Fem grønnsaker styrer vekstskiftet

Å dyrke med vekstskifte gir god rytme i kjøkkenhagen. For meg er det en støtte, en ramme for dyrkingen. Når rammen er satt, fyller jeg på med forskjellig annet fra paletten og maler videre med nye grønnsaker i kjøkkenhagen. 

Et vekstskifte handler om å rotere vekstplassene for ulike grønnsaker i kjøkkenhagen, slik at ikke den samme grønnsaken vokser på samme sted i kjøkkenhagen år etter år. Noen grønnsaker er det ikke så nøye med, men andre kan gi sykdommer og problemer i jorden hvis du dyrker dem på samme sted flere år etter hverandre: sporer og bakterier som tiltrekkes av en bestemt grønnsak, kan få feste i jorden og bli veldig vanskelig å få bukt med. Derfor passer jeg godt på å bytte plass for grønnsakene i kjøkkenhagen min – i alle fall for fem av dem.

Vekstskifte og jorddekke

Mange lar plantenes næringsbehov styre vekstskiftet: grønnsaker som trenger mye næring, vokser sammen, mens de som krever noe mindre næring, plasseres sammen i et annet bed osv. Jeg gjør det ikke helt slik. Jeg dyrker med jorddekke i kjøkkenhagen min. Et tykt jorddekke av organisk materiale utgjør en vesentlig del av gjødslingen av alle grønnsaksvekstene mine. Det gjør at grunngjødslingen i hele kjøkkenhagen er ganske lik for alle vekstene, enten de er typisk næringskrevende eller ikke. Unntaket er kålen. Der hvor jeg skal dyrke kål neste år, pøser jeg på med næring i jorden høsten i forveien for å skape virkelig næringsrike vekstplasser for den krevende kålen. Resten av kjøkkenhagen justerer jeg i løpet av vekstsesongen, gjennom å dekke med mer eller mindre næringsrikt materiale.

Vekstskiftet mitt

Jeg lar fem grønnsaker styre vekstskiftet i kjøkkehagen min. Det er fire grønnsaker som er kjent for å kunne tiltrekke seg bakteriesmitte og gjenstridige skadedyr til jorden, pluss en plantefamilie som er kjent for det stikk motsatte. Kålvekster, potet, gulrot og agurkvekster er jeg nøye med å finne nye vekstplasser til ettersom de kan påvirke jorden de vokser i, negativt. Belgvekster passer jeg på å rotere fordi de bidrar positivt til jorden ved å fange nitrogen fra luften og transportere det ned i jorden. Nitrogen er jo et viktig næringsstoff for plantevekst, så belgvekstene tilfører jorden næring bare ved å vokse i den.

Vekstskiftet i kjøkkenhagen min ser slik ut:

År 1: Belgvekster
År 2: Kålvekster
År 3: Potet
År 4: Gulrot

Ettersom jeg har en stor kjøkkenhage, og dessuten utvider hele tiden, har jeg mulighet til å løfte ut for eksempel potet av vekstskiftet dersom jeg ønsker det. I praksis skifter jeg altså de ulike områdene i kjøkkenhagen rundt litt, og har vel i praksis fem eller seks ulike områder som jeg bruker i vekstskiftet.

Her dyrker jeg poteter i et område hvor jeg senere skal ha stauder. Dermed blir potetene løftet ut av det faste vekstskiftet.

De øvrige grønnsakene

Så , hvor gjør jeg da av de andre grønnsakene jeg dyrker? Det er jo bare en brøkdel av dem som inngår i vekstskiftet over? Dessuten nevner jeg ikke agurkvekstene overhodet, enda jeg innledet med at jeg er nøye med å bytte vekstplass for disse også. Hva med dem?

Jeg har altså en stor kjøkkenhage på 450 kvadratmeter, det gir meg mye spillerom. Det er ganske liten risiko for at agurkvekster som gresskar, squash og agurk blir dyrket på akkurat samme plass ettersom jeg har så stor flate å fordele alt på. Ett år vil jeg ha en jungel i kjøkkenhagen og dyrker agurker klatrende omkring blant artisjokkene, et annet år bor de på bokashi-komposten osv. Derfor har jeg ikke noen fast avdeling i vekstskiftet avsatt til agurkvekstene.

Alle andre grønnsaker, som løk, salat, spinat, new zealandsk spinat, vintersalat, mais, tomater og annet havner rett og slett der det finnes nok godt gjødslet jord, eller i alle fall plass nok – eller der jeg synes de passer rent estetisk. Det gjør det både enklere og morsommere å ikke følge et slavsik vekstskifte for alle grønnsakene. Kombinasjonene blir nye hvert år og kjøkkenhagen endrer karakter.

Mangold har ingen fast plass i vekstskiftet mitt. Den står der jeg synes den gjør seg godt. Næring får den fra jorddekket, gjennom hele sesongen.

Rotselleri vokser i avdelingen for rotgrønnsaker og får også mye næringsrikt jorddekke hele sommeren. Løken har ikke noen fast plass, så den dyrker jeg der jeg tror den vil trives, og se fin ut.

Vekstskifte gir støtte og struktur

Når jeg følger et ganske strikt vekstskifte for noen av grønnsakene, kan jeg altså være mer kreativ med plasseringen av de øvrige. Det at jeg dyrker med jorddekke gjør også at jeg blir litt friere: jorden fylles jo på og spes ut med mengder av organisk materiale – som ikke kommer fra den vekstplassen det dekker. Det jeg har hørt  er at dette holder jorden frisk og faktisk kan gi mindre risiko for at den rammes av noe, dersom jeg skulle rote det til litt i planleggingen. Det er betryggende.

Jeg opplever vekstskiftet som en støtte. Det gir en grunnstruktur til dyrkingen, en ramme. Når rammen er lagt, med kål, potet, gulrøtter og belgvekster, fyller jeg på med alt det andre – der jeg helst vil ha det. Og det gjør jeg gjennom hele sesongen i og med at jeg seriedyrker, og sår og høster flere grønnsaker flere ganger på de samme vekstplassene i løpet av året. Når jeg bare konsentrerer meg om de fire hovedgrønnsakene i vekstskiftet mitt, er jeg helt rolig selv om jeg ikke har noen klar plan for plasseringen av de aller fleste grønnsakene i kjøkkenhagen.

Et fast vekstskifte på fire typer grønnsaker (og litt kontroll også på en femte type – agurkvekstene) gjør at jeg kan leke med farger og former i kjøkkenhagen forøvrig, og plante ut for eksempel rød salat der hvor jeg synes den blir fin.

Lykke til med planleggingen i kjøkkenhagen!

/ Sara Bäckmo

15. April 2020

2 responses to “Fem grønnsaker styrer vekstskiftet”

  1. Benni says:

    Jeg skifter også vektplasser på bestemte grønsaķer.
    Jeg inkluderer også løk. http://Www.agropub.no anbefaler ikke å dyrke løk på samme plass før om 4-5 år, inkludert hvitløk.
    Løkfluen kan overleve i jorden i 1-3 år som innkapslet puppe, samt at løkskimmel og sopp også kan bli værende i jorden.
    Unntaket er purreløk.
    Jeg har ikke lest at agurkvekster/squash/gresskar skal inngå i vekstskifte. Hva er cluet med sykdommer på disse vekstene?

    • sarabackmo says:

      Takk for spørsmål! Det kommer inn en del spørsmål om dette med vekstskifte – jeg satser på å skrive litt mer utfyllende om dette når jeg oppsummerer alle spørsmål i en FAQ-artikkel for aprilmåned. /sarabackmo.no

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *