vi trenger ikke si mer.

Dette er det absolutt verste jeg har opplevd som forelder. Jeg begynner å gråte hver gang jeg tenker på det og kan ikke forbanne meg selv nok å ha vært så utrolig dum. Du vet hvor lett det er å tenke slik: det er bare for et øyeblikk, jeg hører om hun faller, de store barna er jo der, tønna velter om det skjer noe og så videre. Men ulykken skjer på et tiendedels sekund, og det er mitt ansvar å sørge for at så mange fallgruver som mulig er ryddet av veien. Det kunne ha gått galt denne gangen, og det er så uutholdelig å tenke på det!

Vi samler regnvann i det gamle plastbadekaret. Når det har regnet, tømmer jeg vann over i en tønne med lokk, slik at det ikke blir stående farlig mye vann i karet.

Nå har vi en ny ettåring i familien – som elsker vann. Og alle mine vanntønner er forseglet med lokk! Sett lokk på tønnene dine. Lær av min feil, og vær mer forsiktig enn du tror er nødvendig. Vannkannene står uten lokk, og det lille plastbadekaret; men jeg er nøye med å tømme ut regnvann av badekaret slik at det alltid er så lite vann der at det er trygt for Loa å leke med det.

Forøvrig er jeg veldig sjenerøs med å la ungene leke med vann – det er jo det morsomste som finnes! Jeg fyller gjerne skål etter skål med vann som Loa kan legge treflis eller epleskrotter i, eller sette seg i eller helle over seg. Alt er like moro, og jeg tørker gjerne klær for harde livet. Bare jeg slipper å plukke opp et barn som har falt i en vanntønne.

Sett lokk på alle tønner og større baljer som du samler regnvann i!

/Sara Bäckmo